Michael Tetzschner (H) etterlyser tiltak for å stoppe vold og trusler i Oslo–skolen

Etter å ha lest om Clemens Saers-saken i media, bestemte stortingsrepresentant Michael Tetzschner (H) seg for å ta saken opp i Stortinget. Det skjer i en interpellasjonsdebatt i dag, den 21. januar.

Lektor Clemens Saers ble i 2014 angrepet av en voldelig elev, mens han underviste klassen sin på Oslo Handelsgymnasium. I ettertid gikk Saers til rettssak mot Oslo kommune og krevde oppreisning. Men Saers fikk verken oppreisning fra kommunen eller en unnskyldning fra sin arbeidsgiver.

Derimot fikk han lagmannsrettens medhold i at taushetsplikt ikke er til hinder for at skoleledelsen kan advare personalet på skolen mot en voldelig elev. Og det er nettopp skoleledelsens og arbeidsgivers måte å takle voldsepisoden på i etterkant som har opprørt Høyre–politikeren.

Utdanning møter Tetzschner noen dager før han skal ta opp vold og trusler i Osloskolen som sak i Stortinget. Han sier at behandlingen Saers har fått av arbeidsgiver berører ham sterkt.

– Jeg har fulgt med på Saers–saken gjennom mediene. Men som stortingsrepresentant har jeg latt domstolene få arbeide i fred. I etterkant bestemte jeg meg for å gå igjennom dokumentene i saken. Det har jeg gjort, og i tillegg inviterte jeg Saers på en kaffekopp, sier Tetzschner og legger til:

– Jeg må innrømme at jeg ble nysgjerrig på ham som person. Hva drev ham til å føre saken sin videre helt opp til Høyesterett for egen regning? Er dette en kverulant og en vriompeis? Men etter både å ha gjennomgått dokumentene i saken og møtt Saers flere ganger, kom jeg fram til at det er han ikke. Han ønsker søkelys på det han mener er en mer utrygg arbeidssituasjon for lærere, sier han.

Ber Melby svare

Bakgrunnen for at Michael Tetzschner nå velger å ta saken opp med kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), er at han mener skoleeier har vist en unnvikende holdning. Den holdningen mener han utsetter lærere for fare. I tillegg mener han Stortinget bør se på lovgivningen.

– For noen år tilbake ville jeg sett på det som utenkelig at en elev røsker opp døren til et klasserom på Oslo handelsgymnasium for å innkreve narkogjeld fra en elev. Og når eleven blir forsøkt skjøvet ut av klasserommet går vedkommende fysisk til angrep læreren. Sånn kan vi ikke ha det i skolen, sier Tetzschner.

Eleven som angrep Saers ble dømt til fengsel og til å betale oppreisning. Oppreisningen har Saers så langt ikke sett noe til. Men han har fått 150.000 kroner i erstatning fra Oslo kommune og 30.000 kroner i voldsoffererstatning fra staten.

Saers ønsket til slutt å få saken sin prøvd i Høyesterett, men der ble den avvist.

Han forsøkte også å få saken sin opp for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, men også der ble saken hans avvist.

På det tidspunktet Saers ble utsatt for vold, hadde han meldt seg ut av Utdanningsforbundet og var på vei til å melde seg inn i Lektorlaget. Dermed hadde han ikke krav på juridisk bistand fra fagforeningen sin. Den økonomiske situasjonen er noe Tetzschner er opptatt av:

– Etter rettsprosessene sitter Clemens Saers igjen med en ødelagt helse og 1,7 millioner kroner i gjeld for et overfall som kunne vært avverget, sier Tetzschner.

Bør få rettshjelp

Han reagerer også på at regningen inkluderer 300.000 kroner i moms til staten. Høyre-representanten ser det som høyst urimelig at staten skal tjene på voldshandlingen. Han mener Saers har havnet i klemme mellom flere møllehjul i løpet av rettsprosessen.

I tillegg er Tetzschner opptatt av at ansatte i skolen bør få tilgang på rettshjelp.

– Kommunen har dyktige, ambisiøse advokater som selvsagt gjør det de kan for at staten skal vinne fram i disse sakene. For en lærer som Saers, som har måttet skaffe seg advokathjelp selv, kan vi lett få en ressurs-ulikhet her. Jeg synes også det er viktig at ansatte som opplever vold og trusler på jobb møter på noe annet enn bare den kalde jussen, sier Tetzschner.

Han etterlyser rett og slett en arbeidsgiver som bedre ivaretar sine skoleansatte i deres arbeidssituasjon. Dessuten mener han fagforeningene burde stilt mer opp.

– Jeg er klar over at Saers var midt mellom to medlemskap da voldsepisoden inntraff. Likevel mener jeg at fagforeningene kunne gått sammen og gjort mer for å ivareta en arbeidstaker i en sak som i så stor grad berører skoleeiers behandling av en lærere.

Fond eller forsikring

Selv har Tetzschner tenkt litt høyt rundt behovet for et fond eller en forsikringsordning som kan ivareta lærere og andre skoleansatte i situasjoner der de mener de ikke er blitt ivaretatt av arbeidsgiver, og dermed ønsker å gå rettens vei. Men noe klart formulert forslag til hvordan det kan gjøres, har han ikke laget.

En viktig grunn til at han nå tar saken opp Saers-saken i Stortinget, er at han mener det den voldsutsatte læreren har opplevd vil kunne bidra til at andre lærere ikke tør å gå til sak av frykt for å påta seg store personlige kostnader. Det mener han kan gå utover rettssikkerheten. Derfor vil han at stortinget ser på lovgivningen.

