Elever med dysleksi kan få fritak for fremmedspråk

I dag må alle elever ha et fremmedspråk i tillegg til engelsk for å få generell studiekompetanse når de går studieforberedende program i videregående skole. Kravet har blitt klaget inn for Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som slo fast at kravet er diskriminerende for visse elever med dysleksi, melder Kunnskapsdepartementet i en pressemelding.

–  Vi skal selvfølgelig ikke ha et system og regelverk som virker diskriminerende. Som et umiddelbart tiltak har vi nå etablert en fritaksordning, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i pressemeldingen.

Elevene kan søke fylkesmannen om fritak for vurdering med karakter og eksamen. På lengre sikt skal også forskriftskravet om 2. fremmedspråk endres.

– Må prioritere permanent ordning

– Dysleksi og spesifikke språkvansker utarter seg forskjellig fra person til person. For noen er det helt uoverkommelig å lære seg et tredje språk. Disse personene må ivaretas, sier generalsekretær Caroline Solem i Dysleksi Norge til Utdanning.

Hun mener tiltaket fra regjeringen er bra.

– Nå kan både de som står i fare for å stryke og de som ville fått sitt karaktersnitt ødelagt, få en mer rettferdig inngang til høyere utdanning.

Hun sier det er viktig at alle som tilfredsstiller disse kravene får god informasjon om sine rettigheter.

– Vi ønsker at det prioriteres å få på plass den permanente ordningen og at den inkluderer mulighet for fritak fra opplæring.

Hun sier det er meningsløst at elever som ikke har forutsetning for å tilegne seg kunnskap i andre fremmedspråk, likevel må følge undervisning i faget.

– Elever som ikke har noe utbytte av fremmedspråk bør heller få fordype seg i engelsk eller et programfag, en løsning som vil være i tråd med nemndas vurdering, sier Solem.

Likeverdig opplæring

– En slik endring må utredes grundig og det vil ta tid. Nå har vi på kort sikt vært opptatt av å raskt få på plass noe som kan virke med en gang, sier Røe Isaksen.

Den søknadsbaserte fritaksordningen trer i kraft umiddelbart, gjelder for alle som går i videregående nå, og vil gjelde inntil en forskriftsendring er på plass.

Fritak skal gjelde for elever i videregående skole som er så sterkt rammet av dysleksi eller spesifikke språkvansker at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter.

– Ordningen gir fritak dersom eleven ikke kan sikres likeverdig opplæring. Samtidig må vi ikke gjøre det fristende for skoler å skyve elever over på fritak fremfor å bruke ressurser på å tilrettelegge. Skolen må derfor bekrefte at den ikke kan bøte på læringsvanskene, forklarer Røe Isaksen. 

Elevene må dokumentere at de har dysleksi eller spesifikke språkvansker, og skolen må bekrefte at individuell tilrettelegging ikke er tilstrekkelig for å sikre likeverdige opplæringsmuligheter.

Dersom kravene er oppfylt, skal det gis fritak. Da kan eleven få et gyldig vitnemål selv uten karakter og eksamen i 2. fremmedspråk.

Vurderer forskrift

Mens den søknadsbaserte ordningen gjelder, skal selve forskriftskravet om 2. fremmedspråk på studieforberedende vurderes.

– Vi må endre regelverket slik at det ikke virker diskriminerende, men samtidig må vi sikre at endringene ikke får uforutsette konsekvenser. Nå har vi vært opptatt av å raskt få på plass noe som kan virke med en gang mens vi venter på at regelverksendringer utredes skikkelig, sier Røe Isaksen.

Elever med dysleksi eller spesifikke språkvansker som tar 2. fremmedspråk, har samme rett til tilrettelegging og støtte som tidligere.