SERIE: Skolen etter korona-krisen
– Mange lærere har nok brukt teknologien primært som en skrivemaskin
Elever, lærere og forskere forventer en endring etter korona-krisen.
Publisert
Sist oppdatert
– Noen lærere har nok hatt følelsen av at det digitale er kult, men har ikke sett helt hvor læringen ligger. Nå tror jeg de gjør det, sier ungdomsskolelærer Terje Nørving.
Nørving er lærer ved Haugjordet ungdomsskole i Nordre Follo kommune i Viken. Han tror at både kollegaene og han kommer til å ta med seg det de har lært under koronastengingen.
– Mange lærere har nok brukt teknologien primært som en skrivemaskin. Nå har flere begynt å eksperimentere mer og bruker den til nye undervisningsformer og ikke bare som en erstatning for blyanten. Det har forhåpentlig skjedd en didaktisk og metodisk endring, sier han.
Han er ikke alene om å spå at skolen slik vi kjenner den vil endre seg som en konsekvens av korona-krisen.
Øystein Gilje, leder for Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen (FIKS) ved Universitetet i Oslo tror det digitale vil få en større plass i undervisningen.
– Lærere er blitt mer fortrolige med å jobbe digitalt. Det gjør det lettere for dem å fortsette å bruke digitale læremidler. Mange var flinke før koronaen også, men nå har alle blitt nødt til lære seg dette, sier Gilje.
Nørving forteller at elevene forventer at noe skal skje med undervisningen.
– Vi har spurt elevene på skolen vår om de tror denne perioden kommer til å påvirke måten vi underviser på senere. Nærmere 90 prosent trodde det, forteller han.
Kompetanse og kreativitet
I Tysvær kommune i Rogaland har også elevene fått si sin mening. Stipendiat ved NTNU Mari-Ana Jones og professor Sara Bubb ved University College London har gjort en studie der nesten 2000 elever på 1.–10. trinn, foresatte og lærere har svart på hvilke erfaringer de har gjort seg under tiden med hjemmeskole, og hva de mener kan tas med tilbake til klasserommene.
Et stort flertall oppgir at de har økt sin digitale kompetanse. 80 prosent av lærerne, 88 prosent av elvene på 1.-4. trinn og 77 prosent av elevene på 5.-10. trinn rapporterte om at de var blitt flinkere til å bruke digitale verktøy.
– Mange av elevene forteller også at de har fått nye arenaer for samarbeid, og at det ved hjelp av digitale verktøy vil være mulig å følge både undervisning og gruppeoppgaver selv om man ikke kan komme på skolen. Dette trekker også lærerne frem, forteller Jones.
I studien svarer også omtrent 70 prosent av respondentene at de har hatt mer kreative og spennende oppgaver på hjemmeskolen. Foreldrene i studien skryter av denne typen undervisning, forteller Jones, og lærerne sier at de har opplevd mer engasjerte elever - og foresatte.
– Nå handler det om å våge å tenke annerledes, og ikke glemme erfaringene hjemmeskolen har gitt oss, mener hun.
Lærersamarbeid på nett
Ann S. Michaelsen, avdelingsleder ved Sandvika videregående skole i Bærum sier hun er spent på hva lærerne tar med seg fra denne perioden. Michaelsen jobber også for FIKS ved Universitetet i Oslo, der hun driver kursing av lærere. Nå mener hun lærerne har kurset seg selv og hverandre.
– Sandvika videregående har vært en digital skole lenge, men jeg synes vi diskuterer metoder og opplegg annerledes nå enn tidligere. Etter denne perioden blir det rom for å reflektere over hva som hjelper og fungerer, og hva som ikke gjør det, sier Michaelsen.
Vi diskuterer metoder og opplegg annerledes nå enn tidligere.
Ann Michaelsen, lærer
Øystein Gilje tror mye av samarbeidet lærere imellom vil bli flyttet over til digitale flater.
– Lærere har lært seg å bruke videokonferanse-verktøy. Det tror jeg de kommer til å fortsette å bruke, sier han.
I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som ble lagt fram 12. mai, foreslår regjeringen å bruke 140 millioner kroner ekstra for å styrke digital undervisning.
