NLAs praksissamarbeid i Oslo

Karl Øyvind Jordell hevder i Utdanningsnytt 30.04 at NLAs praksisskoletrøbbel i Oslo handler om øvingslærere som ikke lenger ønsker en tilknytning til NLA, og som har frihet til å avbryte den. Han beskylder meg for å gi en falsk fremstilling ved ikke å beskrive saken i dette øvingslærerperspektivet.

Realiteten er at rektorene ved noen praksisskoler krevde at et verdidokument som utdyper NLAs kristne verdigrunnlag for all virksomhet ved NLA, måtte endres eller fjernes for lærerutdanningene. Rektorene skrev at videre samarbeid var avhengig av dette. Da NLA ikke etterkom kravet, sa hver av dem opp sine respektive samarbeidsavtaler på vegne av sin skole.

Slike avtaler inngås på institusjonsnivå og undertegnes av rektorene ved NLA og den enkelte praksisskole. Begrunnelsene i oppsigelsene varierte litt, men de var i det alt vesentlige prinsipielle og henviste igjen til verdidokumentet, som skolene distanserte seg fra.

Skolene melder inn tilgjengelige praksislærere hvert år, og trenger ikke si opp samarbeidsavtalen selv om det fra år til annet måtte oppstå vanskeligheter med å skaffe praksislærere.

Dette kaller jeg diskriminering på religiøst grunnlag. Likestillingsombudet ser ut til å være enig. Jordell får kalle det hva han vil. Som NLA-rektor må jeg forholde meg til det som mine rektorkolleger i Oslo formidler som institusjonsledere i forvaltningen. Det ville være upassende av meg å spekulere i om rektorene går foran eller løper etter øvingslærerne sine.

Les også: Konflikten mellom NLA og fem Oslo-skoler dreier seg ikke om boikott eller diskriminering

Jeg har ikke kommentert om ansvaret for diskrimineringen primært ligger hos kommuneledelsen, skoleledelsen eller øvingslærerne. Dette er et sammensatt spørsmål som jurister og eventuelt andre sakkyndige får vurdere.