Clemet vil gjøre skoledagen tryggere

Statssekretær i Utdannings- og forskningsdepartementet, Helge Olav Bergesen, opplyser til Utdanning.ws at lovforslaget som skal komme i løpet av våren også vil ta for seg det psykososiale arbeidsmiljøet.
 
Dette er helt i tråd med uttalelsene fra en rekke høringsinstanser, bl.a. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG), om at Trond Giskes lovforslag for ensidig konsentrerte seg om det fysiske arbeidsmiljøet for elevene. Giske foreslo at tittelen på den nye paragrafen skulle være "Det fysiske arbeidsmiljøet for skoleelevane".
 
I høringen ble det etterlyst begreper om det psykososiale arbeidsmiljøet og konkrete initiativ til å forebygge dårlig psykososialt arbeidsmiljø. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) ba om at departementet vurderte dette på nytt.
 
FUG trakk spesielt fram at det må komme egne bestemmelser både om forebygging av mobbing og saksgang i mobbesaker.
 
Det er nettopp beskyttelse mot mobbing Clemet nå vil ha med i lovforslaget. Bergesen sier at det er en rekke alvorlige mobbesaker i mediene i det siste som har fått politisk ledelse i UFD til å foreslå en "mobbeparagraf".
 
- Hvordan blir den?
- Vi vil plassere og presisere skolenes og skoleeiernes ansvar for å slå ned på mobbing. Elevene skal kunne kreve erstatning på linje med det kravet de har for å få opplæring, sier Bergesen og nevner at departementet vil se på hvordan det svenske lovverket beskytter elevene mye bedre enn den norske opplæringsloven.
 
Ifølge en spørrerunde VG har gjort blant de politiske partiene på Stortinget, er det flertall for å skjerpe kravet til at alle elever skal ha rett til å føle seg trygge på skolen.
 
Norsk Skoleblad omtalte svarene fra høringsrunden om lovforslaget i nr. 25, 15. september 2001:
Her ble det slått fast at mange vendte tommelen ned for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementets forslag om å ta inn en lovparagraf om elevenes arbeidsmiljø i Opplæringsloven.
 
"Forslaget blir kritisert for å være for snevert, for uklart, mangle sanksjonsmuligheter og at det ikke blir fulgt opp med penger. Norsk Lærerlag, Lærerforbundet og Elevorganisasjonen vil ha en helt ny lovtekst og får langt på vei støtte av LO. Norsk Skoleblads gjennomgang av høringsuttalelsene viser at det ikke bare er lærere og elever som gir lovforslaget stryk. Tunge høringsinstanser som Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) og Sosial- og helsedepartementet (SHD) påpeker store mangler ved lovforslaget.
 
AAD er blant de mange høringsinstansene som etterlyser sanksjonsmuligheter overfor skoleeiere som ikke følger pålegg om utbedringer. Departementet understreker "...at et effektivt håndhevingsinstitutt som hovedregel krever at det kan settes ris bak speilet". AAD påpeker også at spørsmålet om brukermedvirkning ikke er skikkelig utredet.
 
SHD mener at forholdet til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler er uklart, og mener det blir direkte feil dersom dagens regelverk skal føres videre med en ny lovparagraf i Opplæringsloven. Da får vi både en statlig og kommunal tilsynsmyndighet til å overvåke elevenes arbeidsmiljø. Derfor ber dette departementet Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) om å avklare forholdet til dagens forskrift.
 
SHDs høringsuttalelse bygger på innspill fra Statens helsetilsyn og fylkeslegene som mener at en regelendring må kunne bli oppfattet som en forsterkning av dagens. Da må KUF avklare en rekke forhold slik at en ikke skaper mer forvirring enn styrking av barns arbeidsmiljø.
 
I dag er det kommunene som fører tilsyn med seg selv og kan gi dispensasjon fra forskriften om miljørettet helsevern. Departementet får støtte for å fjerne denne dobbeltrollen. I likhet med flere høringsinstanser mener fylkeslegen i Vest-Agder at det er meningsløst å gi en statlig myndighet tilsynet med elevenes arbeidsmiljø uten at myndighetene får sanksjonsmuligheter.
 
Flere kokker
I dag overvåker Arbeidstilsynet, kommunene og Statens helsetilsyn ved fylkeslegene arbeidsmiljøet i Skole-Norge. Arbeidstilsynet har en rolle i forhold til helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet (HMS) og kommunelegene har en rolle i forhold til miljørettet helsevern. Når skolemyndighetene i tillegg skal få et ansvar for elevenes arbeidsmiljø, etterlyser fylkeslegen i Sogn og Fjordane en drøfting av hvordan dagens tilsyn og kontroll av skolene skal samordnes. Han mener at KUFs lovforslag i verste fall kan føre til byråkratisering og pulverisering av ansvaret uten at elevene får et bedre arbeidsmiljø.
 
