Ha flere tanker i hodet samtidig

Jeg leste artikkelen ”Farvel til norsk skole!” (12.12.2007) i Aftenposten med stor interesse. Aksnes gir uttrykk for noe veldig viktig som skolebyråkratene burde ta innover seg.

Det burde ringe en bjelle når man leser at norske lærere får dårligst betalt sammenlignet med de andre Oecd-landene og at det er vanskeligere å komme inn på lærerutdanning enn legeutdanning i Finland. Det eneste vi får servert i mediene og av politikere er hvor håpløst dårlige elevene våre er. Diverse undersøkelser (Pisa, Timms, Pirls, nasjonale prøver) har etter min mening fått en altfor stor plass i skoledebatten. For ikke å snakke om overdrivelsene i mediene. Jeg husker forsiden i en av Norges mest solgte aviser i 2003: ”Norske elever dårligst i lesing”. Virkeligheten var at Norge kom på 11. plass av 38 mulige. Dårligst betyr 38. plass, og midt på ville vært 19. plass! Videre ser det ut som om disse prøvene nærmest blir sett på som hellige og absolutte.

Hvis man tar noe så viktig som kulturforskjeller med i betraktning (jf. Telhaugs artikkel 08.12.2007 og ikke minst Sjøberg som ofte har minnet oss på at vi må tenke på hva slike undersøkelser ikke måler), for eksempel den norske eleven som spør seg selv ”Hvorfor skal jeg gidde å gjøre det bra på denne prøven når den ikke teller?” versus den russiske som tenker ”Nå skal jeg gjøre mitt beste”, så kan man fort forstå at det ikke er helt reliabelt å rangere landene slik som det er blitt gjort. Jeg tror at slike undersøkelser kan gi oss viktige signaler, men signalene må tolkes i lys av feilmarginene. 

Det er hårreisende at all skyts plutselig skal settes inn mot realfag og lesing (jf. LK06, der lesing og regning er to av de fem grunnleggende ferdighetene i alle fag). Når man setter så sterkt fokus på noe, må nødvendigvis andre ting bli oversett. Jeg kan i forbindelse med grunnleggende ferdigheter nevne lytting. Hvorfor er ikke lytting en av de grunnleggende ferdighetene? Og jeg kan nevne språkfag, som jeg mener er blitt mer eller mindre overskygget av storsatsningen på realfag. Om noen år er det vel og bra med lesing og realfag, men språkfagene har rustet, slik at pendelen må svinges helt om. Dét er en grunnleggende svakhet ved norsk skolepolitikk. Dermed er mitt spørsmål til de som bestemmer hva som skal skje i skolen: Hvorfor går det ikke an å ha flere tanker i hodet samtidig?

Det finnes selvsagt ingen oppskrift på hvordan norsk skole kan bli bedre. Men jeg tror Aksnes har et veldig godt poeng når hun innstendig ber politikerne om å lytte til oss som jobber med dette til daglig når beslutninger skal tas. Altfor mye bestemmes i norsk skole av byråkrater. Det er slik de fleste av oss lærere og lærerutdannere føler det. Jeg skulle ønske beslutninger i større grad ble tatt av fagfolk som visste hva de drev med. Justisministeren må selvsagt være jurist, men vi måtte nøye oss med en trykker til ”kunnskapsminister”? Gir ikke dette signaler til samfunnet om hva som verdsettes og hva som ikke gjør det?

Så for all del: ta disse undersøkelsene med en stor klype salt, ikke fokuser på visse sider i skolen på bekostning av andre, og få med oss som jobber som lærere, lærerutdannere og fagfolk i mye større grad på banen (det er tross alt vi, og ikke byråkratene på Stortinget som vet hvor skoen trykker). Og kjære medier: ikke overdriv og fokuser heller på alle de positive tingene som skjer i norsk skole.