Solberg vil ha mer tilpasset leseopplæring fra førsteklasse

Hurraropene hørtes og flaggene vaiet i det statsminister Erna Solberg kom ut av sin sorte bil utenfor Smestad skole i Rælingen kommune i Viken fylke tirsdag formiddag.

Utenfor skolen sto også rektor Elisabeth Aandalen, Arbeiderparti-ordfører Ståle Grøtte, FAU–leder Roger Rasmussen, elevrådsleder Louison Diss og nestleder Cathlynn Pham.

Elevene står oppstilt klassevis og barn fra nabobarnehagen, Smedstadtoppen, får også ønske Solberg velkommen. Kjekt å få møte den virkelige Erna Solberg, synes de.

Inne i amfiet synger førsteklassingene en sang om bokstaver og ord for statsministeren.

Så følges hun videre til amfiet der hun får møte elever og lærere for å snakke om leseopplæringen ved skolen og om hvordan skolehverdagen har vært i koronatiden.

Statsministeren fikk også høre om planlagte sommeraktiviteter i Rælingen kommune.

Systematisk satsing på leseopplæring

I Rælingen har de jobbet systematisk med å få til en bedre leseopplæring for alle elever fra 1. trinn. Arbeidet begynner med et samarbeid med de omkringliggende barnehagene for å få til en bedre overgang mellom barnehage og skole.

Kommunen har satset på leseopplæring over flere år. Arbeidet bygger på det faglige grunnlaget i Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving fra 2016-2019.

I 2018 opprettet Rælingen en egen arbeidsgruppe for leseopplæring sammensatt av avdelingsledere, ressurslærere i lesing og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Vi har jobbet med å gi lærerne et godt kunnskapsgrunnlag, for å bidra til å sikre at elevene får en god leseopplæring. Vi har satset både på begynneropplæring og på oppfølging på trinnene etterpå. Nå ser vi på kartleggingsprøvene at satsingen har gitt resultater. Elever på 1. trinn leser nå bedre enn før, forteller Marianne Otterlei Blomqvist. Hun er avdelingsleder for skole og skole-fritdsordningen (SFO).

– Det er artig å høre at førsteklassingene nå klarer å lese navneskiltet mitt allerede tidlig på høsten. Tidlig innsats har helt klart gitt gode resultater, sier hun.

Planen for leseopplæringen beskriver fonologisk bevissthet, ordavkoding, leseflyt, leseforståelse og leseinteresse som grunnlag for leseutviklingen. Hoveddelen av planen omhandler ulike forslag til strategier og metoder for leseutvikling og leseforståelse. Planen omtaler også hvordan elevenes leseutvikling kan overvåkes og følges opp.

Les også: Lese- og skrivevansker - er det på tide å tenke nytt?

Jobber både digitalt og analogt

Erna Solberg følges til skolens aula der hun setter seg ned med noen av førsteklassingene for å følge med på hvordan elevene arbeider i praksis. Ved enden av bordet sitter kontaktlærer for førsteklasse, Lene Udnæseth Holsve og noen av hennes elever. Holsve forteller Solberg om hvordan hun jobber.

– Elevene har ulikt utgangspunkt når de begynner i 1. klasse, så noe av det første vi gjør er å finne ut av hvilket nivå hver enkelt elev er på. Det gjør at vi lettere kan tilpasse opplæringen og oppgavene, så alle får noe å jobbe med, sier Holsve.

Elevene deles ikke etter nivå eller i mestringsgrupper, men lekser tilpasses den enkelte. Statsministeren følger med på hvordan elevene jobber på nettbrett:

– Øver du på å skrive Ø? Kan du vise meg hvordan du gjør det, sier hun.

Eleven ved siden av Solberg får opp et bilde av en ørn og skriver inn ordet ørn med pekefingeren. Etter å ha fått riktig svar, får han opp neste bilde.

– Dere skriver med fingrene på skjermen, konstaterer statsministeren.

– Vi varierer metodene og bruker både digitale verktøy, bøker og utskrifter. Det jobbes på skjerm og papir, forklarer Holsve og viser Solberg noen av bøkene som er i bruk.

