Minoritetsspråklige barn må få støtte til å utvikle morsmålet
Barn i barnehagen trenger støtte i sitt morsmål, på lik linje med oppfølging av norskspråket i barnehagen.
11. mars 2016 kom stortingsmelding nr. 19 – "Tid for lek og læring – Bedre innhold i barnehagen". Stortingsmeldingens formål er å styrke kvaliteten på barnehagetilbudet. Kapittel 4.3.4 dreier seg om «støtte til minoritetsspråklige barns utvikling av norsk språk», hvor regjeringen legger fram hvordan barnehagen skal jobbe med norsk språk og språkutvikling knyttet til minoritetsspråklige barn, og hva slags tiltak som kan fremme dette. Regjeringen må innføre tiltak om støtte til minoritetsspråklige barns utvikling av morsmål på lik linje med norsk som andrespråk.
Stortingsmeldingen viser til forskning som tilsier at det er betydelig avstand mellom elever med innvandrerbakgrunn og etnisk norske elever når det kommer til skoleresultater, karakterer og utdanning (Meld. St. 19 (2015-2016), s 49).
Høigård skriver at den språkutviklingen man gjør i barnehagealder, er avgjørende for hvordan en utvikler språket videre gjennom grunnskolen (Høigård: 2013: 212). Videre skriver hun at det er en nødvendighet å få støtte i morsmålet for å kunne lære et andrespråk i tidlig barnehagealder (Høigård: 2013: 210). Dette er et godt eksempel på at flerspråklige barn trenger støtte i sitt morsmål helt fra barnehagealder.
Derfor skal barn ha rett på morsmålsassistent i barnehagen, slik at de får utviklet sitt morsmål på lik linje som de lærer norsk som sitt andrespråk i barnehagen.
Stortingsmeldingens punkt 4.3.4 sier at minoritetsspråklige barn trenger støtte i å utvikle norskspråket, blant annet gjennom begrepslæring, språkpedagoger og språkgrupper (Meld. St. 19 (2015-2016), s. 51). Meldingen fremmer tiltak som skal støtte barna i nettopp dette. Men med et så stort fokus på å lære norsk før skolestart, kan det fort kan glemmes, at en del av barna i barnehagen er to- eller flerspråklige.
Disse barna trenger først og fremst støtte i sitt morsmål, for å kunne lære seg godt nok norsk, og det er en verdi i seg selv å ha et godt utviklet morsmål, foruten at det også letter andrespråklæringen. Per i dag har ikke flerspråklige barn rett til morsmålsassistent eller krav på å forsterke sitt morsmål. Samtidig fokuseres det i stor grad på å utvikle og forsterke norskspråket før skolestart.
Otterstad skriver «med et så sterkt fokus på å privilegere kun norsk, gis det signaler om at flerspråklighet ikke har noen betydning for hvordan barn skal lære språk, og spesielt for barn med et annet morsmål enn norsk» (Otterstad 2016). Det må gjøres en endring ved dette tiltaket. Barn i barnehagen trenger støtte i sitt morsmål, på lik linje med oppfølging av norskspråket i barnehagen.
Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at «morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for videre språkutvikling, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse» (KD 2013: 30).
Når barnehagens rammeverk sier at et godt utviklet morsmål har stor betydning for barnets grunnleggende forutsetninger innen språkutvikling, bør dette være grunn til å sette inn morsmålsassistenter i barnehagen, hos de barna som har et annet morsmål enn norsk. Stortingsmeldingen konkretiserer at det er viktig at barn med et annet morsmål enn norsk, blir forstått og får mulighet for å uttrykke seg.
Videre står det at «personalet må vise forståelse for barns morsmål og oppmuntre barn med to- eller flerspråklig bakgrunn til å være språklig aktive og samtidig hjelpe dem til å få erfaringer som bygger opp deres begrepsforståelse og ordforråd i norsk» (Meld. St. 19 (2015-2016), s. 50).
