Leder for Danmarks Lærerforening, Anders Bondo Christensen (t.v), i samtale med Erik Schmidt før rettssaken mellom Schmidt og Odense Kommune startet i Østre Landsret tirsdag 30. oktober 2018. Foto: Mads Claus Rasmussen/Ritzau Scanpix
I Danmark har en sak lik Malkenes-saken endt i retten
I juni 2014 mottok den danske læreren Erik Schmidt en såkalt tjenstlig tilrettevisning for å «være negativ til forandringer”. Nå har saken endt i retten. Dom faller 29. november.
Danmarks «Malkenes-sak» var sist uke oppe i retten. Etter mer enn fire års juridisk kamp mellom lærer Erik Schmidt ved Agedrup skole og Odense kommune ble saken brakt inn for Østre Landsret 30. oktober, ifølge det danske fagbladet Folkeskolen.
Simon Malkenes har fulgt saken nøye
Det var på et internt personalmøte på Agedrup skole 7. mai 2014 at Schmidts oppførsel medførte at han fikk en tjenstlig tilrettevisning fra rektor, lik den lektor Simon Malkenes mottok fra sin rektor på Ulsrud videregående skole i Oslo våren 2018. Etter det skrev Utdanning saken Det ulmer på Ulsrud videregående.
– Jeg har fulgt med på saken mellom Erik Schmidt og Odense kommune helt siden den startet i 2014. Den ligner jo veldig på min sak, med den forskjell at Schmidt kun uttalte seg på et internt møte for lærere, sier Malkenes til Utdanning.
– Hvis kritikk på et internt møte for lærere skal medføre tjenstlig tilrettevisning, så betyr det selvsagt at ytringskulturen også i Danmark er under press. Jeg er veldig spent på dommen som faller 29. november, sier den norske lektoren.
Ordlyden i varselet danske Erik Schmidt fikk den 2. juni 2014 lyder slik: «Baggrunden for den tjenstlige samtale var, at ledelsen oplever, at du er meget negativ over for de forandringer, Agedrup Skole er i lige nu. Dette kommer ofte til udtryk på fællesmøder, hvor du har negative holdninger og synspunkter. Det opleves, at du også er med til at piske en negativ stemning op i personalegruppen.»
Utenfor rettslokalet 30. oktober hadde mange møtt fram for å demonstrere for læreres rett til å ytre seg fritt.
«Jeg er ikke en som slår ut med armer og ben når jeg blir sint. Jeg kan bli indignert over en sak, men jeg blir meget sjelden sint på en person. Blir jeg sint, er det med stemmen, ikke med kroppen. Og det er riktig at jeg snakket høyt», uttalte Schmidt i retten.
– Hvis lærere er redde, blir de ikke dristige og nytenkende
Danmarks lærerforening mener saken handler om offentlig ansattes utvidete rett til ytringsfrihet.
Odense kommune mener saken handler om den såkalte «plikten til dekorum». På norsk tilsvarer dette lojalitetsplikt til ledelsen. For da byretten behandlet saken mot Erik Schmidt, kom de fram til at den tjenstlige tilrettevisningen ikke ble gitt på bakgrunn av forhold som sto i advarselen, men at han hadde brutt lojalitetsplikten.
I forbindelse med rettssaken uttaler Schmidt følgene til «Fyens Stiftstidende – Fyens Amts avis»:
«Folkeskolen er en kulturinstitusjon, som utvikler seg med den debatten som føres, i langt høyere grad enn, der føres enn de initiativer skolelederne kan ta, enkeltvis eller sammen. Det er lærerne, som har fingeren på pulsen, og hvis friheten til at ytre seg begrenses, får man heller ikke lærere, som tar ansvar for det hele. Hvis man skal være redde for å blande seg og si sin mening, får man lærere, som ikke er nytenkende og dristige, men gjør, det de blir fortalt. Det fremmer ikke engasjement,» uttaler Schmidt i forbindelse med rettssaken.