Les også: Elevene ble dårligere til å skrive på hjemmeskolen

Tett samarbeid med PPT

Lærerne samarbeider tett med PPT om å kartlegge elever tidlig. Elevene jobber først med å knekke lesekoden, så med leseforståelsen.

Solberg flytter seg til neste bord og møter flere førsteklassinger og kontaktlærer Anne Berit Gulbrandsen. Hun får også høre Jimena Soto fra PPT fortelle hvordan de jobber tett med lærerne på skolen. Og i tillegg har skolen ressurslærer i lesing.

Solberg vil gjerne vite hvordan elevene motiverer seg. De er litt usikre på hva ordet betyr, så Gulbrandsen overtar:

– Elevene har vært veldig opptatt av å lære bokstaver i hele år, så det har gått litt av seg selv. Men så har vi også prioritert lesing hele første halvår. I tillegg jobber vi tverrfaglig.

– Hva er favorittfaget? spør Solberg, henvendt til elevene.

– Regning, svarer alle tre etter tur.

– Da jeg hadde regning på skolen, og vi skulle ha minus, så fikk vi lakrisbåter hvis vi klarte å svare rett, forteller hun. Elevene ler. De har skjønt noe om å motivere.

Godt å være tilbake på skolen

Etter en stund benker elevrådsleder og nestleder seg med Solberg. De synes det har vært litt tungt å motivere seg til hjemmeskole på skjerm, spesielt de siste månedene.

Solberg forteller: – Jeg var på digital undervisning med noen elever på videregående og da var det en av elevene som stilte til teams–undervisning med statsministeren i pysjen. Men det har vel ikke dere gjort?

Elevrådsleder Louison Diss og nestleder Cathlynn Pham ler. De må innrømme at det nok har skjedd med elever på Smestad skole også. Stortingsrepresentant Turid Kristensen (H), som også deltok, trøster elevene med at voksne også stiller i joggebukse.

– Vi har klart å holde motet oppe, og lærerne har gjort så godt de kan, sier Diss.

Rektor Elisabeth Aandalen skryter av lærernes innsats i koronaåret og sier de har jobbet minst like intenst og systematisk som ellers. Hun gir også ros til til lederen for Foreldreutvalget, Roger Rasmussen, for hvordan FAU har støttet opp.

– Vi har vært heldige og hatt lite smitte på vår skole, så det har gjort at skolen har kunnet drive tilnærmet normalt, men selvsagt med inndeling i kohorter og med strenge smitteverntiltak. Det vi har savnet mest, er å kunne møtes i større fora, både elever, lærere og annet personale, så nå er vi glad for at vi kan gjøre det igjen, sa hun.

Solberg er opptatt av begynneropplæring

– Måten å drive leseopplæring på, er vel i tråd med regjeringens mål om tidlig innsats?

– Ja, jeg er veldig opptatt av måter å styrke begynneropplæringen, det å tidlig få kartlagt hvem som trenger ekstra hjelp og oppfølging, og at det finnes for eksempel ressurslærere her på skolen som kan bistå lærerne i deres arbeid, det er bra. Og det at PPT blitt mer tilgjengelig for lærerne, sånn at blant annet spesialpedagogikken kan knyttes nærmere det som skjer i klasserommet, det er også helt i tråd med forslagene i Stortingsmeldningen om tidlig innsats som vi la fram høsten 2019, sier Solberg.

– Etter koronatiden pågår det nå en debatt om å ta igjen det tapte, eller tette kunnskapshull. Dere har foreslått at sommerskolen kan brukes. Men er ikke sosiale aktiviteter og det å møtes igjen viktigere nå?

– Det å være sammen igjen og delta på sosiale aktiviteter er selvsagt viktig for elevene nå. Men muligheten til å tette kunnskapshull, eller ta igjen tapt læring som følge av koronasituasjonen, det synes jeg er et godt tiltak. Sommerskolen skal ikke være vanlig skole. Men jeg tror det er mulig å kombinere sosiale aktiviteter med å nå læringsmål. Vi har jo blant annet fått vite at sommerskolen her i Rælingen skal tilby svømmeopplæring, koding og norskopplæring for nyankomne, sier hun.

Roser samarbeidet mellom barnehage og skole

Statsministeren er også glad for å høre om det gode samarbeidet mellom barnehagene og grunnskolene i Rælingen kommune for å gjøre overgangen bedre.

