Kari Strand er leder for Drama- og teaterpedagogene. Hun er skuffet over at drama er tatt ut av utkast til læreplaner i norsk, og vil kjempe for å få dette inn igjen. Foto: Tore Brøyn

Vil ha mer dramaaktivitet i skolen – kan få mindre

I utkastet til ny læreplan i norsk er alle eksplisitte referanser til det dramafaglige tatt ut. Det kan bety at norske elever ikke lenger vil får erfaring med dramafaget.

Publisert

– Utkastet til nye læreplaner vil innebære en svekkelse av dramafaget i skolen dersom vi ikke klarer å få endret noen av formuleringene som kom inn i andreutkastet som er på høring nå, sier Kari Strand. Hun er leder for Drama- og teaterpedagogene, en interesseorganisasjon med rundt 1300 medlemmer.

Fra dramaaktivitet til kreativitet

Fornyelsen av læreplanen i norsk så ifølge Strand lenge ut til å være i et godt spor og ivaretok dramafaglige kompetansemål. Førsteutkastet hadde med bruk av «rollespill», «dramaaktiviteter» og «å opptre i roller» i forbindelse med arbeid med tekster. Hun mener formuleringene lå an til å bli mer presise, og dermed bedre, enn det man finner i eksisterende læreplan.

– Men så kom det andre utkastet til nye læreplan. Her har man tatt ut de eksplisitte referansene til det dramafaglige, og heller lagt inn formuleringer om «kreativitet», sier hun. Kari Strand tror nok fortsatt man har sett for seg at man skal bruke arbeidsmåter fra dramafaget, men at man har fått innspill om å unngå føringer på metodebruk.

– Problemet er at disse formuleringene blir så vage at drama mange steder vil forsvinne helt ut av norskfaget. Drama er ikke én metode, det er et estetisk fag med et vell av konkrete, praktiske arbeidsmåter og faget må forankres i skolen i minst en læreplan. Vi kommer derfor til å arbeide for å få gjeninnført formuleringene som lå i det forrige utkastet, sier Strand.

Drama er ikke et eget fag på timeplanen, og det har vært norskfaget som har vært garantist for at alle elever skal kunne få noe erfaring med dramafaget. Ifølge Strand ville det vært naturlig om man også innførte det som del av læreplanen i andre fag.

– Drama handler om å skape situasjoner og utforske gjennom spill og agering. Det handler om å sette seg inn i hvordan ulike aktører tenker og handler og endre perspektivet. Derfor mener jeg at bruk av drama i undervisningen også vil passe godt i samfunnsfag og KRLE, sier hun.

Vi ha drama også som eget fag

Men Strands ambisjoner går lenger enn dette. Hun mener det er på tide å revidere fag- og timefordelingen, og innføre drama som eget fag i skolen.

– Det er særlig i overgangsfaser drama vil kunne spille en viktig rolle, for eksempel ved å innføre det for førstetrinnselevene for å skape en mykere overgang fra barnehage til skole. I tillegg mener jeg man burde prioritert det som eget fag på 4. og 8. trinn.

Strand mener det er et paradoks når så mange fremhever drama som en god måte å lære på, samtidig som det blir gjort så lite for å styrke dramafagets plass i skolen.

– Dramamiljøet i Norge er svært sterkt. Vi utdanner en mengde med dramapedagoger både på bachelor- og masternivå, og innenfor lærerutdanningen er drama også svært godt representert. Vi har alle forutsetninger for å kunne ta drama i bruk på en god måte, sier Strand, som tross alt er ganske optimistisk på dramafagets vegne.

Innfører dramafag – mot alle odds

Drama er ikke innført som eget fag i skolen. Men enkelte rektorer har tatt saken i egne hender og innført det på noen trinn. Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, oppmuntrer denne formen for kreativ lesning av læreplanene.

Skolebyråd i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, er entusiastisk overfor skoler som tør å tenke alternativt for å få drama inn som eget fag i skolen. Arkivfoto: Bo Mathisen

– Mange barn har ikke lært å leke, det er de heldige barna som får leke. Drama kan bidra til å lære barn å leke og til å bli en del av et fellesskap og mester, sa Inga Marte Torkildsen på et møte arrangert av Drama- og teaterpedagogene i Oslo 21. mars. Man ønsket her å presentere skoler i Oslo som, til tross for at dramafaget ikke er representert på timeplanen, har brukt sin kreativitet og ryddet plass til timer i drama. Inga Marte Torkildsen var klar på at hun støttet modige rektorer som brukte sin kløkt og kreativitet til å finne måter å innføre dramafaget i skolen, til tross for at det ikke fins på timeplanen. Hun omtaler seg selv som «en fan av dramapedagogene». Nøyaktig hvordan hun selv skal kunne bidra til med dramaaktivitet i skole og barnehage, ble imidlertid ikke så klart uttrykt på dette møtet.

Drama kombinert med fysisk aktivitet

Ved Bogstad skole kunne tidligere dramalærer Åse Olving Lund og tidligere rektor Anton Rygg fortelle om hvordan man hadde funnet tid til drama blant annet ved å ta i bruk timene som er satt av til fysisk aktivitet. Drama er nå obligatorisk for alle elevene ved Bogstad, og all denne aktiviteten resulterer blant annet i en omfattende teaterforestilling hvert år for 6.-klassingene.

– Det dreier seg om vilje til å satse, ikke være så forsiktig med hvor man tar timene fra. Læringsresultatene kommer hvis man pøse på med kompetanse, sa Anton Rygg.

Musikkfagets dramatiske komponenter

Fra Ekeberg skole fortalte dramalærer Åse Olving Lund og rektor Nina Jutkvam hvordan dramalærer og musikklærer har satt seg ned og studert kompetansemålene i musikk, og trukket ut det som kan knyttes til drama. Sammen med deler av kunst og håndverk har man klart å skape rom for et dramatilbud til alle elevene.

Powered by Labrador CMS