Lærere, LO og NHO slår alarm:
– Ikke plass til yrkesfag i nye skolebygg

De er moderne nybygg med stilren design som huser nye storskoler, men både på Kuben videregående i Oslo og Polarsirkelen i Mo i Rana opplever lærere på elektro at de rett og slett ikke får plass.

Det oppleves ekstra bittert ettersom det ble forsøkt varslet om dette i planleggingsfasen, men at det i stedet ble tatt hensyn til den standardiserte arealmodellen til Fylkeskommunalt eiendomsforum (FEF). FEF drives av fylkeskommunene, og skal blant annet gi råd i byggingen av nye skolebygg.

Også på Bergen maritime videregående, som fra høsten slås sammen med Laksevåg, opplever elektrofaglærere at de stanger mot veggen i møte med den standardiserte modellen.

LO bekymret

Forbundssekretær Are Solli i LO-forbundet El og IT sier de får urovekkende tilbakemeldinger både fra lærere og arbeidslivet om plassmangelen særlig på elektrofag.

LO-forbundet representerer mange lærlinger og seinere fagfolk som kommer fra elektrofaget. Solli sier arbeidsgiverne er bekymret over kvaliteten på enkelte lærlinger som kommer ut i arbeidslivet.

– Det er et kjempeproblem hvis elevene ikke får praktisk øvelse, hvis de må tegne en motor i stedet for å koble motoren, hvis ikke de lærer seg å bruke verktøy. Da stiller de allerede med et handikap når de kommer ut i bedriften. Og vi får tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som har tegnet lærekontrakt, at de får lærlinger som ikke engang kan bruke en skrutrekker, sier Solli.

Fortsatt flest søkere til yrkesfag

– Hvis noe av det kan skrives tilbake til at klasserommene er så små at de ikke får øvet i praktisk yrkesutøvelse, så er det et kjempeproblem for hele arbeidslivet, sier Solli.

Norges dyreste

Kuben videregående er Oslos utstillingsskole, en viktig deltaker i byrådets plan om å styrke yrkesfagene i hovedstaden og et svært moderne bygg. Store åpne fellesarealer og slående arkitektur gjør at skolen gjør seg godt på bilder. Men elektrofag­lærer James Fox er ikke fornøyd av den grunn.

– Det krever mye plass til det utstyret vi driver med. Der er det null forståelse videre i systemet. Vi møter en silotankegang, sier Fox til Yrke.

– Hovedproblemet Kuben sliter med, er at den er bygget etter denne vekslingsmodellen som FEF har, med at all praksis skal skje ute i bedrift og all teori på skolen. Det viste seg å være en katastrofe. Det er ingen bedrifter som vil ta imot elever som ikke kan bruke grunnleggende verktøy, sier Fox.

Til slutt måtte skolen ta grep og bygge verksteder til elektrofagelevene. Det ble ifølge Fox satt i gang høsten 2014. Det var bare ett år etter at storskolen åpnet dørene 19. august 2013. Da hadde den en prislapp på nesten 2 milliarder kroner og var Norges dyreste skole noensinne.

– Men kostnadene rundt å gjøre om tidligere klasserom til verksteder er noe som har måttet gå på driftsbudsjettet, som har gitt oss kjempeutfordringer med pengeproblemer. Det å gjøre endringer på et ferdig eksisterende bygg blir mye dyrere enn om man hadde gjort det med en gang, sier Fox.

– Hvor lenge merket dere det på driftsbudsjettet?

– Det gjelder fortsatt den dag i dag. Vi har en substandard på verksted og utstyr, og vi kjemper for å få bygget flere verksteder. Det er altfor trangt og dårlig med plass. Vi er avhengig av å kunne låne verkstedene til TIP og bygg og anlegg, men de har i utgangspunktet fått trange verksteder allerede. Det er en skikkelig skvis vi opplever.

Tåkesky

– I hvilken grad har dere forsøkt å melde fra om disse problemene?

– Vi har forsøkt å ta det tjenestevei gjennom våre ledere, men så opplever vi at dette her koker bort i en tåkesky i Utdanningsetaten. Jeg forstår litt hvordan det blir sånn, for det er en silotankegang i yrkesfagene, så er det for mange folk med akademisk bakgrunn som sitter i de stillingene. Jeg opplever at man snakker forbi hverandre, de forstår ikke behovet for verkstedene, sier Fox.

Han er ikke imponert over FEF-modellen, som altså brukes i planleggingen av skolebygg i hele landet.

Debatt: Hvilken arbeidserfaring er det å leke butikk i korridoren?

– Jeg tror ikke de har tatt høyde for yrkesfagene generelt og spesielt ikke automatiseringsfagene, jeg har vært inne og sett på de regnearkene og hvordan beregningsgrunnlaget ligger til grunn, og det går ikke opp, sier Fox.

I verkstedene de har fått bygget, har Fox også for mange elever i forhold til hva han føler er trygt.

– I tillegg er det sikkerhetsaspektet og HMS-biten, når vi jobber på verksted med potensielt farlige maskiner, bør det maksimalt være 12 i en klasse, det er uforsvarlig å putte 16 elever inn her, sier han.