– Paragraf 9A–5 i opplæringsloven, den såkalte mobbeparagrafen, ble innført i 2017, rett før Saers valgte å gå til erstatningssøksmål. Mener du stortinget bør se på mobbeparagrafen på nytt?

– Det mener jeg at det er behov for. Djupedal-utvalgets rapport ligger til grunn for lovformuleringen. Intensjonen om å styrke elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø er god. Samtidig er det nå på tide å spørre om lovformuleringen kan ha fått konsekvenser for lærerne, som man ikke forutså.

– Verken ditt parti Høyre, Utdanningsforbundet eller Elevorganisasjonen har så langt vært villige til å endre lovparagrafen. Men Utdanningsforbundet har påpekt at kontradiksjonsprinsippet ikke er godt nok ivaretatt for lærerne. Hva mener du om det?

– Personlig mener jeg man bør se på lovformuleringen på nytt og kanskje også på forskriftene til opplæringsloven. Praktiseringen bør dessuten gjennomgås. Men jeg må presisere at det er som privatperson og samfunnsborger at jeg ser et behov for dette, ikke som representant for Høyre. Kanskje er jeg litt gammeldags, men jeg mener faktisk at selv om elever har krav på et trygt og godt skolemiljø, så må vi også våge å stille krav til dem, særlig til elever i videregående skole.

Rettigheter og plikter

– For elever er det et privilegium å få gå på skole. Skolen åpner verden for deg og gir deg muligheter til studier og jobb. Da må vi også kunne forlange at elevene skal yte. Jeg mener ikke at vi skal innføre kadaverdisiplin, men kanskje er det på tide med et oppgjør med rettighetsretorikken som ensidig går ut på å forlange noe av skolen, lærerne, kommune og stat, uten at det balanseres av tydeligere tale om hvilke plikter elever har.

Tetzschner er i tillegg opptatt av at skolene må få på plass forsvarlige systemer som gjør at lærere er trygge på at de får støtte fra skoleledelsen og arbeidsgiver dersom de varsler om trusler eller vold.

– Det å utsettes for trusler og vold er ikke noe ansatte skal finne seg i. Heller ikke medelever. Den utfrysingen Saers beskriver at han opplevde etter voldsepisoden, har gjort sterkt inntrykk på meg, sier Tetzschner.

På spørsmål om hva han mener bør gjøres for å skape et tryggere skolemiljø for både elever og ansatte, er han opptatt av at det trengs flere yrkesgrupper inn i skolen.

– Jeg ser et behov for flere yrkesgrupper i skolen, som miljøarbeidere og helsesykepleiere. Jeg brenner også for å få tilbake det gamle vaktmesterkorpset, som gjerne hadde et slags overoppsyn med det som skjedde utenom undervisningstiden.

I en kronikk i VG skriver Tetzschner at han mener både skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) og utdanningsdirektør Marte Gerhardsen har latt Saers i stikken.

Så er det heller ikke første gang Saers-saken og temaet vold og trusler i Oslo-skolen er oppe til debatt i Stortinget. I 2019 var det Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg som tok opp saken og daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) som svarte.

Saers er glad for støtten

Clemens Saers sier til Utdanning at han setter stor pris på at Michael Tetzschner ønsker å ta opp saken hans i Stortinget og at han også utfordrer Melby på hvordan hun mener vold og trusler i skolen bør bekjempes.

– Jeg ble svært glad da Tetzschner tok kontakt med meg. For jeg har fortsatt ikke fått noen unnskyldning fra min arbeidsgiver. Det holder ikke at de synes at det som skjedde med meg er leit. For fortsatt opplever ansatte i Oslo-skolen at de står alene etter slike vonde opplevelser. Da jeg valgte å gå til sak, var det for å ansvarliggjøre min arbeidsgiver, Utdanningsetaten i Oslo, sier han.

Saers er i likhet med Tetzschner bekymret for voldsutviklingen i Oslo-skolen de siste årene. I 2019 ble det rapportert om 2500 alvorlige eller svært alvorlige voldshendelser.

– Både i tingretten og i lagmannsretten fikk jeg medhold i at min arbeidsgiver hadde opptrådd kritikkverdig, understreker Saers.

Om det at lærerkollegiet ikke ble informert om den voldelige eleven skrev Borgarting lagmannsrett i dommen av 2.12. 2019: «Lagmannsretten mener videre at det var kritikkverdig av ledelsen – først og fremst rektor – at det ikke ble gjort». Dommen fastslo også: «lovpålagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og opplæringsloven, er ikke til hinder for å informere skolens personale om at en elev utgjør en alvorlig sikkerhetsrisiko». Men retten fant at det ikke var «utvist grov uaktsomhet ved ikke å informere skolens lærere om farlig elev». Derfor vant Saers ikke fram.

– Retten forteller ikke hva som skal til for at et forhold blir grovt nok til at arbeidsgiver blir ansvarliggjort for manglende varsling om en elev. Det står heller ikke noe om hva som skal regnes som mangelfull oppfølging av en ansatt etter et elevangrep, sier Saers.

Derfor håper han nå at politikerne vil svare på hva de mener bør gjøres for at både elever og ansatte sikres et trygt og godt miljø på skolen.

– Jeg savner en skoleledelse med tillit til sine ansatte og med empati. Det jeg opplevde etter voldsepisoden, er det motsatte. Jeg følte meg mistrodd og at det er meg det er noe galt med. Fortsatt har jeg ikke fått noen unnskyldning fra arbeidsgiver for måten jeg er blitt behandlet på.

Saers har også bedt om innsyn i kommuneadvokatens vurderinger. Det har han fått avslag på. Innsynskravet har han nå anket til Sivilombudsmannen.

– Jeg mener det bør nedsettes en granskingskommisjon som gjennomgår hele saken.