Bedre ledelse gir bedre skole
I Trondheim kommune kreves det 175 barn for å utløse et administrativt årsverk i skolen, i Bergen er tallet 123 og i Stavanger 114. Disse tallene forteller oss at vi trenger en økt ledelsesressurs i Trondheimsskolen.
- AV Einar Hattrem, fagleder Dalgård skole og ressurssenter, og styremedlem i Utdanningsforbundet Trondheim.
Det er et stort politisk flertall for å øke denne ressursen. Alle partiene i den styrende storkoalisjonen støtter det. Opposisjonspartiene Høyre og Rødt støtter det også. Noe som kommer fram i partienes svar til Utdanningsforbundet i forkant av valget i høst.
I rådmannens budsjettforslag er det foreslått avsatt av en million til styrking av skoleledelsen på de minste skolene. Rådmannen presiserer også nødvendigheten av bedre skoleledelse: «God skoleledelse er avgjørende for å få gode resultater i skolen. Flere av skolene i Trondheim har marginal ledelsesressurs. På de minste skolene er dette særlig utfordrende. I en kompleks organisasjon er nødvendig tid og rom til å utøve ledelse viktig.»
I den styrende sentrum-venstre koalisjonens endringsforslag til budsjettet står det ikke et ord om styrket skoleledelse. Til tross for stor politisk og administrativ enighet om viktigheten av å styrke skoleledelsen, så gjenspeiles dette ikke i Trondheimsbudsjettet. Millionen som ble foreslått av rådmannen ble slettet.
Mange skoler ser seg nødt til å bruke mer enn tildelt budsjett på ledelse for å kunne løse alle oppgavene på en tilfredsstillende måte. Dette vil da gå ut over lærertettheten, andre stillinger på skolen eller driftsbudsjettet. Det synes også å være en tendens til at SFO-ledere får administrative arbeidsoppgaver inn i skolen. Dette er med på å styrke skoleadministrasjonen, men det tar fra ressursene i SFO. Dette kan være et nødvendig grep for å sikre at kvaliteten blir god nok, men det er synd hvis det går utover kvaliteten på andre oppgaver. En del ledelsesoppgaver delegeres også til pedagoger, for eksempel. trinnledere, noe som går utover lærertettheten.
Skoleforskning og undersøkelser støtter at god skoleledelse er avgjørende for å få gode resultater. Sintef har gjort mange viktige funn i så måte, og disse sier mye om hva som kjennetegner en god leder. God skoleledelse bygger på en praksis hvor ledelse blir et kollektivt ansvar. Det krever pedagogisk ledelse som setter tydelige retninger for skolens arbeid og legger til rette for læring og lærernes læring. God planlegging, koordinering og evaluering av undervisning og læreplaner er en forutsetning.
God ledelse må legge til rette for utvikling og et stabilt og positivt miljø, hvor man har lyst til å lykkes.
Det handler i stor grad om god pedagogisk ledelse av skolen. Undersøkelser gjort av Utdanningsforbundet viser at skoleledere har alt for lite tid til pedagogisk ledelse fordi andre lederoppgaver tar opp alt for mye av tida. En Sintef-rapport fra 2014 viser at lederne i skolen har fått betydelig flere administrative oppgaver i sitt mandat. I Utdanningsforbundets undersøkelse blant rektorer i 2008 svarte flertallet at de brukte mer tid på økonomi og administrative oppgaver enn pedagogisk ledelse. 80 prosent sa at de brukte en tredjedel eller mindre av tiden sin på pedagogisk ledelse. Dette kan være spesielt tydelig ved større enheter eller i to-nivå kommuner som Trondheim kommune.
Sintefs rapport om skoleforskning underbygger kravet om at økte ressurser til skoleledelse vil øke kvaliteten og bedre resultatene for elevene i skolen. Politikerne er enig, rådmannen er enig, men det er beklagelig at budsjettet viser at det allikevel ikke er vilje til å satse på dette i Trondheimsskolen.
De andre storbyene satser langt mer på skoleledelse enn Trondheim. Spesielt Stavanger og Bergen har satset mye på å forbedre og øke ressursene til skoleledelse i de senere år. En fersk masteroppgave fra NTNU «Styrket skoleledelse for fremtiden. Hvordan kan innføring av en alternativ ledelsesmodell med rektor og avdelingsledere bidra til en bedre pedagogisk ledelse av skolen?” tar for seg erfaringene Bergen og Stavanger har med styrket skoleledelse.
Evalueringsrapportene fra de to kommunene viser at det fortsatt er sprik mellom skolene. Noen er kommet langt og andre ikke fullt så langt, og modellen er mer innarbeidet på ledernivå enn hos lærerne. Likevel konkluderer både Stavanger og Bergen at styrket skoleledelse er i ferd med å bidra positivt til å utvikle skolene i retning av bedre læring.
Utdanningsdirektoratet skriver at skoleledelse er en av de mest komplekse lederoppgaver som finnes i vårt samfunn. Ledelse av organisasjoner som skal utdanne og oppfostre kommende generasjoner fortjener de ressurser som kreves for, i felleskap med alle ansatte i skolen, å løse samfunnsoppdraget på en best mulig måte.
Det er på tide at politikernes løfter omsettes i praktisk politikk.
Les også: Mellomlederboom i skolene.