Hver tiende lærer brukte privat pc til digital undervisning

Denne uka kom det årlige Utdanningsspeilet fra Utdanningsdirektoratet. Her oppsummerer de statistikk og undersøkelser fra utdanningssektoren det siste året.

I årets oppsummering retter de et spesielt blikk på koronautfordringene i skoler og barnehager i 2020. Barnehager og skoler i Norge var helt eller delvis stengt fra 13. mars til 11. mai .

Her er noe av det som kommer fram om lærernes og elevenes digitale liv under koronatiden.

Lærere: Vi har fått mer digital kompetanse

Da skolene stengte ned i mars måtte lærerne kaste seg inn i den digitale verden for fullt. Over 90 prosent av lærerne mener de har fått litt eller mye bedre digital kompetanse etter erfaringene fra nedstengingen.

Et flertall av lærerne oppgir også at erfaringene vil påvirke hvordan de vil undervise når skolene er tilbake i en normal hverdag. 8 av 10 lærere sier de i noen eller stor grad vil endre undervisningspraksis.

Lærere har støtt på digitale hindringer

Mens så godt som samtlige elever på videregående hadde tilgang til en digital enhet, var det 56 prosent av sjuendeklassingene som hadde slik tilgang. På ungdomsskolen gjaldt det 83 prosent av elevene.

Nesten halvparten av lærerne i en spørreundersøkelse svarte at de opplevde at elevenes digitale infrastruktur i noen grad eller stor grad har vært til hinder for å gjennomføre ønsket undervisningsopplegg.

Bruker privat pc i jobb

Hver tiende lærer svarer også at de bruker sin private pc i jobben. Mens dette gjelder en enda større andel av elevene. Grunnskolene oppgir at kun 6 av 10 elever har tilgang til skoleeide datamaskiner.

«Lærere håndterer daglig sensitiv informasjon om elever. Det er derfor avgjørende at de digitale enhetene og systemene lærerne bruker, er profesjonelt sikret,» skriver Utdanningsdirektoratet og understreker at skoleeieren er ansvarlig for å ivareta personvernet til elever, ansatte og foreldre.

De skriver videre at dette «kan være problematisk hvis de ikke følger rutiner og standarder, for eksempel bruker eldre nettverk uten passordordsikring eller private datamaskiner som er dårlig sikret mot innbrudd.»

Mindre spesialundervisning

I en undersøkelse svarer nesten halvparten av skolelederne at opplæringstilbudet som ble gitt de første ukene etter gjenåpningen, var dårligere enn det hadde vært før skolene stengte. Det gjaldt i større grad store skoler.

6 av 10 grunnskoler oppgir at de har måttet avvike fra fag- og timefordelingen i noen fag i perioden etter at skolene åpnet i vår.

Flere elever med krav på særskilt norskopplæring eller spesialundervisning har fått færre timer enn de normalt skal ha etter at skolene gjenåpnet.

Uteundervisning fortsatte

I juni, etter at skolene hadde vært åpne en stund, viser tall fra grunnskolen at kun tre prosent av undervisningstimene ble gitt digitalt eller som selvstendig hjemmearbeid.

Men uteundervisningen besto. Rett etter gjenåpningen i mai ble hver sjette undervisningstime gjennomført ute, og den andelen var like høy en måned senere.

Feide mer brukt

Feide er den nasjonale løsningen for sikker innlogging og datadeling i utdanningssektoren. Den gir skolene tilgang til over 160 ulike tjenester og læremidler.

I 2020 er det registrert 210 millioner innlogginger i Feide per 7. desember. I hele 2019 var det til sammenligning 180 millioner innlogginger.

En av fire elever misfornøyd

En undersøkelse blant elever på ungdomstrinnet og i videregående skole i Oslo viser at halvparten av elevene var godt fornøyd med hvordan undervisningen i nedstengingsperioden fungerte.

Men en av fire var misfornøyde. Kun 14 prosent mente de lærte mer enn før, mens hele 61 prosent mente de lærte mindre. Hver fjerde elev svarte at de lærte mye mindre enn normalt.

Elevene på ungdomstrinnet rapporterte om et mer strukturert undervisningsopplegg enn elevene i videregående. Oppfølgingen fra lærerne var også tettere på ungdomstrinnet enn på videregående skole

Vanskelig å vite hvem som trengte hjelp

Utdanningsdirektoratet viser til at studier tyder på at mange lærere synes det var vanskeligere å motivere elevene og skape engasjement i fjernundervisningen. Lærere oppgir blant annet at det var vrient å få til diskusjoner i fagene.

Mange lærere sier også at de ikke klarte å sørge for at elvene hadde faglig progresjon i perioden med fjernundervisning.

En studie peker på at det også var mer krevende for lærere å vite hvilke elever som trengte hjelp, når de ikke var samlet i klasserommet.

Arbeidsbelastningen for lærere og skoleledere var også større enn normalt under nedstengingen, skriver Utdanningsdirektoratet.