– Det er ikke noe mål for oss å begynne med skole i barnehagen, men at barnehager og skoler samarbeider for å finne ut om barn har utfordringer, for eksempel med begrepsforståelse, tallforståelse eller andre ting, det kan føre til at tiltak settes inn tidlig så barn ikke blir hengende etter på skolen. Dersom skolen er forberedt, har tenkt igjennom hvilke barn som trenger ekstra tiltak og ansatte jobber bevisst med ulike metoder for å styrke læringen tidlig, så tror jeg det gir resultater, sier hun men legger til:

– Så må man selvsagt ta hensyn til at vi er forskjellige og at vi lærer på ulike måter og i ulikt tempo. Og det er også sånn at noen bar blir mer stimulert på hjemmefronten enn andre barn. Nettopp derfor mener jeg barnehagelærere og lærere bør ha mer åpenhet rundt hvilke behov de ser hos barna og samarbeide om tiltak tidlig. Da vil hvert barn få en bedre skolestart og et bedre utgangspunkt for å lære fra dag én.

Solberg vil at nivådeling skal prøves

– På Høyres landsmøte vedtok dere pilotering av nivådeling, et tiltak som er omstridt og som mange pedagoger mener gir økte forskjeller. Hva er bakgrunnen for vedtaket?

– I Høyre er vi helt klare på at vi ikke ønsker permanent nivådeling. Vi vil ikke endre opplæringsloven eller gå tilbake til kursplaninndelingen fra 1970–tallet. Men jeg mener at det kan være bra for elever, som for eksempel henger etter i matematikk og som trenger å få ting forklart på en annerledes måte, eller litt mer inngående, får litt ekstra støtte i en mindre gruppe. Samtidig trenger andre elever noen ekstra utfordringer.

– Deling av elever i grupper etter nivå i kortere perioder kan lærerne allerede gjøre i dag, og i Rælingen satser de på andre metoder, så hvorfor skal politikere blande seg?

– Som du også sa, så er jo nivådeling omstridt. Det tror jeg gjør at mange lærere og skoleledere kvier seg for å sette i gang og teste ut nivådelte grupper. Høyre vil åpne for utprøving av piloter, slik at skoler som ønsker det, kan få høste erfaringer fra denne måten å arbeide på faglig. Målet er mer tilpasset opplæring for alle, både de som trenger litt ekstra oppfølging og for de som vil gå fortere fram, sier Solberg.

Statsministeren mener dessuten at lærernormen, som har gitt flere lærere, vil gjøre det lettere for lærere å dele klassen inn i mindre grupper.

Stor deltakelse på sommerskolen og sommerles

Statsministeren fikk også høre om sommeraktivitetene i Rælingen kommune.

Rælingen arrangerer i år sommerskole for første gang. Helena Bakjord har ansvaret. Det å tette kunnskapshull, eller ta igjen det tapte er ikke hovedmålet.

– Vårt primære mål er at elevene skal få delta på sosiale aktiviteter. Men vi arrangerer også svømmekurs, kurs i koding og ekstra norskopplæring for nyankomne, sier hun.

Bakjord forteller at de har penger til å tilby 500 plasser. Med i overkant av 400 søkere kommer sannsynligvis alle elever som ønsker det, til å få plass, ifølge Bakjord.

I tillegg kan elevene melde seg på Sommerles, bibliotekenes lesekampanje for grunnskoleelever i sommerferien. Deltakerne samler poeng ved å løse oppgaver og stikker innom det lokale biblioteket for å hente kodeord. Målet er å lese og registrere så mange bøker de orker i løpet av sommerferien.

– Leser dere bare fordi dere må, eller leser dere også bøker fordi dere har lyst, spurte statsministeren førsteklassingene.

– Mest fordi vi må, var svaret. Men lærer Gulbrandsen la til at flere hadde meldt seg på Sommerles. Derfor har lærerne et visst håp om at det blir lest også i ferien.

Deltakerne får tilgang til en spesialskrevet Sommerles-fortelling av forfatter Mari Moen Holsve. Det er mulig for elevene å vinne premier som kan hentes på biblioteket.