Matematikkeksamen ble endret uten faglige diskusjoner i forkant

I innlegget mitt på utdanningsnytt.no 25. oktober kritiserte jeg prosessen med å lage ny eksamensordning for fagfornyelsen. Utdanningsdirektoratet svarte meg 28. oktober. Det er prisverdig at direktoratet gir tilsvar på en bekymringsmelding fra fagfeltet når vi er i en så viktig prosess som det å bestemme ny eksamensform. Men jeg er overrasket over svaret. Det inneholder få begrunnelser for de store, overordnede valgene som er tatt, og kan sånn sett leses som en avvisning av faglige innspill fra matematikklærerne.

Det er flott at Udir sier de vil justere oppgavene basert på tilbakemeldingene de har fått fra lærere. Det er helt nødvendig, ikke minst når det gjelder oppgavene i programmering, som har vakt mange reaksjoner. Det er også fint at de som jobber med å utvikle oppgavene, har bakgrunn som matematikklærere. Det skulle bare mangle. Problemet er imidlertid at de overordnede rammene for både matematikkeksamen spesielt og skriftlig eksamen generelt ser ut til å være lagt allerede før fagnemndene begynte å jobbe med de konkrete oppgavene. Og Utdanningsdirektoratet er tydelige på at det ikke er rom for påvirkning her.

Jeg tenker blant annet på beslutningen om at alle eksamener skal gjennomføres heldigitalt, og med alle hjelpemidler tilgjengelig under hele eksamen. Når ble denne beslutningen tatt? Hvem tok beslutningen, og hvordan ble den forankret hos lærerorganisasjonene, faglærerne og fagmiljøene i universitets- og høyskolesektoren? Innlegget til Udir gir få svar på disse spørsmålene. De nevner eksamensgruppa i fagfornyelsen, men eksamensgruppa har ikke gitt noen anbefalinger om dette.

Matematikklærerne er tydelige på at en avgrenset del av matematikkeksamen fortsatt bør foregå ved at elevene jobber med grunnleggende matematikk uten hjelpemidler, gjerne med blyant og papir. De frykter at elevene med lavest kompetanse i faget vil gå seg vill i hjelpemidlene og bruke for mye tid på dem slik at de ikke får konsentrert seg nok om selve matematikken. Disse innvendingene faller på dessverre steingrunn hos Udir. Beslutningen om å fjerne del 1 av matematikkeksamen er tatt uten faglig diskusjon i forkant, og direktoratet signaliserer at de ikke vil åpne for diskusjon rundt dette nå.

Jeg lurer også på hvem som bestemte at matematikkeksamen skal inneholde oppgaver der elevene bare skriver inn svar digitalt, eller klikker på riktig svaralternativ, uten å vise utregning. Tilbakemeldingen fra matematikklærere er at dette strider mot grunnleggende matematisk-didaktisk metode, der det viktigste ikke er om svaret er riktig, men om elevene har forstått problemet og velger hensiktsmessige løsningsstrategier. Med den nye oppgavetypen, som riktig nok bare er en av flere oppgavetyper, vil elevene ikke få uttelling dersom de har gjort en liten regnefeil slik at svaret blir galt. Igjen er det grunn til å frykte at det vil gå utover de med lavest kompetanse i faget.

«Vi ønsker åpent å vise fram hvor vi er i prosessene våre,» skriver Udir i sitt innlegg. Denne formuleringen illustrerer problemet. Dette burde ikke være Udirs prosesser, men våre felles prosesser. Udir bør ikke bare vise fram beslutningene de har tatt. De burde inkludert organisasjonene og fagfolkene i disse beslutningene før de ble truffet. Om vi skal lykkes med å lage nye og gode eksamensoppgaver, kan vi ikke hoppe bukk over faglig diskusjon. Vi trenger en debatt om matematikkeksamen fortsatt skal ha del 1 eller ikke, om hva slags oppgavetyper vi skal ha og om det bør være hjelpemidler tilgjengelig under hele prøven.

Det er mye usikkerhet blant lærere og elever ute på skolene. Endringene er rett og slett ikke forberedt og diskutert godt nok. Vi trenger tid for å finne fram til best mulige eksamensordninger. Problemet er at vi allerede er langt ut i skoleåret. Kanskje bør direktoratet ta rev i seilene. Årets eksamen kan fint gå med en mer tradisjonell ordning, mens vi bruker litt mer tid på å få gode nyvinninger på plass.

Vi har en sterk tradisjon med partssamarbeid i Norge. Det er en grunn til at det heter FAGforening. Det bør Utdanningsdirektoratet merke seg.