Er en privat milliarddonasjon med på å styre den danske skolen?

* Denne kronikken ble opprinnelig publisert på skoleliv.dk.

I 2013 besluttet A.P. Møller Fonden å donere en milliard danske kroner (tilsvarer 1,33 milliarder norske kroner) for å styrke undervisningen i den danske folkeskolen. Midlene har blitt løpende bevilget over en periode på flere år.

Pengene går til etterutdanning av lærere og skoleledere i den danske grunnskolen. Det er også mulig å få midler til utvikling av undervisningsmetoder.

Donasjonen fra en av Danmarks rikeste familier er blitt mottatt med takknemlighet av myndigheter og forskningsmiljøer, og mottakelsen har i det store og hele foregått uten offentlig kritikk.

Det er imidlertid temmelig usedvanlig at en privat donor på en slik måte kan gå inn og påvirke utviklingen av den danske skolen. Siden avskaffelsen av eneveldet i 1848 har skolen blitt betraktet som en allmenn barneskole under demokratisk kontroll, som har utviklet seg gjennom demokratisk samtale.

Thomas Nordahl svarer:
– Grunnløse påstander om dansk donasjon og min rolle

Utenfor demokratisk rekkevidde

Fondets bevilgende utvalg har ikke desto mindre vært med på å fremme noen utviklingsprosjekt og vrake andre. Fondet har altså ikke bare gitt en deilig gave, men har sikret seg at fordelingen av midlene foregår i fondets regi. Det er utenfor demokratisk rekkevidde. Verken Folketinget, den danske stat, Kommunernes Landsorganisation (KL), kommunene eller Danmarks Lærerforening kan påvirke disse valgene.

Derfor kan man undres over at kritikken ikke i høyere grad er kommet til uttrykk. Riktignok er den danske folkeskole – spesielt etter skolereformen av 2014 – alvorlig underfinansiert, men det diskrediterer folkeskolens brede, allmenndannende formål og dem allment aksepterte demokratisk kontroll at private midler på en slik måte inngår i finansieringen av utviklingen, og at giveren via fondsstyret og vurderingsutvalget har innflytelse på hvilken retning folkeskolen tar.

Den private donasjonen har – om enn ikke tilsiktet – vært medvirkende til å fremme en usunn resultatpedagogikk og overvåkingskultur.

Den norske forbindelsen

Bedre skole til salgs

Forsker Thomas Nordahl har utviklet en skolemodell som er innført i over tusen skoler og barnehager. Norske og danske kommuner har brukt flere titalls millioner kroner på LP-modellen som skal forbedre læringsmiljø og faglige resultater. Men virker den egentlig? (Artikkel fra 2017).

Mærskfondet har et sekretariat, og vurderingsutvalgets leder er direktør i A.P. Møller Fonden, Henrik Tvarnø. I tillegg består utvalget av en rekke håndplukkede medlemmer med tilknytning til skole og utdanning.

Blant utvalgets øvrige medlemmer finner vi blant annet den norske professor og senterleder Thomas Nordahl. Det kan virke underlig at en norsk professor med en form for utdanningsøkonomiske og forretningsmessige interesser har fått plass i utvalget.

I Danmark er Thomas Nordahl kjent for å ha utviklet den såkalte LP-modellen (Læringsmiljø og Pedagogisk Analyse), som har blitt implementert i over 500 danske skoler. LP-modellen er en analysemodell som primært via tolking av resultater og data skal forbedre læreres og pedagogers analytiske beredskap på den skolen de arbeider på. I Danmark er konseptet forankret på UC Nordjylland med en viss tilknytning til DPU Aarhus Universitet via professorene Lars Qvortrup og Niels Egelund.

Modellen er historisk sett en slags forløper for «synlig læring», som også vektlegger de synlige resultatene av undervisningen, men ikke anerkjenner at det viktigste resultatet av undervisningen er usynlig.

