Dysleksi og engelskfaget

God leseforståelse er avgjørende for elevers læring og utvikling gjennom hele opplæringsløpet. Nasjonale prøver skal kartlegge grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk. I tillegg er digitale ferdigheter regnet som grunnleggende. Tett på, tidlig innsats, inkluderende fellesskap er offisielle nøkkelord for at elevene skal lykkes. Alle skal med!

Dysleksi er en vanske først og fremst med skriftspråket, noe som ofte også henger sammen med den muntlige, kommunikative delen av språket. Med andre ord betyr dette at de grunnleggende ferdighetene blir spesielt utfordrende å tilegne seg, og krever spesiell innsats fra skolene sin side. En regner med at mellom 1-5 elever i hver skoleklasse har dysleksi.

Gutter har vært definert som skolens tapere, men nasjonale prøver nyanserer dette bildet. Høsten 2022 gjennomførte rundt 56 000 elever på 5. trinn nasjonale prøver. Gutter gjør det bedre enn jenter i både regning og engelsk, mens jenter gjør det bedre i norsk. Bruk av digitale enheter har hatt en markant økning. I 2021 ga 87 % av skolene hver elev en digital enhet. Til sammenligning var tilsvarende tall 13% i 2016.

Også en endring i barn og unges bruk av engelsk er observert i perioden 2016 og til i dag. I lek og daglig kommunikasjon blir engelske ord og fraser hyppig brukt. Det hevdes at jentene «snapper» og» chatter» på sosiale medier, mens guttene spiller eller «gamer».

En kan spørre: hvordan lærer barna våre engelsk? I pedagogikken snakkes det om implisitt og eksplisitt læring. Eksplisitt læring skjer ved undervisning, som er systematisk og krever oppmerksomhet. Implisitt læring skjer uavhengig av en undervisningssituasjon og uten krav til spesifikk oppmerksomhet. Det er noe en mer eller mindre tilfeldig plukker opp fra omgivelsene, fra andre mennesker, sosiale media eller f.eks. reklame og annonser.

Læreplanene i engelsk sier oss noe om eksplisitt læring både når det gjelder kvantitet og kvalitet. Antall undervisningstimer i engelsk var lavere under L97 (Læreplan gjeldende fra 1997-2006) enn de to seinere læreplanene LK06 (2006-2020) og LK20 (2020-). Felles for de tre læreplanen er at alle vektlegger det å kunne kommunisere på engelsk. Formalkunnskap vektlegges lite. Vi har altså i denne perioden sett en økning i kvantitet, men liten endring i kvalitet.

En stor studie sammenlignet engelskferdighetene hos elever i siste år (10. klasse) i grunnskolen i Tyskland, Frankrike, Spania, Finland, Sverige, Danmark og Norge. De norske elevene hevdet seg svært godt, både når det gjaldt muntlige og skriftlige ferdigheter. Samtidig viste studien at spredningen blant de norske elevene var større enn i noen av de andre landene. Det er nærliggende å tolke disse forskjellene ut fra to faktorer.

For det første kom det fram i studien at hovedkilden til de norske elevenes gode engelskkunnskaper var massemedia heller enn skolen. For det andre kom det fram at det er forskjeller på de ulike landenes læreplaner. Felles for alle er vektleggingen av kommunikasjonsaspektet ved det å lære engelsk.

Men mens de skandinaviske læreplanene vektlegger «kunnskap om egen språklæring» som et sentralt læringsområde, er språklig bevissthet, språklige funksjoner og grammatikk sentrale læringsområder i Nederland, Frankrike og Spania. Dette viser at den formelle, eller eksplisitte, språkinnlæringen ser ut til å stå svakere i Skandinavia, og dermed også Norge, enn i de tre andre europeiske landene.

I norsk skole starter engelskundervisningen i 1. klasse, altså samtidig som elevene skal lære seg å lese og skrive. Norsk og engelsk har mye felles, men er svært forskjellige når det gjelder rettskriving. Derfor er engelsk spesielt vanskelig å lære for elever med dysleksi. Vanskene viser seg mer og mer ettersom kravene til lesing og skriving øker, vanligvis etter «småskolen» fra 4. klasse og oppover.

Skårene fra de siste nasjonale prøvene i engelsk for 5. klasse viser hvor stor andel av elevene som skårer på det laveste mestringsnivået, nivå 1. 22% av guttene og 27.5% av jentene fikk skårer innen dette nivået. I tillegg var 5% av elevene fritatt og 6.1% deltok ikke. Dette er store mørketall!

Trolig inkluderer tallene elever som strever med lesing og skriving. Til tross for gode intensjoner og mye kunnskap om dysleksi blir dessverre mange elever med denne vansken ikke identifisert tidlig nok. Skolen har en utfordring her!

Vår forskning

I perioden fra 2000 til 2017 har vi ledet flere forskningsprosjekt angående engelskferdigheter hos elever med og uten dysleksi i aldersgruppen 10-12 år. «The English2 Dyslexia Test» har blitt brukt i alle prosjektene. 

Funnene våre viser en utvikling som samstemmer med de nasjonale prøvene, men som kan nyanseres noe. 

I sum hadde K97-elevene færre undervisningstimer i engelsk enn K06-elevene, men skåret likevel bedre på oppgaver som har med språkets form å gjøre. K06-elevene gjorde det bedre når det gjaldt kommunikasjon. Videre, K06-gutter med dysleksi viste en signifikant forbedring med hensyn til skriving og lesing i løpet av perioden fram til 2017. Flott! Det er nærliggende å anta at disse resultatene kan forklares med implisitt læring gjennom den økte bruken av gaming.

I 2008 ble den samme testen brukt for å sammenligne resultat fra Ungarn med norske resultat. Som forventet gjorde kontrollelevene det bedre enn elevene med dysleksi i begge landene. De ungarske elevene gjorde det best på den skriftlige delen (diktat, lesing, oversettelse), og de norske elevene gjorde det best på den muntlige delen (forståelse, setningsproduksjon og dagligtale). Dette gjaldt for dysleksigruppene så vel som for kontrollgruppene.

Undervisningen i Ungarn er preget av eksplisitt og formell undervisning med vekt på språkets form, mens undervisningen i Norge er preget av implisitt læring med vekt på kommunikasjon. Én mulig konklusjon å trekke fra disse undersøkelsene er at det er en fordel for elever med dysleksi å vektlegge formalkunnskap eller metakunnskap gjennom eksplisitt læring og repetisjoner av språklige mønstre, slik at nye språklige nettverk får «feste» seg i hjernen.

Engelsk er et verdensspråk som vi må forholde oss til. Et nytt språk kan læres på ulike måter. Hvordan kan vi utnytte eksplisitte og implisitte læringsstrategier, gjerne ved hjelp av digitale spill, - for at alle skal bli med også i engelsk? Dette ønsker vi å finne ut mer om i vårt neste prosjekt med 6.klassinger til høsten. Tett på, tidlig innsats, inkluderende fellesskap, alle skal med, - dette gjelder også engelsk for elever med dysleksi.