Doktorgrad gjennom jobben er blitt godt mottatt

Siden 2014 har det vært mulig for ansatte i utdanningsfeltet og andre deler av offentlig sektor å ta doktorgrad over fire år, der de forsker på problemstillinger knytta til sin egen arbeidsplass og jobber kvart stilling der. Universiteter og høyskoler tilbyr på sin side veiledning og annen faglig og administrativ støtte.

Til sammen 28 kandidater har til nå benytta seg av ordningen.

Nå har forskere ved Oslo Met – Storbyuniversitetet og Universitetet i Sørøst-Norge tatt tempen på denne offentlig sektor ph.d.-ordningen ved å intervjue kandidatene, representanter for arbeidsgivere og veilederne ved universiteter og høgskoler. Rapporten er utført på oppdrag fra Utdanningsforbundet.

Interesserte arbeidsgivere

Professor Sølvi Mausethagen ved Oslo Met har leda arbeidet. Konklusjonen er at alle parter i det store og hele er svært tilfreds med hvordan ordningen fungerer.

– De fleste kandidatene opplever stor interesse for forskningsprosjektene både på jobben og fra omgivelsene ellers. Det virker også som om særlig lærere er gode til å spre kompetansen de tilegner seg, og det er et argument for at flere av dem burde ta doktorgrad, sier Sølvi Mausethagen.

De andre forskerne som har vært med i arbeidet med rapporten, som har fått navnet «En fot i begge leire hadde vært ypperlig», er Tine S. Prøitz, Silje B. Fekjær, Christine R. Stenersen og Tiril S. Finnanger.

Sølvi Mausethagen og forskerkollegene hennes er litt overraska over begrunnelsen de fleste oppgir for å gi seg i kast med et doktorgradsarbeid.

– De fleste trekker fram muligheten for faglig fordypning som den fremste motivasjonsfaktoren, ikke å oppnå graden i seg selv. Det er interessant, synes hun.

Pliktarbeid tar tid

Ordningen er et samarbeid der også kandidatens arbeidsgiver og en høyskole eller et universitet inngår. De fleste kandidatene har 25 prosent pliktarbeid og har en ramme på fire år på doktorgraden, det vil si at de en del av tiden jobber for arbeidsgiveren sin. I intervjuene i rapporten går det fram at flere av kandidatene i praksis jobber mer enn de avtalte 25 prosent, men at dette i liten grad skyldes press fra arbeidsgiver.

– Det kan for eksempel dreie seg om at kandidatene blir bedt om å holde foredrag eller formidle kompetansen sin på andre måter, og at kandidatene takker ja til dette. Men flere lærere som har undervisning som pliktarbeid, opplever at det er kan være vanskelig å begrense dette til en dag i uka. For å få flere lærere til å ønske å ta doktorgrad er det viktig å få til dette på en bedre måte, sier hun.

Les også: Over 20.000 lærere mangler fortsatt fordypning

Fra ekspert til novise

De faglige kravene til en offentlig sektor ph.d. er de samme som en tradisjonell doktorgrad, og en del av kandidatene sier de synes møtet med akademia kan være krevende. Flere har opplevd en brå overgang fra å være en erfaren ekspert på jobben til å være en fersking i forskningsmiljøene, der teoretiske tilnærminger er mer framtredende enn erfaringsbasert kunnskap og normative vurderinger.

– Det er variasjoner, men for en del av dem er det et ganske brutalt møte. Men hvis de blir godt integrert i miljøene rundt akademia, blir det lettere å stå i de to leirene. Det dreier seg for eksempel om man får bli med i en forskningsgruppe og ha tett kontakt med medstipendiater, sier Sølvi Mausethagen.

Mange av arbeidsgiverne gir uttrykk for at de er stolte av å ha ansatte som arbeider med doktorgradsarbeid. Samtidig varierer det hvor mye de har vært med på å utarbeide problemstillinger og valg av tema, og også hvordan de skal nyttiggjøre seg av kompetansen til den ansatte når doktorgraden er i boks.

– Flere av arbeidsgiverne sier de ser potensialet og må ha en plan for å benytte seg av dette. Men samtidig finner vi svært få slike planer til nå, sier hun.

