Ulik praktisering av fritaksregler for elever med dysleksi

For elever på studieforberedende program i videregående skole har det vært krav om et fremmedspråk i tillegg til engelsk for å få generell studiekompetanse. Dette kravet ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som i desember 2016 fastslo at kravet er diskriminerende for visse elever med dysleksi og spesifikke språkvansker.

Kunnskapsdepartementet etablerte i april i år en søknadsbasert fritaksordning for disse elevene. Ordningen trådte i kraft umiddelbart og vil gjelde til en forskriftsendring er på plass.

– Dette er feil, og det fører til at mange lar være å søke

Dysleksi Norge uttalte den gangen at de var fornøyd med at ordningen ble innført, men de opplever at det mange steder hersker full forvirring om hvordan instruksen fra Kunnskapsdepartementet skal tolkes. 9. mai sendte de et notat til KD og UD der de uttrykte bekymring for saksbehandlingspraksisen.

Utdanning kontaktet Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge, for å høre hva bekymringen gjelder.

– Hovedproblemet er at det er full forvirring omkring hvordan instruksen fra KD skal tolkes, forteller Solem.

­– Kunnskapsdepartementet har fastslått at fritak kan gis når det foreligger en så sterk grad av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter.

Utdanningsdirektoratet har i sine retningslinjer presisert at vedtak om spesialundervisning fra grunnskole eller videregående skole er en indikasjon på at det foreligger omfattende vansker, mens det for elever som ikke har slike vedtak, må dokumenteres at tilrettelegging ikke er tilstrekkelig.

– Hvordan dette skal dokumenteres, blir misforstått. Noen fylkesmenn har uttalt at skoler ikke trenger å søke med mindre eleven har strøket i et fremmedspråk. Andre har avslått søknader fordi eleven ikke hatt spesialundervisning. Dette er helt feil, og det kan virke som om det er full forvirring omkring dette, sier Solem.

– For enkelte elever med dysleksi og spesifikke språkvansker vil selv ikke individuell tilrettelegging være nok til at de klarer å tilegne seg et 2. fremmedspråk. Det holder at skolen formidler dette og at sakkyndig i utredning har uttalt seg om at vanskene er omfattende.

– I enkelte fylker, blant annet Rogaland, har det gått ut informasjon om at kun elever med spesialundervisning kan søke. Dette er feil, og det fører til at mange lar være å søke. På videregående skole får nesten ingen elever med dysleksi spesialundervisning, så informasjon som dette ekskluderer i realiteten mange fra fritaksordningen. For elever på tredje trinn er dette spesielt alvorlig, når de har avsluttet skoleåret, er det for seint å søke om fritak, sier Caroline Solem. – I Hordaland har elever fått høre at de ikke trenger å søke hvis de ikke har strøket, altså at bare elever som har strøket, kan søke. Dette er helt feil, og det kan virke som om det er full forvirring om dette.

Truer rettssikkerheten

Dette truer rettssikkerheten til mange dyslektikere. Feilaktige opplysninger fører til at mange elever ikke søker, og får ikke en gang disse rettighetene vurdert.

– Hvem er det som må ta tak i dette for å rydde opp?

– Utdanningsdirektoratet må sende ut mer informasjon til fylkesmennene, og Kunnskapsdepartementet må være tydeligere på hva som er intensjonen med etableringen av fritaksordningen. Og det haster. De må gå ut med mer informasjon før skoleåret er over, slik at det ikke gjøres feilvurderinger.

Solem avslutter med en oppfordring til alle lærere: – Elever som har store vansker, kan få fritak fra vurdering. De bør søke hvis de mener at de har grunnlag for å få det. Hvis elevene får avslag fra Fylkesmannen, kan de klage det inn til Utdanningsdirektoratet. De som er ferdige med videregående i år, har bare denne muligheten til å få rettighetene sine oppfylt, og det var jo hele poenget denne midlertidige ordningen. Vi må gjøre alt vi kan for at de ikke mister den muligheten på grunn av feilinformasjon.