1 av 3 unge slår over til engelsk: – La barna snakke norsk med svensker og dansker

Mange nordmenn er i disse dager på ferie, og Danmark og Sverige er henholdsvis det mest og tredje mest populære landet å reise til. På ferie i nabolandene er det god sannsynlighet for at foreldre hører poden snakke engelsk med danske eller svenske barn i Legoland eller på Liseberg. Èn av tre nordmenn under 30 år slår nemlig over til engelsk når de snakker med jevnaldrende dansker og svensker. Det viser en undersøkelse Språkrådet publiserte i mars.

– Vi er bekymret for språkforståelsen hos unge i dag. Vi vet at de fort går over til engelsk når de snakker med svenske og danske ungdommer, sier Benedicte Eyde. Hun er daglig leder i Landslaget for norskundervisning (LNU).

Hun syns det er uheldig at det ikke legges opp til større grad av forståelse av nabospråkene i utkastene til de nye læreplanene i norsk. De skal tas i bruk trinnvis fra skolestart i 2020, i forbindelse med fagfornyelsen. I utkastene til læreplanene er det kun étt kompetansemål i grunnskolen om omhandler forståelse av svensk og dansk.

– La barna snakke norsk i ferien

Hedvig Solbakken er i likhet med Eyde bekymret for nabospråkforståelsen hos unge i dag. Hun var inntil nylig rådgiver i Foreningen Norden, og hun pendler til Sverige for å jobbe deltid som universitetslektor ved Stockholms universitet. I slutten av mai skrev hun et innlegg i ukeavisen Morgenbladet der hun tok opp dette temaet.

— Jeg tror unge i Norden forstår hverandre dårligere enn før på grunn av mindre eksponering for nabolandenes språk, og på grunn av styrking av kompetanse i engelsk, skriver hun i en e-post på ferie i Bali i Indonesia. Hun sier hun selv har observert en gruppe danske lærerstudenter på besøk i en norsk 6.-klasse der barna ofte byttet over til engelsk.

– Dette var riktignok først og fremst for å hjelpe danskene, sier hun.

Hun mener norske foreldre bør oppfordre barna til å snakke norsk med svenske og danske barn i ferien.

– Det tror jeg de klarer helt fint - mange gjør det sikkert allerede, sier hun.

– Elendige utkast

Solbakken syns utkastene til læreplanene er «elendige».

– Nabospråkforståelsen har blitt markant dårligere i alle de nordiske landene, inkludert Norge. Det tilsier at målene for nabospråkforståelse må styrkes, men i stedet svekkes de markant. Det bryter mot intensjonene i Helsingforsavtalens 8. artikkel og med intensjonene i Nordisk språkdeklarasjon, sier hun.

Hun peker på at det i siste utkast til læreplanene ikke er noen mål om muntlig nabospråkforståelse.

– Jeg tror at søkelyset på skriftlig nabospråk er kontraproduktivt og demotiverende for elevene, sier hun.

– Er det virkelig viktigere at framtidas unge kan lese danske og svenske bøker framfor å kunne kommunisere med dansker og svensker, spør hun.

Flere mål i Danmark

Benedicte Eyde i LNU sier at de danske og svenske læreplanene virker mer ambisiøse enn de norske når det gjelder å vektlegge nabospråkforståelse.

– Det er mange flere kompetansemål om nabospråk i for eksempel de danske læreplanene. Samtidig har danskene en annen type læreplan som generelt er mye mer detaljert enn den norske. Flere dansklærere uttrykker at den er for styrende, og at det er vanskelig å jobbe grundig med alle deler av planen, sier Eyde, og fortsetter:

– Fordi vi har valgt å ha en mindre detaljert læreplan i Norge, er det logisk at den nye planen ikke inneholder mange mål om nabospråk eller gir detaljerte føringer for hvordan det skal arbeides med nabospråkene. Vi mener likevel at den muntlige forståelsen av nabospråkene bør inn i barneskolen.

Læreplangruppen: må gjøre prioriteringer

Christian Bjerknes er førstelektor ved Høgskolen i Østfold, og medlem i gruppen som har jobbet med de nye læreplanene i norsk. Han sier at en del av målet med fagfornyelsen er å redusere stofftrengselen i faget, og at læreplangruppa ble bedt om å gjøre prioriteringer.

– Nabospråkforståelse var blant temaene som ble tonet ned. I høringsuttalelsene er det veldig mange temaer som folk vil styrke, men nesten ingen forslag til hva som skal tas ut av faget. Isolert sett kan man argumentere for viktigheten av ethvert tema i norskfaget, men i fagfornyelsen har det handlet om å prioritere noe opp mot noe annet, skriver han i en e-post.

– Jeg leser i høringsuttalelsene at flere er uenige i at nettopp nabospråkforståelse skal nedtones. Det er nå opp til Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet om det skal løftes frem i læreplanen igjen, sier han.

Han kommer også med en innvending mot Solbakkens kritikk mot at læreplanene har for lite søkelys på muntlig nabospråkforståelse.

– Læreplanen i norsk bygger på et utvidet tekstbegrep der tekst er noe mer enn bokstaver på papir. Tekster kan for eksempel også være sanger og filmer, der lyd jo er en vesentlig del av teksten. Når elevene for eksempel lytter til og synger en svensk barnesang i undervisningen, involverer det lytting og muntlighet, sier han.

Imot dubbing

Hedvig Solbakken peker også på en annen «syndebukk» når det gjelder språkforståelse.

– Noe som også er veldig viktig, er å droppe dubbing av svensk og dansk tv for barn, sier hun.

– Det er vel lettere for en nyankommen syrisk flyktning som begynner å forstå norsk å henge med på en dubbet versjon av en barneserie, kontra å måtte omstille seg og prøve å forstå svensk/dansk?

– Det er det naturligvis. Men vi har ikke talespråksnormering i Norge, så programmet for barn er jo allerede på mange ulike dialekter og talemål. Ulike dialekter og talemål er lettere å forstå i ulike deler av landet. Folk som er bosatt langs svenskegrensa, har ofte lettere for å forstå svensk enn for eksempel stavangerdialekt. Mange på Sørlandet synes dansk er lettere enn trøndersk. Dialektgrensene går utover riksgrensene, og fordelene med å kunne forstå nabospråkene er større enn ulempene ved å tilegne seg dem, tror jeg.