Vi må ikke utsette elevene for en ørkenvandring i skriftlige innleveringer de neste ukene, skriver Gunvald Dversnes.
Ill.foto: Pixabay
Slik skaper du spennende hjemmeundervisning
Debatt: Lærere bør bruke situasjonen vi er inne i til å utforske digital teknologi. Podkast er et av de aller enkleste digitale verktøyene å forholde seg til, og gjør elevene til aktive produsenter – og ikke passive konsumenter – av kunnskap.
I disse dager mottar tusenvis av norske elever hjemmeundervisning. Spørsmålet som da melder seg er: Hvordan kan man som lærer legge til rette for god læring?
Det er selvsagt ikke enkelt, men det finnes noen spennende muligheter. Her kommer derfor tre gode grunner til at lærere bør ta i bruk podkast som arbeidsmetode i tiden framover.
1. Elevene blir produsenter av kunnskap
Når lærere ber elever spille inn podkaster, posisjoneres de som produsenter – og ikke konsumenter – av faglig innhold. De må gjøre bevisste valg underveis i arbeidsprosessen:
- Hva inkluderer jeg av faglig innhold i podkasten min, og hva ekskluderer jeg?
Slike spørsmål driver god læring, og er derfor verdt å holde fast ved i tiden framover. Nettopp nå blir det viktig å ikke gi elevene oppgaver der de blir bedt om å reprodusere faktakunnskap «med egne ord».
Lærerne bør heller gi elevene oppgaver der de kan reflektere og undre seg i «kjente og ukjente situasjoner». Det er dette lærere gjenkjenner som dybdelæring.
Lærere kan være skjønt enige om at dybdelæring er den nye vinen, men det hjelper lite om de i løpet av de neste ukene ber elevene sine lese et gitt antall sider i læreboka for deretter å besvare kontrollspørsmål i etterkant.
2. Variasjon i skolearbeidet
Innenfor skolesystemet er skriving det «mediet» lærerne oftest bruker for å måle elevenes kunnskaper. Dette er fornuftig, all den tid samfunnet er blitt svært skriftliggjort. Samtidig må vi ikke utsette elevene for en ørkenvandring i skriftlige innleveringer de neste ukene.
Det kan virke enklere å be elevene levere inn et skriftlig produkt om nyromantikken enn å be dem spille inn en podkast om samme tema. Men spør du elevene om det samme, er det ikke sikkert du får samme svar.
16 prosent av nordmenn lytter til podkaster daglig
Forskning fra New Zeeland har nemlig vist at elever helt ned i grunnskolealderen mestrer podkastteknologien på en god måte. Elevene der forteller at arbeid med podkaster har vært motiverende, blant annet fordi de har fått lov til å vise hva de kan på andre måter enn det de til vanligvis gjør.
Fra et elevperspektiv er variasjon i skolearbeidet svært viktig.
I løpet av de neste ukene vil mange elever oppleve en annerledes skolehverdag. Da er det viktig at lærerne lytter til Utdanningsdirektoratets oppfordring om å strekke seg langt i å skape gode undervisningsopplegg.
3. Podkaster fremmer en følelse av fellesskap
Når elever lager podkaster i skolesammenheng, er det naturlig at disse deles med resten av elevgruppen i etterkant. Elevene får «en stemme» inn i klassen, men også muligheten til å lytte til hva medelever tenker om et tema. Dermed legges det til rette for gode relasjoner mellom elevene, og en følelse av fellesskap.
Når de fysiske klasserommene nå er erstattet av digitale klasserom, bør lærere tenke over hvordan de kan skape slike inkluderende læringsmiljø.
Det største forskningsprosjektet i verden tilknyttet podkaster i undervisningssammenheng, IMPALA-prosjektet fra England, har funnet ut at podkaster knytter grupper sterkere sammen. Selv der studenter har oppholdt seg i ulike deler av verden, har podkastene bundet studentene sammen og gitt dem en følelse av fellesskap.
Det å føle fellesskap er viktig i den situasjonen vi nå befinner oss i.
Blir du med på dugnaden?
Vi er inne i en gullalder for podkaster her til lands. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 16 prosent av oss nordmenn lytter til podkaster daglig. Særlig blant unge er det mange podkastlyttere. Likevel har ikke podkastteknologien tatt av i skolen.
Men det kan vi nå gjøre noe med.
