Clemet vil følge opp elever med norsk som andrespråk

- En kartlegging av leseferdighetene blant sjuendeklassinger med norsk som andrespråk (NOA) i grunnskolen i Oslo viser at sju av ti skårer under kritisk grense. Hva er din kommentar til det?
 
- Målet er en likeverdig skole. Derfor er det viktig at slike resultater kommer fram. Flere rapporter viser at vi har systematiske forskjeller mellom majoritetselever og minoritetselever. Men jeg vil ikke overdramatisere forskjellene. Det er like oppsiktsvekkende at svenske minoritetselever leser bedre enn norske majoritetselever, sier Clemet og fortsetter:
 
- Det gledelige er at dersom vi korrigerer for sosiale forskjeller, som foreldrenes utdanningsnivå, tilknytning til arbeidslivet osv. så er ikke forskjellene så store. Det skjer en positiv utvikling ved at annen generasjons innvandrere gjør det bedre enn første generasjon.
 
- En kartlegging Utdanningsetaten i Oslo gjorde høsten 2003, viser at av 868 NOA-lærere i grunnskolen i Oslo har kun 57 utdanning i norsk som andrespråk. I tillegg viser kartleggingen at de tospråklige lærerne og morsmålslærerne har lav formell kompetanse. Kan manglende kompetanse hos lærerne være en årsak til at minoritetsspråklige elever skårer lavt på lesekartleggingen?
 
- Strategiplanen ble lagt fram fordi vi ser behovet for å satse spesielt på grunnopplæringen. Vi har nå lyst ut 200 stipender til tospråklige lærere. Til nå har vi fått inn 370 søknader. Videre har vi etablert Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring (NAFO) ved Høgskolen i Oslo med mandat for å drive kompetanseutvikling og bistå skoler, høyskoler, universiteter og skoleeiere i å utvikle gode modeller for opplæring av språklige minoriteter.
 
Noen vil slippe nynorsk
- Berit Lødding har gjennomført en spørreundersøkelse blant NOA-elever i grunnkurs i 2002. På spørsmål om hvorfor de har NOA, svarer halvparten at NOA er lettere enn norsk som morsmål (NOM). Rundt 70 prosent svarer at de tar NOA fordi de mener det er lettere å få gode karakterer. Litt over halvparten svarer at de føler seg utenfor sosialt. Hva er din kommentar til disse funnene?
 
- Vi har lenge hatt mistanke om at noen elever sluses inn i NOA på galt grunnlag. Noen tar også NOA for å slippe nynorsk. Det kan gjøre det vanskelig å søke stillinger for eksempel i departementene, der det er krav om å beherske begge målformer. Men da jeg tok en sjekk her hos oss, viser det seg at regelen ikke praktiseres så strengt.
 
- Tror du manglende nynorsk brukes av arbeidsgivere som et påskudd for ikke å ansette personer med minoritetsspråklig bakgrunn?
 
- Det kan vi ikke dokumentere. Det må i så fall undersøkes nærmere.
 
- Lødding skriver at NOA kan fungere som et springbrett til NOM. Samtidig avdekker hun at hver femte elev med NOA har faget gjennom hele grunnskolen fra første til tiende klasse. Hun skriver også at faget "kan virke segregerende, på den måten at elevene med de svakeste skoleprestasjonene sorteres ut og gis et opplæringstilbud isolert fra de andre". Et annet funn er at det er elever med kort fartstid i norsk skole som er mest fornøyde med NOA. Hva er din kommentar til disse funnene?
 
- Intensjonen med faget er nettopp at det skal være et springbrett til NOM, og slik fungerer det for mange elever. Når likevel så mange som en av fem elever med NOA har faget gjennom hele grunnskolen, er det behov for å se nærmere på praktiseringen av faget. En evaluering av faget er varslet gjennom strategiplanen. Fra departementets side er det understreket at det er viktig at undervisningen i NOM og NOA blir sett i sammenheng, og at det ikke er permanent organisering med adskilte grupper.
 
Vil ikke fjerne statstilskuddet
- Skolene får et statlig tilskudd til elever på NOA. Rektorene er redde for at det statlige tilskuddet forsvinner dersom læreplanen forsvinner. Kan finansieringsordningen ha bidratt til at elever har NOA i flere år enn nødvendig? Er det behov for en omlegging av finansieringen?
 
- Staten gir tilskudd til ekstra språkopplæring for elever fra språklige minoriteter som ikke behersker norsk godt nok til å følge den ordinære opplæringen i skolen. Dette tilskuddet skal dekke morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring og særskilt norskopplæring. Tilskuddet er ikke knyttet opp til hvilken læreplan elevene følger. Staten dekker ca. 60 prosent av dette tilskuddet, mens kommunen må dekke resten.
 
- Slik sett kan jeg ikke se at det er et incitament for kommunene å ha flest mulig elever på denne tilskuddsordningen. Når vi nå foreslår en lovendring knyttet til § 2-8 vil det også gjøre tilskuddsordningen mer fleksibel, og vi har ingen planer om å fjerne statstilskuddet.
 
- Lødding skriver at det i liten grad tas hensyn til hvor lenge barna har vært i norsk grunnskole når de begynner med NOA. Dessuten er det særlig barn med ikke-vestlig bakgrunn og svake skoleprestasjoner som rekrutteres til NOA. Andelen elever med vestlig innvandrerbakgrunn er svært lav uansett karakternivå. Norske elever som har problemer med å lese og skrive norsk blir heller ikke segregert fra klassen i flere år. Forstår du at NOA kan virke diskriminerende?
 