– Men ennå gjenstår det vel å se å se om skoler og barnehager får varig glede av ansatte med doktorgrad eller om de går over til forskningsmiljøene eller andre stillinger?

– Det er et godt spørsmål. Dette er en ordning som er i startgropa. Derfor er det viktig om noen år å følge opp med å undersøke blant anna hvor mange som gjennomfører, hva slags kunnskap som produseres, hvordan den blir tatt i bruk og hva den tilfører. Det vet vi ikke ennå, sier Sølvi Mausethagen.

Handal: - Flere lærere bør få muligheten

Utdanningsforbundets leder Steffen Handal sier at forbundet bestilte undersøkelsen for å få vite hvordan denne pionérordningen har fungert så langt.

 – Selve ordningen kom på plass i 2014, og de første kandidatene er nå ferdig med sitt prosjekt. Skal vi kunne videreutvikle og utvide ordningen, trenger vi kunnskap fra dem som er med i den. Det har vi fått, og den kunnskapen peker på at vi absolutt bør sørge for at flere lærere får anledning til å gå dette løpet, sier Handal.

Han mener summen av funnene er det viktigste ved undersøkelsen.

– Alle parter – arbeidsgivere, akademia og kandidatene selv, er i hovedsak svært positive. Det betyr at det er enighet om at ordningen er viktig – og med dette som utgangspunkt, kan vi gå løs på utfordringene som også kommer fram. Spesielt interessant synes jeg det er at kandidatene drives av et ønske om faglig fordypning i egen praksis. Kandidatene er også opptatt av formidling, og å bidra til å styrke lærernes kollektive arbeid og kompetanse i skole og barnehage.

– Hva synes du om arbeidsgivers og studiestedenes tilrettelegging for kandidatene?

– Vi ser at det for eksempel er noen som opplever manglende tilknytning til den akademiske institusjonen, og at for noen blir det forventet for mye pliktarbeid på egen arbeidsplass. Det er selvsagt noen utfordringer når en helt ny rolle skal innlemmes i en organisasjon. Disse lærerne er på en måte «litt fremmede fugler», både på arbeidsplassen sin, og på universitetet. Men dette vil endres, det er jeg ganske sikker på. Denne rapporten vil forhåpentligvis også bidra til å sette søkelyset på noen av disse utfordringene. Og grunnen er at både arbeidsgiver og universitet ser at den kunnskapen som utvikles er gull verdt. Jeg gleder meg til å snakke mer med både KS og representanter for UH-sektoren om dette.

– Alle lærere har bruk for kunnskapen som utvikles

Steffen Handal tror ikke at de fleste medlemmene av Utdanningsforbundet ønsker å ta en doktorgrad.

– Men vi vet at det også er en del som veldig gjerne vil gripe en slik mulighet. Det er ikke et mål at flertallet vil gå dette løpet, men alle lærere har bruk for den kunnskapen som utvikles her. Lærere kan noen ganger bli veldig trøtte av forskning som plasserer seg «litt på siden» av det de opplever som viktig, fordi forskerne mangler innsidekunnskap om barnehage og skole. Denne ordningen gir praksisnær kunnskap. Lærere som jobber sammen med disse kandidatene, har også mulighet til å bidra til forskningsspørsmål og dele erfaringsbasert kunnskap. Disse stillingene er viktige for flere enn de som har ambisjoner om å forske.

 – Hva kan gjøres for at få dem til å bli værende etter doktorgrad og ikke forsvinne til andre typer stillinger?

– Det blir en viktig oppgave å utvikle stillinger hvor disse lærerne kan fortsette å bruke kunnskapen sin, forske og formidle i skolen og i barnehagen. Hvordan vi skal få til dette, må vi finne ut sammen med arbeidsgiverne. Dette er en av tingene jeg vil snakke med KS om.

– Hva med ekstra lønn som virkemiddel for å stimulere til å bli værende i jobben etter endt doktorgrad?

  – Det er en selvfølge at ekstra kompetanse og nytt ansvar også skal gi uttelling i form av lønn. Men dette er jo spørsmål vi tar mellom partene.

Saken er oppdatert med kommentarer fra Steffen Handal 4.2. kl 15.28