Irriterende skjemavelde

Det samme gjelder et annet A.P. Møller-prosjekt som professor Lars Qvortrup i sin tid stod i spissen for. Det er LSP (Laboratorium for forskningsbasert skoleutvikling og pedagogisk praksis – Aalborg Universitet) – og Center for Offentlig Kompetenceudvikling (COK), som er såkalt prosjekteier av det omfattende «Program for Læringsledelse». Fra 2015 fikk det 21 millioner danske kroner av fondet til et fireårig prosjekt med 13 involverte kommuner.

For lærerne fører møtene til mange møter og et skjemavelde, som truer med å ødelegge nerven i undervisningen og pedagogikken.

Å implementere LP-modellen kan være en kostbar affære, men den ble i sin tid lansert som en mulighet for å inkludere barn med behov for spesialundervisningen i ordinære klasser. Med tanke på at en elev som får individuell spesialundervisning på en skole i mer enn 12 timer per uke, koster om lag 250.000 kroner i året, har det vært utsikter til gevinst.

Om modellen reelt sett kan erstatte spesialundervisning, er nok tvilsomt, og noen steder har den ført til betydelig press på undervisningsmiljøet og lærernes arbeidsmiljø.

Mer byråkratisering

Thomas Nordahl - mannen bak LP-modellen - er leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning i Norge, men han er også tilknyttet lederutdannelsen på Handelshøyskolen BI i Oslo, der han underviser.

Det siste er særlig interessant, siden København og Aalborg kommuner i 2017 fikk en bevilgning på 12 millioner kroner av A.P. Møller Fonden til en skolelederutdanning som Handelshøyskolen BI i Oslo skulle stå for. Deretter inngikk BI og skolelederprogrammets leder, Johan From, en avtale med de to kommunene, som er med på en delfinansiering, om videreutdanningen til en samlet pris på 21 millioner kroner.

På Handelshøyskolen BIs hjemmeside fremgår det at professor Thomas Nordahl også er ansatt ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI med skoleledelse som arbeidsområde.

Man må kunne si at Thomas Nordahl har hatt en uheldig dobbeltrolle. Hvis han ikke erklærte seg inhabil da bevilgningen til København og Aalborg var under behandling i A.P. Møller-fondets vurderingsutvalg, har han grovt sagt vært med på å bevilge midler til seg selv, og under alle omstendigheter er det heller tvilsomt.

Nordahls fagprofil på Handelshøyskolen BI er stort sett identisk med Johan Froms, lederen og konseptutvikleren for den omdiskuterte skolelederutdannelsen, som ønsker konkurranse på alle nivåer, og som i et intervju fra januar 2018 med Statped (Statlig spesialpedagogisk tjeneste) etterlyste «mer byråkratisering og flere rutiner». Han ønsket dessuten mer overvåking av «lærerne gjør det de skal».

Handelshøyskolen BI er Norges største handelshøyskole, og den nest største i hele Europa. Den har hovedsete i Oslo og består av fire campuser. Man kan under seg over hva denne norske handelshøyskolen kan tilby folkeskolen i Danmark. Siden 2002 har Handelshøyskolen BI utdannet de fleste av Oslos skoleledere til school effectiveness, en amerikansk utdanningsøkonomiske oppfatning av hva en skole bør være. Ifølge denne oppfatningen betraktes læring utelukkende som noe målbart, og den avviser alt som ikke er synlig og observerbart.

København og Ålborg kommune har utvist en mer flytende oppfatning av hva de er i gang med. De to kommunene har ønsket å styrke den faglige ledelsen på mer enn 30 skoler «med fokus på elevenes resultater, utvikling og trivsel». Det skal skje gjennom «en praksisnær og lokalt tilpasset etterutdanningsinnsats for lederteamene».

Det virker meget tillitvekkende. Men alt tyder på at den bedriftsinstitutt-inspirerte skolelederutdanningen som København og Ålborg vil fremme, hard valuta i form av målbare resultater i skolen, mens den myke valutaen, undervisningen og pedagogikken, fortsatt vil lide nød.

* Oversatt fra dansk av Ståle Johnsen