Elevene trenger både bøker og skjerm, og dette kravet må inn i læreplanen

Jeg viser til Roar Ulvestads innlegg om læremiddel i Utdanning nr 11/2021. Der skriver han at elevenes rettigheter til gode læremiddel er for svake. Jeg er enig, spesielt i at elevenes læringsvilkår «er for viktige til at de skal variere i takt med lokal kommune». Men jeg ønsker å snu på problemstillingen.

Først og fremst vil jeg rette søkelyset på problemene som oppstår når digitale medier standardiseres i skolene. Etter min mening er det et stort problem at elever og også flere lærere nå har iPad eller Chromebook som sitt eneste arbeidsverktøy. Parallelt brukes det knapt PC-er, og elever eksponeres minimalt for bøker. Ettersom elever stort sett bruker kun én digital enhet, lærer de ikke nok om hvilke styrker og begrensninger de ulike medier har eller hvordan medier kan utfylle hverandre. Standardiseringen av medier i skolen påvirker dermed kvaliteten i skolen.

Fraværet av mangfold av medier gjør og arbeidet til lærere og elever mer tungvint. På min arbeidsplass har lærerne fått tildelt en Chromebook som sitt eneste arbeidsverktøy. Denne er like stor som elevenes, på størrelse med en iPad, og det medfølger et lite tastatur. På enheten er det forventet at lærerne planlegger, leverer og etterarbeider undervisning, i tillegg til at arbeidsoppgaver utenom undervisning skal utføres på denne. Jeg sammenlikner situasjonen med å gi en byggmester et multiverktøy og be ham bygge et hus.

Illusjon av innflytelse

Læreplanen er tydelig på at man i skolen må jobbe med og styrke de grunnleggende digitale ferdighetene. Dette har skolene jevnt over klart, og det er bra. Også fokus på personvern er kommet tydeligere frem. Men der man i starten supplerte læremidler til å også gjelde digitale medier, er tendensen i dag motsatt. Det seponeres, bok for bok, og PC-er unnlates å oppdateres. Denne utviklingen er ikke villet av lærere, foreldre eller elever. Men systemet gir en illusjon av innflytelse. Det utføres brukerundersøkelser som konkluderer med at alle er fornøyde.

Eller som på min arbeidsplass, hvor lærerne har fått være med å diskutere skolens verdier, hvem som skal gå hvilke friminuttvakter og hvilke komiteer en kan være med i, men ikke hvorvidt læreverkene som brukes skal være digitale, papirbaserte eller begge deler.

Udir advarer paradoksalt nok mot å sette «strøm på bok». Dessverre er det mange eksempler på at dette er realiteten. Og i mangelen på bøker skannes og kopieres det, et tidkrevende arbeid hvis kvalitet kan diskuteres. Det fins triste eksempler på krevende jobbing med skannede boksider på små skjermer. PDF-filene har sjelden like god oppløsning som bøker, og kvaliteten blir spesielt laber på de små skjermene vi bruker i skolen.

Ulvestad foreslår at for å sikre elevenes rett til gode læremiddel bør hver elev sikres en sum til læremiddel som lokal skoleeier ikke kan få tak i. Eleven skal i samråd med læreren bruke pengene på gode læremiddel. Intensjonen med denne løsningen er god, men jeg synes den høres vel krevende ut å følge opp for den enkelte lærer.

Still krav til skoleeierne

Jeg vil foreslå at kravene formuleres tydeligere i læreplanen og at de rettes til skoleeier. Et av kravene jeg vil ha tydeligere på plass, er økt bevissthet rundt ulike mediers begrensinger og potensiale. Det bør være et krav at ledere av undervisning legger til rette for at slike diskusjoner kan finne sted som ledd i skolenes pedagogiske utviklingsarbeid.

LES OGSÅ:

Elevane sine rettar til gode læremiddel er for svake

Lærere blir i altfor liten grad oppfordret til å reflektere rundt valg av medier, men er prisgitt det de har for hånden. Det finnes formuleringer som er inne på det, som i kvalifikasjonsrammeverket for læremiddel i engelsk, som er mitt undervisningsfag. Her står det blant annet: «Lærere og andre pedagoger må gjøres oppmerksomme på at utskiftning av trykte bøker, papir og blyant til fordel for digitale teknologier i grunnskolen ikke er et nøytralt valg. Hvis det ikke følges av grundig utviklede digitale læringsverktøy og -strategier, kan det føre til en tilbakegang i utviklingen av barns leseforståelse og begynnende ferdigheter i kritisk tenkning.»

I utdraget blir lesingen vektlagt, men det etterlyses også bevissthet om medienes muligheter og begrensninger før man iverksetter utskiftningen. Generelt er dog min oppfatning at det foreligger svært få formuleringer som fordrer refleksjon rundt medievalg i tilknytning til læringsaktiviteter.

Det er riktignok mange læringsaktiviteter som egner seg på en liten digital enhet, men skal man skrive en større oppgave, er det bedre med en stor skjerm og et skikkelig tastatur. Og skal man lese en sammenhengende tekst, er det bedre å få denne i bokform, på papir, alternativt en stor skjerm. Skal man lese og skrive samtidig, er det best å ha tilgang til bøker eller flere skjermer samtidig. Her bør med andre ord kunnskapsnivået opp, og læreplanen bør tydeliggjøre sitt krav til skoleeiere og ledere om å legge til rette for at disse samtalene skal finne veien til lærerkollegiene.

Elevens rett til mediemangfold

Det neste punktet er å få inn i læreplanen elevenes rett til å møte et mangfold av medier i skolen. I kvalifikasjonsrammeverk for læremidler i engelsk står det at man med digitaliseringen «skal utnytte de mulighetene som ikke finnes i tradisjonelle læremiddel». Det er verdt å merke seg at det ikke står at det ikke finnes muligheter i de allerede tradisjonelle læremidlene. Hvorfor bøker nedprioriteres i skolen i dag kan man med rette spørre seg, men det er ikke tilstrekkelig med kun én digital enhet som læringsverktøy. Elevene trenger bøker og skjerm, og dette kravet må inn i læreplanen.

Til sist vil jeg si at flere kommuner jobber med å heve den digitale kompetansen til ansatte, blant annet med kurs og tilgang på studier som profesjonsfaglig digital kompetanse. Dette er bra, men samtalen om utfordringer med de digitale flatene må innlemmes i kompetansehevingen.

Som nevnt, læreplanen må tydelig anerkjenne bokas relevans. Det er også viktig å huske på at tilgang til flere medier ikke bare utvider lærerens metodefrihet, men også gjør det mulig å bedre tilpasse læringen til den enkelte. Læreplanen bør tydeligere understreke at elever trenger å møte et mangfold av medier i skolen. Et skikkelig repertoar av medier vil øke kvaliteten i skolen.