Verdens lærerdag: Lærere spiller en nøkkelrolle for å motvirke skadevirkninger av pandemien

I arbeidet med å nå FNs mål for bærekraftig utvikling er utdanning ett av satsingsområdene. Bærekraftmål 4 lyder: «Sikre inkluderende, bærekraftig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle.»

FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon (UNESCO) oppsummerer noen av de utfordringene lærere over hele verden nå står over for i etterkant av pandemien.

UNESCO skriver at lærere spiller en nøkkelrolle i å bygge inkluderende og rettferdige samfunn. Selv om fristen for å nå bærekraftmålene er mindre enn et tiår unna, har COVID-19 et potensiale til å undergrave innsatsen og snu framgangen, advarer de.

For å støtte bærekraftig utdanning, mener UNESCO at lærere må stå i sentrum for all denne innsatsen. Overvåkingen av de globale lærermålene står sentralt for å oppnå det. Men selv om indikatorer på lærertall og kvalitet fortsatt står sterkt, er det også nødvendig med økt innsats for å øke forståelsen for og betydningen av lærerutdanningsprogrammene og lærernes kvalifikasjoner.

Det er behov for mer støtte til lærernes arbeid med pedagogikk, helse-miljø-sikkerhet, psykososialt læringsmiljø og tilrettelagt opplæring, understreker UNESCO.

Flere land prioriterte lærere i vaksinekøen

Globalt har 72 prosent av landene i verden inkludert lærere som en av flere prioriterte grupper for å bli vaksinert. Det vil si i 146 av 204 land.

Å være i en prioritert gruppe, defineres som at enkeltindivider ble prioritert for vaksinasjon foran befolkningen generelt, selv om de oppfattes å ha lavere risiko for sykdom.

Bare 19 land gjorde lærere til frontarbeidere under pandemien og lot dem få førsteprioritet i vaksinekøen. Det tilsvarer rundt 10 prosent av landene.

I land med høye inntekter gjaldt det Qatar og De forente arabiske emirater, i land med middels inntekter gjaldt det land i Sentral-Asia som Kasakhstan, Usbekistan og Tadsjikistan og i land med lave inntekter gjaldt det Kambodsja, Rwanda og Uganda.

Lærere ble ikke regnet som en prioritert gruppe i 29 prosent av landene, det vil si i 59 av 204 land. Der ble lærere prioritert basert på alder og helsetilstand.

Land med høye inntekter har en større andel fullvaksinerte lærere. I Chile er 100 prosent av lærerne fullvaksinerte, i Portugal og Qatar er 95 prosent fullvaksinerte.

I noen land med middels og lav inntekt, der lærere ble prioritert i vaksinekøen, er over 90 prosent av grunnskolelærerne og lærerne i videregående fullvaksinerte. Eksempler er Marokko med 99 prosent og Kambodsja med 95 prosent. I Mauretania er 80 prosent av lærerne fullvaksinerte.

LES OGSÅ

Et dikt til alle lærere i anledning verdens lærerdag (fra 2017)

I andre land er andelen fullvaksinerte langt lavere, som for eksempel Bulgaria (30 prosent), Georgia (36 prosent), Indonesia (39 prosent) og Mongolia (43 prosent). I Uganda er bare 16 prosent fullvaksinerte.

Lærervaksinasjonsrater kan være relativt lave i land der lærere ikke er prioritert. I Algerie er bare 9 fullvaksinerte. Det samme gjelder 12 prosent av lærerne i Venezuela.

De som regnes som fullvaksinerte er personer som har mottatt to doser av internasjonalt anerkjente COVID-19-vaksiner eller en dose av Johnson & Johnsons Janssen COVID-19-vaksine.

I noen land er statistikken ufullstendig. Tallene er hentet fra Teachers Task Force.

Må satse på økt lærerrekruttering

Selv om tema for årets lærerdag er å gjenopprette normale skoledager igjen etter Covid-19-pandemien, vil UNESCO fortsatt sette søkelys på lærerrekruttering. Å sette lærerne i sentrum for dette arbeidet krever en økning av arbeidsstyrken, skriver de på sin nettside.

Det totale antallet grunnskolelærere og lærere i videregående skole i verden økte med over 41% mellom 2000 og 2020, fra 50 millioner til 71 millioner.

I Afrika sør for Sahara er utfordringen størst. Men det er også her tallet på nye lærere har økt mest. Tallet på nye lærere i Afrika sør for Sahara er mer enn doblet seg (174%). Antall lærere økte fra 2,9 millioner til 8 millioner. Det har skjedd som en konsekvens av en raskt voksende befolkning i skolealder, samt en viss framgang i arbeidet med å redusere antall barn som står uten skoleplass. Likevel er det fortsatt en akutt mangel på lærere i Afrika sør for Sahara, hvor det i 2019 var et gap på 4,1 millioner lærere for å oppnå universell grunnskole og videregående opplæring for alle. Det mangler nesten 1 million lærere i grunnskolen og 3,3 millioner lærere i videregående opplæring.

Ifølge ny forskning anslås det at Afrika sør for Sahara vil trenge å rekruttere 11,2 millioner grunnskolelærere og lærere i videregående opplæring innen 2025. Tallet er basert på en økende befolkning i skolealder og utskiftninger av lærere på grunn av slitasje og helseutfordringer. I 2030 er behovet for nye lærere anslått å være 15 millioner.

I noen land kreves det at det rekrutteres mer enn 5 prosent nye lærere årlig. Det gjelder blant annet Niger (8,1 prosent), Tsjad (7,9 prosent), Den sentralafrikanske republikk (7,3 prosent), Mali (6,1 prosent) og Tanzania (5,6 prosent).

Statistikken som måler andel lærere som forlater yrket, viser fortsatt store utfordringer når det gjelder å bygge opp en bærekraftig arbeidsstyrke i mange land. I løpet av de fem foregående årene har det skjedd en nedgang i tallet på lærere i grunnskolen i disse landene; 22 prosent i Guinea, 17 prosent i Sierra Leone, 16 prosent i Mauritania og 13 prosent i Benin.