Vi lager en eksamen i norsk, ikke en nasjonal prøve i lesing og skriving

I to debattinnlegg, det ene fra Bakken og Furevikstrand og det andre fra LNU ved Gourvennec, Valand og Sæther, er det påpekt mangler ved eksempeloppgaver til ny norskeksamen og tatt til orde for større åpenhet og mer diskusjon om premissene for ny eksamen. Bakken og Furevikstrand mener at Skrivesenteret har glemt halve norskfaget. Selv om det sannsynligvis er spissformulert, forstår vi godt bakgrunnen for påstanden.

Eksempeloppgavene for 10. trinn som ble publisert i februar, besto ikke av oppgaver om for eksempel språklig mangfold i Norge i dag, de offisielle språkene, eller svensk og dansk litteratur. Vi vil forsikre Bakken og Furevikstrand om at norskfaglige temaer fra læreplanen selvsagt vil inkluderes i kommende eksamen.

Bakken og Furevikstrand skriver også at konstruktet bør revideres. Det er litt uklart hva forfatterne viser til. Om de tenker på den grafiske fremstillingen av konstruktet som er presentert sammen med eksempeloppgavene, skjønner vi godt at det kan se ut til at konstruktet har behov for revisjon. Her er ikke det norskfaglige innholdet vektlagt i fremstillingen.

Les også: Ny eksamen i norsk glemmer halve faget

Sammenvevde dimensjoner

Hvis en derimot leser selve dokumentet, finner en følgende: «Det norskfaglige domenet kan sies å bestå av en innholdsdimensjon, som for eksempel litteratur- og språkvitenskap, og en handlingsdimensjon, som for eksempel det å kunne lese, skrive og uttrykke seg muntlig.

I kompetansemålene er innholds- og handlingsdimensjonene vevd tett sammen, for eksempel i kompetansemålet «sammenligne og tolke romaner, noveller, lyrikk og andre tekster ut fra historisk kontekst og egen samtid». Dette kompetansemålet kan sies å beskrive et visst innhold (romaner, noveller, lyrikk, litteraturhistorisk analyse) og handlinger (sammenligne, tolke).»

Vi håper at denne og lignende formuleringer overbeviser Bakken og Furevikstrand om at vi ikke forsøker å lage en nasjonal prøve i lesing og skriving, men en eksamen i norsk.

Les også: Tillit til norsklærerne krever at vi lytter til deres erfaringer

Gourvennec med kollegaer ønsker mer informasjon om delprosesser i utviklingsarbeidet med ny norskeksamen, og dette forstår vi. Vi arbeider på spreng med å utvikle nye oppgaver, nye vurderingskriterier og nye modeller for vurdering.

For at forslagene vi leverer skal være bærekraftige, må vi forankre dem godt og skaffe oss erfaring gjennom systematiske utprøvinger. Dette medfører at prosessene tar tid, men det er en god investering.

Eksamensresultater har stor innvirkning for mange elever, og konsekvensene av ulike forslag må derfor evalueres nøye. Som sagt forstår vi at LNU er utålmodige og ønsker innblikk i arbeidet vårt. Vi møter gjerne LNU for å gi innblikk i prosessene og motta innspill til det videre arbeidet, og vi vil ta initiativ til et slikt møte i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

God og flerstemmig prosess

Skrivesenteret er, på lik linje med Utdanningsdirektoratet, interessert i en god og flerstemmig prosess. Litt over 130 lærere har svart på spørsmål om eksempeloppgavene for 10. trinn som ligger ute, og vi har i tillegg spurt andre grupper om synpunkter på oppgavene. Dette inkluderer Skrivesenterets referansegruppe med norskdidaktiske forskere, nåværende nemnder, oppmennene i Norge, lærere som har gjennomført piloteringsoppgaver for oss, og ikke minst – elever. Dessuten har vi presentert konstrukt og oppgaver for elev- og lærerorganisasjonene.

I tida som kommer, skal vi analysere innspillene som har kommet. Allerede nå kan vi se at ca. 88 prosent av lærerne og 80 % av elevene, som har svart på spørsmålene om de nye oppgavene, er positive. Samtidig er både lærere og elever bekymret for arbeidsmengden og antyder at tre oppgaver vil være mer enn nok. Dette tar vi med oss.

Om noen uker skal vi først presentere eksempeloppgaver for vg2yf, før vi deretter skal i gang med ny pilotering av oppgaver for ungdomstrinn og vg2yf. Oppgaveforslag for vg3 kommer til høsten. Før sommeren håper vi også på å ha utviklet nye vurderingskriterier. Vår målsetting er at flest mulig av landets norsklærere har tid og anledning til å prøve ut disse kriteriene og melde tilbake til oss om hvordan de fungerer.