Utdanningsforbundet kritisk til filming av muntlig eksamen

Til våren vil muntlig eksamen bli filmet på to videregående skoler i Vestfold som en forsøksordning. Elevene får da mulighet til å klage på karakterene på muntlig eksamen. Det har de nå ikke adgang til.

Hovedutvalget for utdanning i Vestfold vedtok å åpne for filming på muntlig eksamen i 2017, etter forslag fra Fremskrittspartiet, som fikk støtte fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Arbeiderpartiet og SV stemte imot. Utdanningsdirektoratet behandlet søknaden og høsten 2018 ble det gitt klarsignal til forsøket ved Thor Heyerdahl videregående skole og Sande videregående skole. Muntlig eksamen i tre fag skal filmes: norsk, historie og religion. Dette er fagene flest blir trukket ut til eksamen i.

Les også: Elevorganisasjonen vil endre eksamensordningen

 Elevorganisasjonen: – Mer rettferdig

Alida de Lange D'Agostino, nestleder i Elevorganisasjonen, avviser at å filme muntlig eksamen er et uttrykk for mistillit.

– Det er langt fra noen mistillit til lærerprofesjonen. Men heller til eksamensordningen. Dersom en elev er uenig i karakteren han eller hun fikk, skal det være helt greit å klage på den, sier hun.

– Utdanningsforbundet mener rettssikkerheten til elevene er godt nok ivaretatt ved at faglærer, eksaminator og ekstern sensor er til stede på muntlig eksamen. Hva mener Elevorganisasjonen? 

– Vi er positive til forslaget om å filme muntlig eksamen. I dag er eksamen helt avgjørende for elevenes fremtid, og vi vil sørge for at ordningen er så rettferdig som mulig. Elever kan foreløpig bare klage på formen, og ikke innholdet. Det mener vi det er viktig at de har mulighet til å gjøre.

– Er det viktig å ha muligheten til å reservere seg mot filming? 

– Det bør være en frivillig ordning, men at de som ønsker det, skal få muligheten. Hvis man er uenig med sensors konklusjon, er det en ekstra trygghet for elevene at de har reelle muligheter til å klage. I verste fall kan én feil eksamenskarakter gjøre at du ikke kommer inn på drømmestudiet ditt.

Elever som ikke ønsker å bli filmet, har mulighet til å si nei, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Men det er foreløpig uklart om sensor har lov til å trekke seg, hvis vedkommende ikke vil bli filmet. 

Fremskrittspartiets ungdom tok initiativ

Filming av muntlig eksamen i videregående skole har lenge vært et omstridt politisk tema.

På sitt landsmøte i april 2017 besluttet Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) å gå inn for filming av muntlig eksamen i videregående skole.

– Formålet er å gi elevene rett til å klage på den muntlige karakteren, uttalte daværende FpU-leder Bjørn Kristian Svendsrud den gangen.

Det var Svendsrud som fremmet forslaget som hovedutvalget for utdanning i Vestfold vedtok.

– Filming av muntlig eksamen i videregående skole vil gi elevene dokumentasjon til å kunne klage. Derfor er forslaget vel verdt å prøve ut, uttaler hans partifelle i utvalget, Anne Grethe Hauan, til avisen Gjengangeren i Horten.

Mener elevens rettssikkerhet er allerede ivaretatt

På muntlig eksamen har elevene med seg faglærer som er eksaminator og ekstern sensor oppnevnt av eksamenskontoret. Ekstern sensor er en lærer fra en annen videregående skole.

– Med en ekstern sensor til stede i tillegg til faglærer og eksaminator, mener vi at elevenes rettssikkerhet er godt ivaretatt, sier Anne Yun Rygh, fylkesstyremedlem og kontaktperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet Vestfold.

– Og la det være helt klart: Lærerne er genuint opptatt av elevene og gjør sitt aller beste for at de skal fullføre både skolen og eksamen best mulig. Men nå som det er bestemt at forsøket skal gjennomføres skal Utdanningsforbundet være en kritisk samarbeidspart, både i planleggingen og i evalueringen.

Men Elevorganisasjonen er uenig. For etter gjeldende ordning kan elevene ikke klage på karakteren på muntlige, muntlig-praktiske og praktiske eksamener. De kan kun klage på formelle feil.

– Det er fagpersoner som setter karakterene på muntlig eksamen. Når elevene ikke stoler på sensureringen, vitner det om mistillit til lærerprofesjonen, mener Anne Yun Rygh.

– En typisk politisk markering

– Jeg er overrasket over at flertallet av politikerne i Vestfold velger å bruke ressurser på dette. Så lenge faglærer, eksaminator og ekstern sensor har ansvar for at eleven får mulighet til å vise det eleven kan under eksamen, så mener jeg elevene er godt ivaretatt, sier Thom Jambak, som er medlem av sentralstyret i Utdanningsforbundet. Han legger til:

– Dessverre er dette en typisk politisk markering, mer enn et forsøk på å gjøre skolen bedre.

– Hva begrunner du det med?

– Noen politiske ungdomspartier har i en årrekke vist mistillit til lærere i videregående skole. Anonym retting og filming av eksamen er eksempler på slik mistillit.

– Hva mener du er konsekvensen av å filme muntlig eksamen?

– Filming av muntlig eksamen kan føre til at mer av arbeidet i skolen rettes mot systemer og kontroll og mindre mot god undervisning. Det er et paradoks i saken at FpU og Unge Høyre har ivret mest for dette, siden nettopp disse partiene klager på for mye byråkrati.  

Jambak mener elevenes rettigheter er godt tatt vare på i videregående skole.

– Det vi har behov for nå, er å legge bedre til rette så lærere får mulighet til å gjøre jobben sin og forberede god undervisning for elevene. Ikke mer kontroll.

– Men jeg vil uansett ønske Vestfold fylkeskommune lykke til med forsøket, avslutter han.

Kan bli videoopptak på eksamen også i høyere utdanning

I mai 2018 ble det klart at et flertall på Stortinget bestående av Frp, Venstre, Høyre og KrF ber regjeringen se på en ordning som gjør det mulig å ta videoopptak av muntlig eksamen ved høyere utdanningsinstitusjoner.

Norsk studentorganisasjon er fornøyd, fordi de mener forslaget vil styrke studentenes rett til å etterprøve også muntlig eksamen.

– Dette er noe vi har spilt inn før, så vi er godt fornøyd med komiteens innstilling. Vi vet jo at studenter er flinke til ulike ting, og derfor er det bra at dette forslaget legger til rette for varierte vurderingsmetoder, uttalte Anne Helene Bakke, som er nestleder i Norsk studentorganisasjon.

Oppdatert 30.01. kl. 11.19 med kommentar fra Alida de Lange D'Agostino, nestleder i Elevorganisasjonen