Gjør endringer i eksamen til høsten

– Til høsten møter elevene en skole med nye læreplaner, og mange fag fornyes. Derfor gjør vi også noen endringer i vurdering og eksamensordningene nå. Vi har lyttet til innspillene fra sektoren, og de mener vi trenger et bedre kunnskapsgrunnlag på flere områder. Vurdering vil også bli et tema i stortingsmeldingen om videregående opplæring, som legges frem til våren, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) i en pressemelding.

I januar sendte Kunnskapsdepartementet ut en rekke forslag til endringer i vurderings- og eksamensformer på høring, og fikk inn omtrent 2 000 innspill til sammen.

Regjeringen har gått gjennom disse og besluttet hvilke endringer de vil gjøre nå og hvilke de tar med videre inn i andre prosesser.

Les også: Fagartikkel. Vurdering som bidrag til dybdelæring

Skal vekke lærelyst

Når de nye læreplanene rulles ut skal eksamensordningen for fagene i grunnskolen og fellesfagene i videregående være klare. Eksamensordningen bestemmer hvilken form eksamen skal ha, om den skal være skriftlig, muntlig, praktisk eller en kombinasjon av disse.

Samtidig endres også vurderingsforskriften på flere punkter. Fagene skal ha samme eksamensform i ungdomsskolen og i videregående. Og lærelyst skal inn som formål med underveisvurderingen.

"Dette er et viktig signal om at vurderingen underveis i opplæringen ikke bare skal fremme læring og uttrykke hva eleven får til, men at den skal bidra til elevenes lærelyst og motivere dem til å utvikle seg videre", heter det i pressemeldingen fra Kunnskapsdepartementet.

Vil teste mer uten ordenskarakter

På noen punkter viste høringsrunden at det er delte meninger. Dette gjelder blant annet eksamen i praktiske og estetiske fag, vurdering uten karakter i orden og oppførsel og nye eksamensformer.

I pressemeldingen sier Melby at de derfor vil fortsette å gjøre forsøk med dette før de konkluderer.

– Når vi gjør endringer knyttet til vurdering og eksamen, er det viktig at endringene er godt forankret i skolen, sier Melby.

I Rogaland har de allerede prøvd ut en skolehverdag uten ordens- og oppførselskarakter i fem år - og gjort seg positive erfaringer. Rektor ved Bergeland videregående uttalte til Utdanningsnytt i fjor at "det at lærerne ikke straffer med nedsatt karakter, men engasjerer seg i elevenes ve og vel, utgjør en stor forskjel". Likevel fikk fylket nei fra Udir da de søkte om å forlenge prosjektet.

Politikerne i Stortingets Utdannings- og forskningskomité har også vært lunkne til å fjerne ordens- og oppførselskarakterene.

Andre forslag vil regjeringen vente med til de legger frem stortingsmeldingen om videregående opplæring våren 2021. Dette gjelder forholdet mellom eksamens- og standpunktvurdering og kravene til å bestå et fag, endringer i trekkordningen og endring i krav til realkompetansevurdering.

Les også: Trenger norske elever eksamen i flere fag?

Strid om trekkordningen

Lied-utvalget, som i desember i fjor la frem sin hovedinnstilling til endringer i videregående opplæring, har foreslått at elevene må bestå et fag før de kan gå videre til neste nivå. De ønsker dessuten å avskaffe trekkordningen.

Forrige uke leverte Utdanningsforbundet (UDF) sitt høringssvar til Lied-utvalget. De støtter bestått-kravet, men er derimot skeptiske til å fjerne trekkordningen før man har funnet en annen fullgod løsning.

"Trekkordningen har en verdi ved at den motiverer elevene til å være eksamensforberedt i alle fag", skriver UDF i sin høringsuttalelse.