- Det er språkferdighetene til den enkelte elev som skal avgjøre om han eller hun skal følge læreplanen i NOA eller NOM. Uavhengig av hvilken læreplan eleven følger, har han/hun rett til tilpasset opplæring. Dersom skolene har permanente adskilte grupper i NOA og NOM, skjønner jeg at faget kan virke segregerende. Det er imidlertid ikke intensjonen med faget, noe vi også har påpekt overfor skolene.
 
Kartleggingsverktøy skal prøves ut
- I en rapport Europarådet ved Den europeiske kommisjonen mot rasisme og intoleranse (ECRI) i Strasbourg nylig offentliggjorde om Norge, blir det uttrykt bekymring for at barn med NOA ikke testes underveis i grunnskolen. ECRI oppfordrer "på det sterkeste" norske myndigheter til å få på plass kriterier for slik testing. Vil dette bli gjort?
 
- Læringssenteret arbeider med å videreutvikle kartleggingsverktøy for å hjelpe skolene i å vurdere når elevene er i stand til å gå over fra norsk som andrespråks opplæring til å følge vanlig opplæring. Materiellet prøves ut høsten 2004.
 
- Når det gjelder "testing" før elevene blir henvist til NOA, er det riktig at det ikke er utviklet en særskilt testing av elever med minoritetsbakgrunn. Dette er en vurdering som gjøres av lærer i samarbeid med foreldrene. Det er imidlertid utviklet nasjonale kartleggingsprøver i leseferdigheter på norsk for 2., 3., 5., 7. og 9. årstrinn og observasjonsmateriell for 1. årstrinn, samt kartleggingsprøver for grunnkurs i videregående opplæring, sier Clemet.
 
Hun legger til at det også er utarbeidet en veiledning i bruk av prøvene på norsk for elever med NOA. I tillegg er det utarbeidet prøver på fem språk for 2. og 3. årstrinn for elever fra språklige minoriteter. Læringssenteret arbeider med å videreføre disse prøvene til flere språk og flere nivåer. Clemet understreker at formålet med NOA er å gi nyankomne elever tilstrekkelige norskkunnskaper til at de kan følge den vanlige læreplanen i norsk.
 
- Astrid Søgnen, direktør for Utdanningsetaten i Oslo, foreslår å sette i gang et forsøk fra august i år der elevene i stedet for å ha NOA, følger den vanlige læreplanen i NOM, men med forsterket tilpasset opplæring. Kan forsøket gjennomføres innenfor rammen av strategiplanen som UFD la fram i desember 2003, eller må departementet søkes?
 
- Jeg er veldig positiv til forsøk, så jeg regner med at Utdanningsetaten vil få mulighet til å prøve dette ut. Hvorvidt de må søke UFD, vil være avhengig hvordan forsøket er tenkt gjennomført. Dessuten har vi foreslått lovendringer i forbindelse med strategiplanen som ennå ikke er behandlet av Stortinget, men behandlingen vil sannsynligvis skje før sommeren.
 
Vil ikke konkludere for tidlig
- Tror du det er riktig å fjerne NOA som et eget fag og heller bruke norsk som andrespråk som metode for å lære minoritetsspråklige barn norsk?
 
- I utgangspunktet er de to fagene likestilte. Norsk som andrespråk skal ikke være lettere, men metoder og stoff skal tilpasses elevenes språklige ferdigheter og bakgrunn. Gjennom strategiplanen er det tatt initiativ til å se nærmere på praktiseringen av faget norsk som andrespråk. Det vil være feil å konkludere før denne undersøkelsen foreligger. 
 
- Likevel hevder mange minoritetsspråklige elever at NOA betraktes som "norsk light" og at de får problemer når de søker videre utdanning eller arbeid dersom de har NOA på vitnemålet. Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) hevder det er bedre med karakteren 2 i NOM enn 5 i NOA.
 
- Det har vi ingen dokumentasjon på. I forbindelse med stortingsmeldingen "Kultur for læring" skal vi nedsette en arbeidsgruppe som vil se nærmere på norskfaget. Denne gruppens arbeid, og evalueringen av norsk som andrespråk vil forhåpentligvis føre til at vi får svar på
noen av spørsmålene, sier Clemet.
 
Hun er opptatt av at norskopplæringen bør begynne i barnehagen. Det er i tråd med forskningen til professor Kamil Øzerk ved Universitetet i Oslo. Han har avdekket at barn som har gått i barnehage gjør det langt bedre i norsk enn barn som ikke har gått i barnehage.
 
Mange grunner til å være optimist
Clemet mener dessuten at noen er for opptatt av perfekte norskferdigheter:
- Jeg håper vi venner oss til noen flere dialekter i Norge enn bergensk, trøndersk osv. Stadig flere minoritetsspråklige snakker et perfekt norsk, men med litt aksent. Det må vi nå få aksept for. I USA er dette ikke et tema lenger. Ta for eksempel Henry Kissinger. Ingen vil vel hevde at han ikke snakker godt amerikansk, sier utdanningsministeren.
 
Henry Kissinger ble født i Tyskland i 1923 og kom til USA i 1938. Han ble amerikansk statsborger i 1943, men beholdt sin tyske aksent.
 
Clemet mener det er gode grunner til å være optimist:
- I flere undersøkelser kommer det fram at minoritetsspråklige barn trives på skolen og både elevene og foreldrene deres har ofte høyere utdanningsambisjoner enn norske, sier statsråden som mener vi må begynne å betrakte den flerkulturelle skolen som en ressurs:
 
- Med så mange ulike språk, vil det skapes nye muligheter. Tenk om norske elever kan begynne å lære seg andre språk, som arabisk. De som har en arabisk lærer på skolen og i tillegg har skolekamerater som snakker arabisk vil ha en unik mulighet. Barn har mye lettere for å lære språk enn voksne, sier hun.