Samfunnskunnskap er livsviktig
Debatt: Samfunnskunnskap står i konkurranse med mye annen kunnskap, men også med løgn, fanteri og konspirasjonsteorier.
Publisert
Sist oppdatert
Samfunnskunnskap er livsviktig. Det ble tydelig demonstrert da vi så opprørere tok seg inn i den amerikanske Kongressen for å tvinge visepresident Mike Pence til å avvise resultatet av et demokratisk valg. En makt han ikke hadde som visepresident. Dessverre står det dårlig til med samfunnskunnskap i USA. Bare 51 prosent av alle amerikanere kan navngi Kongressen, Presidenten og Høyesterett som de tre institusjonene som styrer landet.
I USA går manglende kunnskap om samfunnets spilleregler hånd i hånd med lav valgdeltakelse og lav tiltro til egne styringsmakter. I følge Pew Research stolte bare 17 prosent av alle amerikanere på regjeringen sin i 2019. De viser også at Trump bare hadde en tredjedel av den tilliten Nixon (!) hadde som president. Men, det er kanskje ikke så rart når kunnskapen om spillereglene har dalt samtidig?
I Norge er det flere som stemmer, høyere tiltro til regjeringen og større kunnskap om demokratiets spilleregler. Men, vi har ingen grunn til å hvile på laurbærene. Selv om statsministeren er populær, er tilliten til rikspolitikken synkende. Men som PRIO-forsker Sirianne Dahlum påpeker; har vi ikke nok kunnskap om hvor bunnsolid den politiske kulturen vår er.
Samfunnskunnskap handler om spillereglene som styrer samfunnet. Hvem er statsminister eller president? Hva kan en regjeringssjef gjøre? Hvilken rolle har parlamentet? Finnes det grenser for ytringsfriheten vår? Disse spillereglene er bunnplanken i demokratiet vårt.
Samfunnsfag er en viktig del av skolen, men flere vil redusere timetall til fordel for realfag. USA viser oss at det er en dårlig idé. Vi må heller styrke faget og gjøre det tilgjengelig for flere. Med fagfornyelsen i skolen har Venstre og resten av regjeringen også introdusert det tverrfaglige emnet «demokrati og medborgerskap», som elevene skal jobbe med i mange fag. For «demokrati» er ikke bare et begrep som nevnes i samfunnsfagbøkene, men noe aktivt og levende som skolen skal bidra til å bygge.
Samfunnskunnskap læres imidlertid ikke bare i klasserommet. Det lærer vi på nettet, i aviser, bøker og i (digitale) møter – voksne og barn. Samtidig er det stadig viktigere at skolen ruster barna våre til å sortere den stadig økende mengden informasjon vi får - som sann eller usann, nyttig eller farlig. Demokratiet er vårt felles ansvar – og vårt livslange læringsprosjekt. Det er demokratiet som er garantisten for frihet og like muligheter for alle, uansett hvilket utgangspunkt vi har.
Stormingen av Kongressen viste oss at det finnes (minst) to helt grunnleggende forskjellige forståelser av demokratiets spilleregler. Noen mente at en visepresident kunne stoppe et demokratisk valgresultat – andre mente at stormingen av en lovgivende forsamling var et kupp. Som den amerikanske senatoren Ben Sasse sa i Senatet: “Vi kan ikke utføre store ting hvis vi hater våre naboer.”
Norge er langt unna denne situasjonen, men vi må være på vakt. Samfunnskunnskap står i konkurranse med mye annen kunnskap, men også med løgn, fanteri og konspirasjonsteorier. Internett og sosiale medier gir oss falske nyheter på speed. Samtidig snakker vi stadig mindre med de som har ulike meninger enn oss. Fellesskapet har derfor en stor oppgave i å ivareta samfunnskunnskapen. Det starter med å ta vare på samfunnsfaget – men fortsetter ut i sivilsamfunnet, arbeidslivet og ved frokostbordet.