Statens utdanningsdirektør i Buskerud vil at KUF må klargjøre forholdet til fylkeslegen som tilsynsmyndighet og fylkesmannen som klageinstans. Statens utdanningsdirektør i Hordaland påpeker at det er uklart hvem som skal ha tilsynsfunksjonen. Dersom det er meningen at utdanningskontorene skal ha den, må de få tilført kompetanse i arbeidet.
 
Sosial- og helsedepartementet mener det blir direkte feil dersom en samtidig med ny lovparagraf skal videreføre dagens helselovgivning. Da får vi både en statlig og en kommunal tilsynsmyndighet for de samme forholdene.
 
Penger er svaret
Fylkeslegen i Vest-Agder viser til at når mange skoler i dag fortsatt drives i strid med myndighetenes forskriftskrav, er det ikke på grunn av manglende bestemmelser, uvilje eller manglende kunnskap om hva som er tilfredsstillende arbeidsmiljø i denne sammenheng.
 
"Årsaken er først og fremst manglende økonomisk prioritering, organisering og samhandling mellom kommunene og de berørte sentrale myndigheter". Fylkeslegen mener høringsforslaget har et for snevert perspektiv ved at det er bare er en mindre formell lovjustering "uten å ta inn over seg de store fysiske utfordringer store deler av norsk skole står overfor". Fylkeslegen forkaster lovforslaget og foreslår heller at det "...blir en del av en bredere satsing, hvor de reelle behov for en miljøoppgradering av norsk skole ses i en helhetlig sammenheng".
 
Når KUF ikke vil at lovforslaget skal ha noen økonomiske konsekvenser for staten, synes fylkeslegen i Vest-Agder at det gir et feil signal når det på landsbasis er behov for et tosifret milliardbeløp for å friskmelde skolene.
 
Fylkeslegen skriver at det er på tide at sentrale myndigheter erkjenner dette og "finner fram til økonomiske samhandlingsmodeller med kommunene som gjør opprustningen av norsk skole mulig".
 
Ansvarsfraskrivelse
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) beskylder departementet for ansvarsfraskrivelse når KUF hevder at forslaget ikke har noen økonomiske konsekvenser.
 
Rogalandskommunen Klepps uttalelse illustrerer kommunenes forventninger om at det må følge med penger.
"Det bør forventast at staten i ein heilt annen grad framover bidreg med overføringar til kommunane for å setja kommunane i stand til '…mer lik praktisering av bestemmelsene om arbeidsmiljø', som det er sagt i høyringsutkastet," skriver opplæringssjefen i kommunens uttalelse.
 
Lardal kommune i Vestfold mener at når storting og regjering setter standarder for innhold og en del av rammevilkårene for skolen, bør staten også ta sin del av ansvaret for at elevene får et godt arbeidsmiljø, mener kommunen.
 
Gjentatte ganger har FUG bedt departementet om å sette av øremerkede midler til å oppgradere eksisterende skolebygg til en forsvarlig standard etter lov og forskrifter.
 
Skuffelse
Skuffelse er et ord som blir brukt om lovforslaget av ulike interesseorganisasjoner. Norges astma- og allergiforbund tar opp at lovforslaget er svært ambisiøst, men at det ikke har noen verdi uten at det følger med penger. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) vil at elevene skal ha individuelle rettigheter og godtar heller ikke at hensynet til økonomi settes foran hensynet til barns arbeidsmiljø og helse. Foreningen ber departementet komme tilbake med et lovforslag som på en klar og utvetydig måte sikrer barn og unge et godt innemiljø.
 
Norges Handikapforbund mener det er skandaløst svakt at departementet kommenterer lovforslaget med å skrive at "Bestemmelsen åpner for øvrig for en skjønnsmessig vurdering hvor målestokken vil være den alminnelige oppfatning eller forventning av hvordan et krav skal innfris". Handikapforbundet krever at det må være et minimum at krav til barns arbeidsmiljø konkretiseres og tas inn i eksisterende lovverk.
 
Kommunenes Sentralforbund (KS) mener at lovforslaget er unødvendig siden det ikke går lenger enn Forskrift om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. KS ser heller ikke at det er behov for å opprette et nytt tilsynsorgan. I dag er det flere tilsynsorganer innen arbeidsmiljø, helse, miljø og sikkerhet og bygg og anlegg. Ordningen er ikke god og med enda et tilsyn, vil det neppe forenkle situasjonen, mener KS.
 
