La oss gi det frie skolevalget et nytt navn
Publisert
Sist oppdatert
SI VG den 4.april kan man lese om de interessante funnene fra forskningen til professor og forsker Cecilie Rønning Haugen. Studien forteller noe om hvilke konsekvenser fritt skolevalg kan føre med seg, og baseres på erfaringer fra 12 lærere som underviser i Osloskolen. I grove trekk viser studien at dagens modell er spesielt skadelig for de sårbare barna og at de sosiale forskjellene øker blant barna i Osloskolen. Høyrepolitiker og ordførerkandidat i Oslo, Saida Begum, mener at den ferske forskningsrapporten til Haugen ikke bidrar med ny kunnskap. Det er problematisk. En av skolens viktigste oppgaver er å jobbe for å utjevne sosiale forskjeller og samtidig sørge for at elevene opplever trygghet og tilhørighet. Da må man ta nye studier som dette på alvor.
* Les også: Sanner er åpen for å justere fritt skolevalg i videregående
Jeg jobber selv som lærer på en barneskole i Bergen der barna kommer fra mange forskjellige kulturer. Det er bra. Det er viktig. På skolen vår finner du elever som trives og som mestrer skolehverdagen med alt den fører med seg, og vi har også dem som sliter med å finne motivasjon og mening med det hele. Slik må det være. Når Begum avfeier nye studier som problematiserer fritt skolevalg, mener jeg at hun sender ut uheldige signaler. Det er ikke annet enn skremmende å høre at noen foreldre er ute og «shopper» etter skoler som reklamerer med gode resultater på nasjonale prøver. Men kanskje enda mer alarmerende er det å høre at enkelte skoler er på jakt etter å hanke inn de friksjonsfrie og høyt presterende elevene.
Begum mener at fritt skolevalg fungerer, og jeg forholder meg noe usikker til hvilken argumentasjon hun legger til grunn for denne uttalelsen. Ifølge OECD lider de sårbare barna under dagens modell, og nå kan vi også trekke ut ny lærdom av studien til Haugen. La oss se inn i glasskulen og vende blikket mot Sverige. Vi kan høste av deres erfaringer, og lære av deres feil. Det var vel Einstein som en gang sa at: «Galskap er å gjøre det samme om og om igjen og forvente et annet resultat».
Vi må i det minste endre begrepet fritt skolevalg til noe nytt. Det er kanskje fritt for de elevene med høye karakterer, men i prinsippet plassering for dem som skårer svakere. Det er på tide å se etter nye løsninger. Skolen er for alle, og da er det uhyre viktig at vi som jobber i den, bærer frem budskapet om akkurat dette. I mitt klasserom vil jeg stå med åpne armer for alle og enhver. Både de som elsker skolen, og de som hater den. De som mestrer, og de som sliter.
