Digitaliseringa går som et lyntog gjennom den norske grunnskolen

Pandemien skjøt fart, Teams ble et vanlig ord i dagligtalen og datamaskinen var plutselig elevenes viktigste læringsressurs.

Mange skoler og lærere viste seg å være svært kreative og endringsdyktige og produserte digitale opplegg for elevene som ikke kunne møtes på skolen lenger.

Perioden med hjemmeskole viste noe av styrken i den norske skolen, men den avdekket også betydelige strukturelle utfordringer.

I mylderet av kanaler, passordbeskyttelser og digital prøving og feiling har vi mistet en helt vesentlig faktor for vellykket læring av syne: betydningen av et tett og godt samarbeid mellom skole og hjem.

En jungel av plattformer uten tilgang og opplæring

For hvordan skal du som mor eller far kunne involvere deg når du verken har oversikt over eller tilgang til oppgaver, skolebøker og beskjeder fra lærer? Som nybakt ungdomsskoleforelder er det omtrent som å bli presentert for en rutebok uten stoppesteder; du ser det er mange linjer, men aner ikke hvor de fører hen.

Dessuten har du ikke tilgang til de ulike plattformene og kan rett og slett ikke logge deg på med eget brukernavn og passord. Hvis ikke eleven selv slipper deg inn på egen bruker, kan du ikke bla i matteboka en gang. Du vil heller ikke kunne se materiale og veiledninger læreren har lagt ut til elevene, og heller ikke lærerens tilbakemelding på elevens arbeid.

Les også: Digitale verktøy må brukes med klokskap

Et prinsipielt vedtak, basert på en anbefaling fra Difi, slår fast at elevens rett på privatliv trumfer elevens rett på hjelp fra mor eller far. Det er vanskelig å forstå at dialogen med lærer om en fordypningsoppgave i norsk krever slik beskyttelse. Vi skulle ønske at denne vurderinga ble tatt opp på nytt, og da gjerne i lys av «barnets beste» og med foreldreperspektivet i bakhodet.

Heldigitale læremidler uten foreldretilgang

Når også læremidlene er digitale og passordbeskyttet slik at kun eleven selv kan logge seg på, har vi – kanskje som mange andre? – endt opp med å google oss frem til temaet for samfunnsfagsprøven og YouTube-videoer om naturfag. De fleste ungdommer ønsker hjelp fra foreldrene en gang iblant og da er det avgjørende at man har tilgang til kvalitetssikret kunnskap og fornuftige pedagogiske metoder.

Kunnskapsdepartementet melder at de er i gang med et pilotprosjekt i utvalgte kommuner som åpner foreldretilgang til læremidler. Det er veldig positivt, men trengs raskt i hele landet. Pandemi-kullene på ungdomsskolene kan ikke bli nødt til å gå gjennom sine tre år på ungdomsskolen uten at dette kommer på plass. Det kan være for sent for flere av de svakeste elevene.

Rammer de mest sårbare

Mange foreldre vil nok finne ut av de ulike verktøyene etter hvert, men de mister verdifull tid i oppstarten. Noen vil aldri finne ut av det og de mister fullstendig muligheten til å involvere seg i barnas skolegang. Vi er et mangfoldig samfunn med variert digital kompetanse blant foreldrene.

Det er nok de mest sårbare familiene, og barna som trenger mest oppfølging, som taper mest når muligheten til å involvere seg forsvinner. Hva vet vi om hvordan elevenes læring påvirkes når bøkene i all hovedsak er digitale? Det kunne være interessant å høre fra lærerne selv.

Rammevilkår ikke på plass

Skulle du i tillegg være så uheldig å ikke ha tilgang til pc hjemme, eller slite med nettilgang, er både du og barnet ditt ille ute. I Tromsø kommune er det nemlig slik at skole-pcen ikke får bli med hjem. Det er selvfølgelig umulig å levere digitalt skolearbeid analogt når til og med læremidlene ligger på nett. Har du både pc og nettilgang, men trøbbel med programvare, er det heller ikke hjelp å få. Det fins ingen support etter vanlig skoletid.

Dette er symptomer på at digitaliseringa av skolearbeidet har gått med lynets hastighet uten at rammevilkårene hos skoleeier er blitt tilpasset. Tromsø kommune kan ikke lastes for at de ikke har romslige vedlikeholdsbudsjetter for digitalt utstyr i skolen og at det ikke er rom for å oppbemanne teknisk support etter klokken 16. Det er derimot nødvendig at Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet kommer på banen.

Ved hjelp av VR-briller får elevene prøve seg i sitt fremtidige yrke

Krever en overordnet strategi

Vi mener at problemstillingen er av overordnet karakter og må løses på politisk nivå, ikke på den enkelte skole. Det trengs en avklaring av foreldretilgangen til både læremidler og elevenes læringsplattformer, samt økonomiske rammevilkår som gjør det mulig for kommunene å stille med både utstyr og support. I tillegg ønsker vi oss en veileder i «beste praksis» for foreldreinvolvering i elevenes digitale hverdag.

Foreldreinvolvering og -opplæring må settes i system og det er ikke hensiktsmessig at det løses ulikt når alle landets skoler står overfor de samme utfordringene. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er det beste utgangspunktet vi kan gi våre barn for trygg, god og framtidsrettet læring.