For snevert
Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) synes det er galt at lovforslaget ensidig konsentrerer seg om det fysiske arbeidsmiljøet for elevene. Tittelen på den nye paragrafen er "Det fysiske arbeidsmiljøet for skoleelevane".
 
Det er flere høringsinstanser som kritiserer dette og etterlyser begreper om det psykososiale arbeidsmiljø og konkrete initiativ til å forebygge dårlig psykososial arbeidsmiljø. Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) vil ha dette vurdert på nytt. FUG trekker spesielt fram at det må komme egne bestemmelser både om forebygging av mobbing og saksgang i mobbesaker.
 
FUG krever derfor at loven må være tydeligere og stille strengere krav enn bestemmelsene i forskriften, noe som må føre til en total gjennomgang og revisjon av forskriften om miljørettet helsevern.
 
Elever og lærere vil ha ny paragraf
Elevorganisasjonen, Norsk Lærerlag og Lærerforbundet vil at elevene skal få individuell klagerett dersom arbeidsmiljøet er farlig. Det går fram av et helt nytt forslag organisasjonene har laget til hvordan de vil at paragrafen skal være. Her foreslås det at elevene skal sikres et arbeidsmiljø som gir elevene full trygghet mot fysiske og psykiske skader.
 
Forskriften skal sikre elevene minst samme rettigheter som voksne har etter arbeidsmiljøloven.
Skolenes elevråd må få rett til å uttale og komme med forslag i alle saker som gjelder arbeidsmiljøet på skolen. Sammen med skolenes øverste styrer skal elevenes rådsorganer kunne stenge hele eller deler av skolen dersom det er uansvarlig å være der.
 
Overprøving kan skje av et uavhengig statlig tilsynsorgan. Organet skal kunne pålegge skoleeier å foreta utbedringer og ha sanksjonsmulighet. Organet skal også kunne stenge hele eller deler av skolen.
 
Elevenes og lærernes organisasjoner vil også at det skal være et elevombud på hver skole.
Landsorganisasjonen (LO) foreslår også elevombud, at det må avklares hvordan elevenes psykiske arbeidsmiljø kan tas med og at tilsynsorganet får sanksjonsmuligheter.
 
Bakgrunn
Standarden på norske skoler er svært ujevn, nasjonalt og lokalt. De aller fleste kommunene har en eller flere skoler med alvorlige miljøproblem. Derfor vedtok Stortinget 18. mai 2000 å be regjeringen i løpet av høsten samme år komme med et forslag om å lovfeste arbeidsmiljøbestemmelser for elever og studenter.
 
Først 23. april kom KUF med et forslag som var på høring til 15. august 2001. Etter departementets mening skal ikke lovforslaget være noe mer enn å gjøre kravene til elevenes arbeidsmiljø bedre kjent og få kommunene til å leve opp til dem. Reglene er ment å regulere skolenes ansvar, uten at elevene gis individuelle rettigheter til et godt arbeidsmiljø. På bakgrunn av høringsrunden tar regjeringen sikte på å fremme et lovforslag i løpet av høsten.
 
- Elevene blir voksne før noe skjer
Mange av dagens elever vil bli voksne før kommunene vil makte å gjennomføre planene sine med å ruste opp skolene. Slik beskriver fylkeslegen i Vest-Agder situasjonen i skolen.
 
Fylkeslegen synes det er ille at elevene har så ulike vilkår når det gjelder arbeidsmiljøet i skolen, noe som har stor betydning for helse, trivsel og læring. I et høringsnotat som danner grunnlag for uttalelsen fra Statens helsetilsyn peker fylkeslegen på at det over lang tid har "...vært betydelige fysiske arbeidsmiljøproblemer i norsk skole, både for elever og lærere.
 
De alvorligste og mest kostnadskrevende problemene er knyttet til manglende installasjoner for ivaretakelse av forsvarlig luftkvalitet, temperaturforhold, vedlikehold og arealbehov. En betydelig del av norske elever (og lærere) må derfor gå i skoler som er i forfall, i strid med gjeldende miljøkrav etter forskrifter hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og arbeidsmiljøloven. Ut fra de kommunale skolebruksplaner som nå foreligger, og de erfaringer man har fra de seneste 10-års rehabilitetsarbeid av gamle skoler i kommunene, vet vi at det vil ta meget lang tid før dette arbeidet er ajourført..."
 
Forskriften om miljørettet helsevern i barnehager og skoler som trådte i kraft fra 1. januar i 1996 ga håp om at elevenes arbeidsmiljø skulle bli bedre, men Barneombudets undersøkelse i 1998 og Asplan Viaks evaluering i 2000 viser at lite har skjedd. Per 1. januar 2000 var det bare fem prosent av landets skoler som tilfredsstilte kravene i forskriften."