Dikt om prestasjonspress i skolen
OMEGA
Hun svømmer rundt i sin egen historie.
Gjenforteller.
Om og om igjen.
De noterer.
De nikker når hun trekker fornuftige konklusjoner.
De viser henne puslespillbrikkene.
Ber henne om å sette puslespillet sammen.
Når bildet er ferdig er hun frisk.
De ser ikke at brikkene
glir fra hverandre
med en gang
hun går ut av døren og bortover den hvite korridoren.
NOTAT 1
Sakte spises jeg opp innenfra.
Vil bare sove.
Tårene svir på innsiden av åpne øyelokk.
Jeg skriver som et siste forsøk på å holde fast.
Andre kjemper med fiender utenfor seg selv.
Jeg slåss mot meg.
Jeg går på skolen, jeg skriver, jeg jogger, jeg smiler, men du ser ikke hvor vanskelig det er å puste.
Hvor sakte jeg snur meg for at jeg ikke skal bli svimmel.
At jeg sitter alene for at ingen skal komme borti meg.
Jeg spenner alle musklene for å holde kroppen sammen.
Hvis jeg slipper taket smuldrer jeg opp.
Vil bare sove.
