Dårlig nynorskopplæring i skolen

• Pål Wiik og Torill Wiiger Tørjesen jobber ved Oslo Voksenopplæring, Sinsen

Et flertall av lærerne, 8 av 10, mener at sidemålsopplæringa er viktig.

Hele 81 prosent mener at sidemålundervisningen er viktig på det trinnet de selv underviser. 51 prosent mener at det bør undervises på begge målformer på ungdomsskolen og på videregående skole.

Er det sammenheng mellom kompetanse og holdninger til sidemålet?

Funnene i Språkrådets undersøkelse bekrefter at det er forskjell mellom lærere i ungdomsskolen og lærere i den videregående skole når det gjelder faglig kompetanse. Undersøkelsen viser at det er en klar sammenheng mellom høy utdannelse (lærere på videregående skole) og lav utdannelse (lærere på ungdomstrinnet) når det gjelder holdninger til sidemålsopplæringa.

Norsklærere som har bokmål som hovedmål og som sier de har høy nynorskkompetanse, mener at sidemålopplæringa er viktig og at alle bør lese og skrive nynorsk. Denne gruppa mener også at det bør undervises i nynorsk som sidemål på alle trinn.

De som sier de har lav kompetanse i nynorsk, har en annen holdning. 73% av disse mener at det er nok at ungdomsskoleelever leser nynorsk.

Et stort flertall i denne gruppa (76%) er uenige i læreplanens sidestilling av de to målformene. Motstanden mot sidemålet hos lærerne med lav kompetanse, kommer også til uttrykk når hele 71% mener at nynorskopplæringa ikke er viktig, og de vil heller ikke at det skal undervises i nynorsk som sidemål på alle årstrinn.

Arbeidserfaring gir utslag i forhold til hvordan lærerne opplever kravet om to målformer i lesing og skriving. De som har lengst erfaring som lærere, er de mest positive til at målformene bør sidestilles og at ungdomsskoleelver bør ha opplæring i begge målformer.

Hvor går veien mot god nynorskopplæring?

Undersøkelsen viser at en god del lærere sier at de mangler kompetanse i nynorsk. Kanskje ikke rart når universitet og lærerhøgskoler ikke gir studentene opplæring i nynorsk. Disse institusjonene forutsetter at studentene behersker nynorsk når de går ut av videregående skole – noe mange ikke gjør. Høgskolen i Oslo er et unntak som har tatt denne utfordringen på alvor. Her skriver studentene alle tekstene sine på nynorsk det første året i allmennlærerutdanninga. Men hva gjør de andre lærerutdanningssentrene ?

Nynorsk hver dag

Som i alle andre opplæringssituasjoner, må vi lærere gi uttrykk for positive holdninger til emnet det skal undervises i. Hvis ikke, har vi tapt, og vi får ikke elevene med på laget. La nynorskopplæringe bli en naturlig del av norskopplæringa. Integrer nynorsk i alle norskfaglige emner. Jobber elevene med leserbrev, søknad, retorikk eller språkhistorie, så la dem lese og skrive om dette på nynorsk. Læreren buker selvfølgelig nynorsk på tavla, i oppgaver og på prøver.

Det er viktig at elevene buker nynorsk kontinuerlig. La dem skrive ofte og korte tekster i begynnelsen av opplæringa. Å jobbe med nynorsk i økter, en time i uka eller i en kort periode, er gammeldags og kunstig. Elevene bør konfronteres med begge målformer hver dag. Av erfaring vet vi at det er hensiktsmessig å begynne nynorskopplæringa på 8. klassetrinn med en språkhistorisk oversikt slik at elevene forstår hvorfor de skal lære nynorsk. Når elevene forstår hvorfor de skal lære noe, da er mye av motivasjonen unnagjort.

Når vi starter med formaltreninga, kan vi lage små konkurranser i klassen. Det stimulerer elevene til å lære. Holder vi på med adjektiv, kan elevene få en liten prøve der de skal bøye f.eks. fem adjektiv. Vi kan samle inn prøvene og gi vurderinger. La det bli en lek, og ikke gi opp før alle elevene har full score.

Når elevene møter nynorsk hver dag, enten gjennom lesing eller tekstskriving, så vil de kunne få en positiv holdning til nynorsk. Da vil de ikke føle det som noe fremmed eller rart, men som et moderne bruksspråk.

I de siste årene har det, etter initiativ fra Nynorsksenteret, skjedd mye positivt når det gjelder nytenking innenfor nynorskopplæringa. Skolene har nå et rikt tilfang av metodiske tips som de kan øse av når de skal utarbeide gode modeller for sidemålsopplæringa på sin skole.

I dag skal alle elever, uansett etnisk bakgrunn, ha opplæring og vurdering i nynorsk . Det betyr at alle elever får opplæring i et helhetlig norskfag. Forhåpentligvis vil dette bidra til å endre noen av de negative holdningene mange har til nynorsk. Når det gjelder minoritetsspråklige elever, vil nynorskopplæringa bidra til å åpne noen dører til våre kulturelle referanser.

Utdanningsdirektoratet, fylkene og kommunene må nå sikre at lærere som har behov for kompetanseheving, får det.