Dersom personalet i barnehagen skal kunne oppfylle disse kravene, må de forstå hva barna sier og uttrykker. Hvordan skal personalet for eksempel øve på begrepslæring sammen med en toåring som ikke forstår hva den voksne sier, fordi de snakker to forskjellige språk? Hva med barns medvirkning? En morsmålsassistent kan derimot jobbe med begrepslæring, gjennom å benevne ordene både på morsmålet og på andrespråket. På denne måten blir barnet forstått og ivaretatt med sitt morsmål, samtidig som det får utviklet sitt andrespråk.
Stortingsmeldingen legger frem resultater fra casekommuner som har hatt tiltaket «tospråklig assistent». Casekommunene vurderer tospråkligassistent som spesielt viktig da det er en ekstra ressurs for å ha språkstimuleringsgrupper med minoritetsspråklige barn.
I tillegg til at de var et godt kommunikasjonsledd mellom personalet og foreldrene, i tilfeller hvor foreldrene hadde dårlige engelskkunnskaper. Tiltaket ble avsluttet i 2004, da det var behov for å tilrettelegge lokale tiltak (Meld. St. 19 (2015-2016), s. 51). Dette gjør at det åpnes for tolkning av om enkelte barnegrupper trenger tiltaket eller ikke, etter hvor mange flerspråklige barn det er. Dette strider mot rammeplanen, da den sier at barnehagen er forpliktet å støtte og oppmuntre barnet til å bruke sitt morsmål.
Tilbakemeldingene fra casekommunene viser tydelig at tiltaket fungerer og har ønsket virkning. Hvorfor kommer det ikke da forslag om lovendring knyttet til dette tiltaket? Tiltaket har, som forklart, vært testet i flere casekommuner. Politikerne har sett utviklingen og forandringen i språkutvikling, likevel gjør de ingen lovendring. Dette er et viktig tiltak for å fremme språkutviklingen, ikke bare for morsmålet, men også for andrespråket.
Regjeringen problematiserer tiltaket om tospråklig assistent og begrunner det ved å si at det vil være «praktisk vanskelig og svært krevende økonomisk» (Meld. St. 19 (2015-2016), s. 52). Denne forklaringen kan tolkes som at det er et umulig tiltak å gjennomføre på grunn av økonomi og praktiske årsaker fra regjeringens side. Dette er ikke umulig, men et mål regjeringen må ha på sikt.
De sier de skal satse på barna og styrke barnas språkkompetanse, og barnehage er generelt et av regjeringens satsingsområder. Derfor må satsingen begynne i barnehagen, og den må begynne med språkutviklingen.
Fra og med 2017 vil tiltaket for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn bli delvis fjernet. Regjeringen mener tiltakets formål skal være å «styrke de norskspråklige ferdighetene til minoritetsspråklige barn". Samtidig skal tiltaket kun bestå av "ekstra personalressurser til språkstimulering».
Hva menes med ekstra personalressurser? Kan det være opp til barnehagen å tolke det som «tospråklig assistent»? Regjeringen fjerner dette tiltaket i barnehager hvor det er «for få» minoritetsspråklige barn. Regjeringen sier at tiltaket kun skal gjelde kommuner med "mange" minoritetsspråklige barn (Meld. St. 19 (2015-2016), s. 53). Å fjerne et slikt tiltak i barnehager hvor det er få minoritetsspråklige barn, vil være å gi barn ulike rettigheter etter hvor de er bosatt.
To minoritetsspråklige barn på bygda er like mye verdt som ti minoritetsspråklige barn i byen. Barnehagen skal være med på å utjevne sosiale ulikheter. Ved at dette tiltaket fjernes kan det skape enda større avstand mellom resultatene til etnisk norske og flerspråklige barn.
Regjeringen må innføre tiltak om støtte til minoritetsspråklige barns utvikling av morsmål på lik linje med norsk som andrespråk. Tiltaket må gjelde alle minoritetsspråklige barn, uavhengig av geografisk område. Personalet må ha mulighet til å følge opp alle barns språkutvikling, uavhengig om norsk er morsmål eller andrespråk.
