– Selv om jeg er enig i at det er uheldige sider ved å la elevene selv få velge hvilket fag de skal få på eksamen, kan jeg ikke se at det å granske dagens ordning med et kritisk blikk er kritikkverdig, skriver Thom Jambak. Ill: Tone Lileng
– Ingen ukritisk avvikling av eksamensordningen
Utdanningsforbundet støtter eksamensutvalgets forslag om å undersøke mulighetene for å endre dagens eksamensordning i videregående skole.
Trekkordningen for eksamen i videregående kan stå for fall, skriver Aftenposten 28. august (lenke bak betalingsmur).
Kunnskapsdepartementet har besluttet å utrede eksamensordninger etter fagfornyelsen og en gruppe ledet Sigrid Blömeke, leder av Centre for Educational Measurement (CEMO), har fått oppgaven.
Det er anbefalingene i eksamensutvalgets andre rapport, publisert 15. august, som skapte overskrifter. Utdanningsforbundet har vært med i utvalget og støtter forslaget om å undersøke mulighetene for å endre dagens eksamen. Til å være så viktig for så mange er det forsket lite på eksamen og det er et lite kunnskapsgrunnlag. Det er et viktig poeng i rapporten generelt: Vi har for lite kunnskap om eksamen og om hvordan den fungerer for lærere og elever.
Det er viktig å være klar over hva anbefalingen i rapporten egentlig sier. Eksamensutvalget foreslår å avvikle dagens trekkordning, altså ikke å fjerne trekkelementet fullstendig, og å kartlegge konsekvensene av ordninger der elevene selv velger eksamensfag. Anbefalingene er som følger:
• Å avvikle dagens trekkordning og erstatte den med en ordning der fordelingen av eksamener er mer retterferdig og forutsigbar.
• Å kartlegge hvilke faglige og administrative konsekvenser det vil få hvis elevene selv velger eksamensfag.
• Å bruke kartleggingen som utgangspunkt for å utforme en ordning som gir elevene valgmuligheter innenfor tydelige faglige rammer på egnede trinn.
Dette er ikke en ukritisk avvikling av trekkordningen, slik Norsk Lektorlag fremstiller det i Aftenpostens reportasje. Anbefalingen fra utvalget er derimot en innrømmelse av at dagens ordning gir noen urettferdige utslag og at den må erstattes av en mer rettferdig og forutsigbar ordning. Blant annet kan det bli oppfattet som urettferdig at 80 prosent av elevene på vg1 studieforberedende slipper eksamen, mens 20 prosent må opp. På vg2 kommer noen opp i muntlig og andre opp i skriftlig, noe som kan påvirke karaktersnittet fordi karakterene på muntlig ligger klart høyere enn på skriftlig.
Å kartlegge konsekvensene av at elevene får anledning til å velge selv, mener jeg er lite kontroversielt.
Å kartlegge konsekvensene av at elevene får anledning til å velge selv, mener jeg er lite kontroversielt. Resultatene av et slikt arbeid ligger fram i tid og må selvsagt sendes på høring, der man kan ta detaljert stilling til det som blir foreslått.
Selv om jeg er enig i at det er uheldige sider ved å la elevene selv få velge hvilket fag de skal få på eksamen, kan jeg ikke se at det å granske dagens ordning med et kritisk blikk er kritikkverdig. Det jeg tror mange lærere i videregående er mest urolige for, er at politikerne trer nye eksamensformer som ikke har støtte i lærerprofesjonen, ned over skolen.
Den endelige rapporten til Kunnskapsdepartementet med forslag om nye eksamensformer og videre retning for arbeid med sluttvurdering, kommer i 2020.