– Stusser over at Ap har konkludert før høringen

Holder det med standpunktkarakterer som sluttvurdering på 10. trinn eller er det fortsatt behov for eksternt vurdert eksamen? Bør nasjonale prøver beholdes, droppes eller endres? Og skal Norge fortsatt delta i internasjonale sammenlignende undersøkelser som PISA, TIMSS og PIRLS?

Tirsdag 16. januar braker debatten løs i Bergen. Da arrangeres den første av fire høringskonferanser om forslagene fra Utvalg for kvalitetsutvikling. De tre neste høringskonferansene arrangeres i Trondheim 18. januar, i Tromsø 30. januar og i Oslo 1. februar.

Håper hele sektoren samles

To måneder er gått siden professor Tine Prøitz overleverte kvalitetsutviklingsutvalgets rapport til kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap). Tirsdag innleder hun på den første av fire høringskonferanser. 

Der får også organisasjonene i utdanningssektoren holde hver sin innledning, før det blir debatt og gruppearbeid. Høringsfrist for å komme med skriftlige innspill til utvalgets forslag er 20. februar.

På spørsmål om hva slags forventninger hun har til konferansene sier Prøitz:

– Jeg håper de kan samle folk fra hele sektoren og gi et godt grunnlag for konstruktive og gode diskusjoner omkring utvalgets forslag. Vi ønsker innspill som kan  tas med videre i høringsarbeidet.

– Debatten om utvalgets forslag har nok en gang dreid seg om ja eller nei til eksamen og nasjonale prøver. Er det vanskelig å få i gang en debatt om helheten i dagens vurderingssystem?

– Det er mer komplekst å debattere helhetlig, fordi flere ulike ordninger inngår i dagens vurderingssystem. Kompleksiteten bidrar nok også til at ordningene ikke blir sett i sammenheng.

Vil ha systematisk arbeid med standpunkt

Lærerorganisasjonene er også delt i synet på eksamen. Mens 9 av 11 utvalgsmedlemmer gikk inn for å avvike eksamen i tiendeklasse, deriblant representanten for Skolenes landsforbund, sa representanten for Utdanningsforbundet og Norsk lektorlag nei. 

Prøitz mener det er interessant. 

Utvalgets forslag om å avvikle eksamen forutsetter at det finnes varige strukturer for kvalitetssikring av læreres arbeid med standpunkt. Jeg tenker at forslaget innebærer en mulighet for mer systematisk arbeid omkring standpunktvurderingen, noe lærere har etterlyst. Det er interessant å se at når det gjelder eksamen, så ønsker Utdanningsforbindet ekstern kontroll fremfor at kvalitetssikringen av standpunkt gjøres av profesjonen selv.

– Nasjonale prøver kal fortsatt tas av alle elever og gi styringsinformasjon til myndighetene. Men dere er samtidig kritiske til at resultatene offentliggjøres og sammenlignes. Hvordan løses det?

– Utvalget har satt søkelys på hvilke behov lærere, skoleledere, kommuner og fylkeskommuner har for å drive kvalitetsutvikling. Utgangspunktet er hva slags ansvar hver av aktørene i sektoren har. Offentliggjøring i seg selv bidrar ikke til kvalitetsutvikling. Derfor har utvalget vært mer opptatt av å foreslå verktøy og prøver som kan imøtekomme behovene lokalt, prøver som primært skal utvikles for å kunne bli tatt i bruk i skolers og kommuners kvalitetsutviklingsarbeid. For å lykkes med det, må det utvikles nye læringsstøttende prøver som vektlegger utvikling og videre arbeid med læring i skolen fremfor dokumentasjon og rapportering.

Fredet eksamen 

Dagen etter kvalitetsutvalget hadde lagt frem sin rapport sa kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun til Utdanningsnytt at hun hadde «en høy terskel for å avvikle eksamen.» Tre uker etter fredet hun både eksamen og nasjonale prøver i Stortinget. Det samme har hennes forgjenger Tonje Brenna gjort.

Prøitz har merket seg det. 

– Jeg har notert meg at statsrådene og statsministeren ser ut til å ha konkludert om utvalgets forslag før sektoren har fått mulighet til å svare på høringen, samtidig som dette er et utvalg denne regjeringen selv har oppnevnt, sier hun. 

– Både statsminister Jonas Gahr Støre og Kari Nessa Nordtun er bekymret for nedgang i PISA-resultatene. Hvordan legge opp til en skolehverdag som ikke bare legger vekt på fagene PISA måler?

– Både i delrapporten og i hovedutredningen peker utvalget på at kvalitetsutviklingsarbeidet i kommuner og fylker må forankres i et bredere kunnskapsgrunnlag enn testresultater alene. Vi foreslår at kvalitetsdialogene mellom kommuner og skoler må ta utgangspunkt i både kvalitativ og kvantitativ informasjon, sier Prøitz.

På spørsmål om hva hun har lært mest av med utvalgsarbeidet, sier hun:

– Det viktigste er nok betydningen av å lytte til alle parters argumenter underveis. Det gjorde at vi ut fra forskjellige ståsteder klarte å nærme oss hverandre slik at vi til slutt kunne enes om hovedretning og de aller viktigste forslagene.

Kvalitetsdialog mellom skoler og skoleeier

– Dere foreslår at det gjennomføres jevnlige kvalitetsdialoger mellom skoleeiere og skoler. Hva er det viktigste med den dialogen?

– Det finnes i dag mange kommuner og skoler som har gode ordninger for dialog, med utvalgets forslag understreker viktigheten av at aktørene lokalt samles til dialog omkring ulike typer av resultater og informasjon om arbeidet i skole og kommune. Det er også av betydning å få til dialog omkring styrker og utfordringer, slik at skole og kommune kan etablere en felles virkelighetsoppfatning av situasjonen og hva som bør prioriteres videre i kvalitetsutviklingsarbeidet.

- På den første pressekonferansen sa du at dagens system er for omfattende og kvantitativt. Men dere vil beholde både internasjonale tester som PISA, PIRLS og TIMSS, nasjonale prøver for alle elever, og eksamen i videregående skole. Er det vanskelig å gi slipp på testene?

– Utvalget mener at det er behov for både kvantitative og kvalitative data. De internasjonale undersøkelsene gir informasjon om situasjonen i landet til nasjonale myndigheter. De nasjonale prøvene foreslår vi å gjøre til læringsstøttende prøver. Eksamen i videregående skole er foreløpig bundet til opptaket til høyere utdanning. Men utvalget understreker betydningen av kvalitativ informasjon for kvalitetsdialogene.

Utvalget har bestilt en rapport om vurderingssystemet i alle nordiske land. Av den framgår det at bare Norge og Danmark har eksternt vurdert eksamen.

– Har Norge noe å lære av Finland som verken har obligatoriske nasjonale prøver eller eksamen før etter siste året på videregående?

– Jeg mener at nettopp det er interessant og nok et argument for vårt forslag om å droppe eksamen i grunnskolen. Eksamen tar for mye fokus og tid fra viktig læringsarbeid som kunne fått mer tid uten eksamen, sier Tine Prøitz.