– Å skrive det du husker, er ikke læring
– Du pugger hardt til prøven, konstaterer at den går greit, og kort tid etterpå har du glemt det meste, sier leder i Elevorganisasjonen, Alida D'Agostino.
– Du pugger hardt til prøven, konstaterer at den går greit, og kort tid etterpå har du glemt det meste, sier leder i Elevorganisasjonen, Alida D'Agostino.
Hun meiner også at karakteren man får på en prøve ikke gir noen viktig hjelp til videre læring.
– Bra at lærerne er opptatt av å begrunne karakteren
Rektor ved Tromsdalen videregående skole har satt grensen ved to heldagsprøver per termin. Og hvis lærerne vil, må de gjerne droppe dem helt.
– Det er lett å hekte seg opp i tallet som står under prøven uten å gå grundig inn i rettingene. Da blir det lite læring. Mange kjenner seg dessuten plassert i en bås gjennom tallet og blir lite motivert til å lære av det. Vi bør bort fra den store oppmerksomheten om karakteren og være mer opptatt av læringsutbytte ved vurderinga.
– Hvordan gjør vi det?
– Vi kan for eksempel ha prøver som en totrinnsrakett, der vi får respons på et førsteutkast og mulighet til å forbedre før prøven leveres inn igjen, sier D'Agostino, og fortsetter:
– Sjøl har jeg alltid foretrukket presentasjoner, diskusjoner og alle situasjoner som gir mulighet for refleksjon. Det viktigste er likevel at lærerne snakker med elevene. Spør elevene om hva som er god vurdering, og dere vil få gode svar!
– Store skriftlige prøver er viktig for læring, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet.
– Lærere sier at de oftere enn før blir avkrevd å begrunne og dokumentere karakteren de til slutt setter. Er skriftlige prøver godt egna til det?
– Det er bra at lærerne er opptatt av å begrunne karakteren. Da er det viktig at de snakker med elevene gjennom hele skoleåret, ikke bare via prøver.
– Læring må være hovedmålet
– Men vil dere bli evaluert absolutt hele tida?
– Nei! Ingen lærer av slikt. Her må vi finne en balanse. Og jeg tror fagfornyelsen vil hjelpe til med det. Stress og mas fremmer ikke læring, og stofftrengselen i faga har vært en kilde til nettopp stress. Når elementene i faga blir færre, vil vi trenge færre vurderinger, sier D’Agostino.
– Stort prøvepress kan i seg sjøl hemme læring, for å nevne noe, sier Hedda Birgitte Huse i Utdanningsdirektoratet.
Det dårlige læringsutbyttet ved store prøver er også argumentet for at D'Agostino har liten tro på effekten av store prøver som eksamenstrening.
– Men skal det ikke til sjuende og sist settes en karakter som skal gi rettferdig konkurranse om adgangen til videre utdanning?
– Det skal det, og det er viktig. Likevel må læring, ikke rangering, være hovedmålet med vurdering, sier Alida D'Agostino.