Nettbrett i skolen: Foreldre må ta regningen ved skader

Mange barn får utlevert nettbrett til en verdi av flere tusen kroner når de begynner på skolen. Foreldrene risikerer å måtte betale over tusen kroner i erstatning hvis nettbrettet blir skadet. Alt avhenger av hvilken kommune du bor i.

I Larvik kommune er egenandelen for foreldrene ved skadet nettbrett på 500 kroner, mens i Sørum kommune er egenandelen for skadet nettbrett/pc satt til inntil 3000 kroner. Dette gjelder i tilfeller hvor eleven har opptrådt uaktsomt. Eksempler på uaktsomhet er å «miste i bakken» eller «søle til med vann».

Er det snakk om grov uaktsomhet, eller at barnet har ødelagt nettbrettet med vilje, kan foreldrene måtte betale opptil 5000 kroner. Det er grensen i norsk lov for foreldres erstatningsansvar for barnas skadeverk.

Ikke erstatningskrav for de minste barna

I storkommunen Bærum får alle elevene nettbrett (Ipad). Foreldrene kan bli avkrevd egenandel på inntil 1350 kroner, hvis barnet skader nettbrettet og det skyldes uaktsomhet.

Kommunalsjef for oppvekst i Bærum kommune, Siv Herikstad, opplyser at de minste barna ikke blir stilt ansvarlige for skader.

– Da skal det være særdeles spesielle forhold. Vi har en grundig juridisk betenkning på dette, skriver Herikstad i en e-post til Utdanning.

Hun skriver at ødelagte nettbrett «ikke på noen måte er en utfordring».

Da Utdanning ber om tall for antall ødelagte nettbrett per år, får vi opplyst at 492 av drøyt 18 600 nettbrett er sendt til leverandør, enten på grunn av skade eller garanti. Ved uaktsomhet sender hver skole normalt krav til foreldrene på i overkant av tusen kroner. Ved grov uaktsomhet kan skolene i Bærum kreve inntil 3000 kroner.

Hvis foreldrene ikke har råd til å betale, skal skolene ha midler som kan dekke kostnadene.

For dyrt med forsikring

I Larvik kommune har de det siste året hatt 170 skader på 5500 nettbrett, de fleste gjelder knust glass. I Bærum og Larvik er det altså rundt tre prosent av nettbrettene som blir skadet i løpet av et år.

Av kommunene Utdanning har sjekket, har Larvik den laveste egenandelen for foreldrene i erstatningssaker, på 500 kroner. Kommunen svarer i en e-post at de har lagt seg på en lav sum nettopp fordi det skal være noe de fleste klarer å betale.

«Dersom noen ikke håndterer denne summen blir det en sak mellom Larvik kommune (skolen) og hjemmet. Dette har løst seg i alle saker,» svarer Edtech advisor, Jørn Andersen, ved skolekontoret i Larvik kommune via e-post.

På spørsmål om nettbrettene er forsikret, svarer Andersen at det er de ikke ettersom prisen for slik forsikring er veldig høy.

– Ikke noe problem med nettbrett til de små

Jan Ivar Knutsen er rektor på Elvebakken skole i Alta i Finnmark. Der får alle barneskoleelevene utdelt Ipad. Til sammen er rundt tre hundre nettbrett utlånt til enhver tid.

– Dette er fjerde året vi også gir til de minste elevene, og det er ikke et problem at nettbrettene ofte blir ødelagt, sier Knutsen.

Foreldrene skriver under på en låneavtale som innebærer en egenandel på 800 kroner ved skade på Ipaden.

– Det er ikke mye penger vi har måttet kreve inn på fire år, kanskje skjer det en gang i året. Hvis vi kommer i en situasjon hvor noen ikke har råd til egenandelen, så lager ikke vi noen stor sak ut av det. Da ordner vi det, sier Knutsen.

– Så selv blant de seks år gamle barna er det lite ødelagte nettbrett?

– Jeg tror nesten førsteklassingene har bedre orden på sakene enn sjette- og sjuendeklassingene, sier Knutsen.

– Bør vurdere nasjonale retningslinjer

Leder for Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), som representerer foreldrene i skolen, mener det er viktig å få på plass gode ordninger for foreldrenes erstatningsansvar.

FUG-leder Gunn Iren Müller skriver i en e-post at de foreløpig får få henvendelser om dette.

– Men jo mer vanlig bruken av denne typen utstyr blir over det ganske land, jo flere henvendelser kan jeg se for meg at vi kommer til å få. Særlig hvis praksis er ulik rundt omkring, skriver Müller.

Hun mener man bør vurdere nasjonale retningslinjer for foreldrenes erstatningsansvar for elektronisk utstyr. Lærebøkene på skolen er også til låns, og også for disse har foreldrene erstatningsansvar hvis de blir ødelagt.

– Det er riktig at foreldre i dag har erstatningsansvar for andre læremidler, og sånn sett er det ikke unaturlig at dette er en praksis som følges videre, men FUG vil likevel minne om gratisprinsippet i grunnskolen og oppfordrer utdanningsmyndighetene til å se nærmere på om dette er ønsket praksis, skriver Müller.

Hun peker på at elektronisk utstyr er betraktelig dyrere enn lærebøker.

– I Norge er det nå økende økonomiske forskjeller, og erstatning av elektronisk utstyr kan påvirke familieøkonomien i større grad hos noen enn hos andre, skriver Müller, som imidlertid er glad for at flere skoler ser ut til å ha ordninger for familier med dårlig økonomi.