Den vanskelige underveisvurderinga

Jeg prøver etter beste evne å finne gode formuleringer som skal være karakteristikker av elevene sin framgang i faget, hvordan de ligger an i forhold til de andre elevene og så videre. Det er sannelig ikke lett å finne gode nok uttrykk for hver enkelt av de bortimot ett hundre og femti elevene som jeg har gleden av å ha i år. Skam å si så gjentar jeg de samme uttrykka gang på gang, men det gjør vel ikke noe?

Jeg kunne likevel ønske meg en mer lettvint måte å gi vurderinga på. Jeg kunne tenke meg noe slikt som å bruke noen få ord, et tall eller en enkelt bokstav. For eksempel kunne jeg skrive særs godt for særlige flinke elever, meget godt for flinke elever, godt for de middelmådige, nokså godt for de svake og ikke godt for dem som ikke får til stort. Dette kunne jeg forkorte til Sg, Mg, G, Ng, og Ik. Eller jeg kunne bruke tallrekka fra 1 til 6, der 6 er beste oppnåelig og 1 og 0 er dårlig. Alternativt kunne jeg bruke bokstavene fra A for best oppnåelig og F for dårlig.

Jeg synes sjøl at det er en nærmest genial måte å skrive ned vurderinger på. I stedet for å gjenta meg sjøl gang på gang, så kan jeg bruke faste formuleringer som alle vet hva betyr. Jeg er veldig i tvil om jeg skal offentliggjøre framlegget mitt.

Burde jeg ta ut patent? Vil jeg få trynetillegg av rektor ved neste korsvei når det er lokale lønnsoppgjør? Kanskje noen fylkesskolepolitikere legger merke til meg og byr meg en administrativ stilling når jeg ikke er så flink til å undervise lengre? Kanskje ender jeg som rektor og kan rå helt over min egen tid og delegere vekk alle ubehagelige oppgaver.