Ny eksamen i norsk er i tråd med Fagfornyelsen
Debatt: All tilgjengelig forskning viser at få oppgaver er en mye større trussel mot gyldigheten i eksamensresultater enn sensorsprik.
Landslaget for norskundervisning (LNU) uttrykker i sitt innlegg «Eksamen må være i tråd med Fagfornyelsen» bekymring for konsekvensene av innføring av ny eksamen etter LK20 på ungdomstrinnet. Forfatterne uttrykker bekymring for om eksamensoppgavene er forankret i den nye læreplanen, de diskuterer hva et økt antall oppgaver vil gjøre med opplæringen og hva som skal til for å styrke sensorsamsvar på norskeksamen. Vi ønsker i dette innlegget å kommentere noen av momentene som framkommer i LNUs debattinnlegg.
Vårt utgangspunkt er at norsklærere ønsker å gjøre jobben sin, noe som innebærer å undervise ut fra hele læreplanen.
LNU mener at Skrivesenteret behandler eksamen som en isolert størrelse, uten å ta hensyn til hvordan eksamen vil påvirke opplæringen i norsk. Prøve-teknisk kalles slik påvirkning «wash-back», og hypotesen er at eksamen blir styrende for innholdet i opplæringen. Dessverre finnes det ikke norskdidaktisk forskning på området. Og dessverre kan ikke en skriftlig eksamen på inntil fem timer vurdere alle aspekter av norskfaget. Vi er overrasket over at LNU viser så liten tillit til at norsklærere baserer opplæringa på læreplanen og sørger for at elevene får opplæring i hele faget, og ikke bare det som kommer på eksamen. Vårt utgangspunkt er at norsklærere ønsker å gjøre jobben sin, noe som innebærer å undervise ut fra hele læreplanen.
I teksten til LNU hevdes det at motivet for Skrivesenterets forslag om å øke antall oppgaver er å bidra til å minske spriket blant sensorer. Det er uklart hva som får LNU til å tro dette. Uenigheten vil ikke bli mindre fordi sensorer har flere oppgaver å være uenige om. Å innføre flere, og uavhengige oppgaver, er motivert av at elever skal få anledning til å vise mest mulig kompetanse. All tilgjengelig forskning viser at få oppgaver er en mye større trussel mot gyldigheten i eksamensresultater enn sensorsprik. Det er nemlig svært uvanlig at en elev behersker alle sider av et fag med eksakt like stor kompetanse.
LNU påstår at analytisk vurdering er et tiltak for å lindre symptomer i stedet for å løse selve problemet med manglende sensorsamsvar, og foreslår: «Innsats for et sterkere faglig tolkningsfellesskap nasjonalt er den omstendelige, krevende veien å gå for å oppnå bedre og mer samstemt vurdering. Men det er også den som ivaretar norskfagets egenart.»
Dette er et forslag som det er lett å være enig i, og Skrivesenteret ønsker selvfølgelig at norsklærere danner et tolkningsfelleskap. Dette tror vi oppnås gjennom sensorskolering og at sensorer får tilbakemeldinger på de vurderingene de gjør. Som vi tidligere har skrevet, mener vi at analytisk vurdering først og fremst vil bidra til at sensorer ikke kan vekte delferdigheter ulikt.
I debattartikkelen peker LNU på en eksempeloppgave som de mener er problematisk. Hva den eksemplifiserte oppgaven angår, er det viktig å merke seg at oppgaven følges av en kort tekst som sier hvordan besvarelsen skal bli vurdert og at denne «vurderingsteksten» ikke tilsier at elevene forventes å gi et fasitsvar, slik LNU hevder. Tvert imot skal sensor vurdere i hvilken grad elevene er i stand til å gjøre rede for litterære virkemidler og forklare disse virkemidlene.
Det er vanskelig å se for seg at elevene kan forklare virkemidlene uten å undersøke dem i lys av teksten som helhet. LNU savner at oppgaven ikke tydeligere legger opp til at elevene skal reflektere, men det er ikke formålet med akkurat denne oppgaven. Eksamensoppgavene vi utvikler, vil åpne for at elever får vise kompetanse i alle de lesehandlingene som læreplanen legger opp til. Noen oppgaver vil legge til rette for at elevene skal reflektere, andre oppgaver legger til rette for andre lesehandlinger.
Les også: Bekymringsmelding om eksamen
En annen innvending fra LNU er at eksamen ikke er i tråd med LK20, og da særlig ikke i tråd med begrepet dybdelæring. Vårt utgangspunkt er at dybdelæring dreier seg om å utvikle kompetanse med stadig mer avanserte former for forståelse, og at denne kompetansen kan overføres til nye, ukjente sammenhenger. Om slik kompetanse brukes for å svare på omfattende eller mer avgrensede oppgaver, er ikke poenget. Vi mener at det er problematisk å sette likhetstegn mellom avgrensede oppgaver og overflatelæring.
Skrivesenteret har fått i oppdrag av Utdanningsdirektoratet å utforme forslag til nye eksamener for norskfaget på 10. trinn, Vg2 og Vg3. Hittil har Utdanningsdirektoratet kun publisert våre forslag for eksamen på 10. trinn. LNUs debattinnlegg handler i stor grad om eksamen for Vg3, et arbeid som ennå er helt i startfasen. Vi vil selvsagt ta imot innspill også i de neste rundene, og vi vil minne om at det fortsatt er mulig å gi tilbakemeldinger på forslaget for ungdomstrinn på Utdanningsdirektoratets nettsider.
