Grunnskoleeksamen for voksne

 

Eksamen i norsk for ordinær grunnskole og grunnskole for voksne har de to siste årene vært den samme for begge skoleslagene. Mange av oss som jobber i voksenopplæringa, ser at oppgavene dessverre ikke lenger er tilpassa vår målgruppe, som i all hovedsak er voksne minoritetsspråklige. De aller, aller fleste har store problemer med å avkode eksamensoppgavene. Det er altfor mye tekst å forholde seg til, og vanskelige formuleringer og et vanskelig ordvalg kompletterer utilgjengeligheten i oppgavetekstene.

Eksamensoppgavenes kompetansekrav er utelukkende rettet mot elever med 10 års skolebakgrunn. Det er et enormt sprik mellom eksamensoppgavenes krav og minoritetsspråklige elevers kunnskap, erfaring og ikke minst kulturbakgrunn. Særlig er det siste tydelig i årets norskeksamen. 

Våre elever har klare rettigheter som er hjemlet både i Opplæringsloven og i Introduksjonsloven, og de fleste bruker i snitt ett eller to år på å fullføre norsk grunnskole. Det sier seg selv at elever i voksenopplæringa faller helt igjennom når de skal ta eksamen i norsk, for det er tatt liten, eller ingen, høyde for at deres språkkompetanse er annerledes. Resultatet blir at de ikke på noen måte får vist sin skrivekompetanse. I utgangspunktet er de dømt til å mislykkes. Slik kan det ikke fortsette! Intensjonen må jo være å gjøre det mulig for voksne minoritetsspråklige elever å kvalifisere seg til videregående opplæring. Men når språkkravene til våre elever skal tilsvare språkkravene som norske skoleelever tilegner seg i løpet av 10 års skolegang, blir det nærmest umulig å lykkes til eksamen.

Tidligere har voksenopplæringsfeltet hatt egen læreplan med egne eksamener tilpassa voksne i alle fag. Inntil 2006 var det to norskeksamener, en for ordinære grunnskoleelever og en for elever med norsk som annetspråk. Innføringa av LK06 medførte bla at norsk som annetspråk falt vekk i grunnskolen for voksne. Elever i ordinær grunnskole og grunnskole for voksne fikk samme læreplan i norsk og dermed like kompetansekrav. Til eksamen utarbeidet man etter hvert likt forberedelsesmateriell, men oppgavene var tilpassa målgruppene både språklig og innholdsmessig. Voksne minoritetsspråklige har naturlig nok andre referanserammer enn norske ungdommer på 15–16 år.

I videregående opererer man fortsatt med eksamen i norsk som annetspråk. Der har man en egen midlertidig fastsatt læreplan for minoritetselever med kort botid i Norge. 

Grunnskole for voksne må også tilpasses målgruppa, enten ved at man utarbeider en egen læreplan eller at de får egen eksamen med tilpassa oppgaver, eller begge deler, som i videregående. 

 

Grunnskoleelever i voksenopplæringa er i ferd med å bli en salderingspost i det norske skolesystemet. Det er stadig flere minoritetsspråklige som tar norsk grunnskoleeksamen som voksne. Det vesentlige må være at flest mulig på best mulig måte får vist hva de har tilegnet seg i løpet av opplæringstiden. Det kan man få til ved å tilrettelegge eksamen på en fornuftig måte. Det er viktig å formulere oppgavene slik at oppgavenes intensjon kommer tydelig fram med færrest mulig ord, uten at elevene får en «lettere» eksamen av den grunn.

 

Forskning viser at det tar fem-åtte år å lære et annetspråk så godt at man kan ha utbytte av undervisning på lik linje med dem som har språket som sitt morsmål. Hvordan kan man da mene at våre minoritetsspråklige skal ha samme eksamen som norske elever i ordinær grunnskole? De er ikke språklig inkompetente, bare språklig annerledes. Dette må det tas hensyn til så snart som mulig. Det er virkelig på tide at grunnskole for voksne blir en sak som løftes opp og drøftes på høyeste nivå i utdanningssystemet.