Yrke har vært i kontakt med Utdanningsetaten uten å få svar og byrådet for utdanning i Oslo kommune som henviser til Utdanningsetaten.

– Det verste skoleåret jeg har hatt

Et godt stykke lenger nord, i Mo i Rana i Nordland, sliter elektrofaglærer Øystein Fagerli med de samme utfordringene. Tre skoler ble til én da Polarsirkelen videregående skole åpnet dørene høsten 2019.

Ifølge Avisa Nordland hadde nybygget en prislapp på over 600 millioner kroner.

Også her er det et moderne og dyrt nybygg som huser elevene. Men elektrofag-elevene får dårligere undervisning enn før, mener Fagerli.

– Vi flytta inn i høst, og jeg får ikke til undervisningen. Det er det verste skoleåret jeg har hatt på 25 år. Det er ikke de lokalene jeg trenger for å gjøre jobben min. Derfor ser vi på andre løsninger, vi må få noen tilstøtende lokaler eller ut i industrien, sier Fagerli.

Han sier at de forsøkte å melde fra om plassbehovet i planleggingsprosessen, og at skissene de så, ikke inneholdt nok plass til elektrofag. Men det var umulig å bli hørt i planleggingsprosessen, sier han.

– Dette har vi prøvd å ta opp, blant annet har vi i Faglig råd for elektrofag besøkt skoler og sett litt på dem, og skrevet brev til Utdanningsdirektoratet, men de er redd for å kritisere fylkeskommunene, så de ønsket vi skulle sende det til Fylkeskommunalt eiendomsforum. Og det brevet sendte vi i 2015. Det har vi ikke fått svar på, sier Fagerli.

– Vi har vært og fått orientering hos dem før vi skrev brevet, og fått forklaring på modellen, men etter at vi kritiserte dem i et brev, så nekter de å svare oss. Jeg synes det er veldig merkelig, for Faglig råd for elektrofag er oppnevnt av Utdanningsdirektoratet, så vi forventer et svar, sier han.

Vurderer å flytte ut

Nå skal elektrofaglæreren undersøke muligheten for å flytte deler av undervisningen ut i industrien.

– Jeg tror det kan være en løsning her på Mo også, men det er merkelig at de offentlige skal drive skolene og ikke greie å stille lokaler selv, sier han.

Han reagerer på at han møtte liten forståelse for hva elektrofaget er, i planleggingsarbeidet til ny skole. Særlig gjelder det automatiseringsfaget.

– Det er behov for plass, for det er veldig mangfoldig, og man skal få øvelse i forskjellig type industri, og når du har 15 elever som skal rotere på å gjøre forskjellig arbeid, så krever det plass. Det er ingen forståelse for det, for det står i FEF-modellen at det trenger den plassen som er i modellen. Det nytter ikke å nå fram.

– Hvordan er det sikkerhetsmessig?

– Vi holder på med 400- og 230- voltsanlegg. Det er klart at det går på sikkerheten løs når det er 15 elever som skal holde på i et relativt tett område. Det synes jeg er uforsvarlig. Det har vi spilt inn, og det er også spilt inn fra Faglig råd for elektrofag til FEF, uten å få svar.

Han mener arealmodellen fra FEF tar utgangspunkt i at skoler skal utformes for studiespesialisering.

– Jeg sitter i Faglig råd for elektrofag, og jeg ser det er et problem over hele landet at de bruker veldig mye av arealet til inngangsparti, bibliotek og kantine og fellesarealer. Det passer perfekt for studiespesialisering, mens arealene på yrkesfag etter min mening er en ren katastrofe. Det er altfor små lokaler, så vi får ikke holdt på med praktisk arbeid som vi ønsker.

– Det jeg hører fra flere skoler, er at i begynnelsen føles det greit, og at man er med på å lage planer, så plutselig kommer realiteten inn over dem og sier det må skjæres ned og kuttes. Det føles som en skinnprosess, og det føles ikke bra, det må jeg si.

Fagerli mener det ikke er noen annen løsning enn å forandre FEF-modellen.

– Hadde det nå vært en FEF-modell som var gjennomarbeidet, så hadde det ikke vært et problem. Så vidt vi kan se på modellen, har det ikke vært fagfolk fra elektro inne i bildet da den ble laget.

– God nok plass

Rektor Thomas Skogseng sier han har forståelse for at det første skoleåret på Polarsirkelen kan ha blitt opplevd som kaotisk, men at det er god nok plass.

– De undervisningslokalene vi har er alle i god margin innenfor FEF-modellen, og den aktuelle avdelingen har lokaler som har mer areal enn det FEF-modellen tilsier. Vi mener at elektroavdelingen på skolen har tilfredsstillende lokaler, sier Skogseng til Yrke.

– Men det er nettopp FEF-modellen som oppleves som for dårlig?

– Jeg er kjent med at Fagerli mener han har behov for mer plass enn det FEF-modellen tilsier, og det har han meldt fra om. Det har vært vurdert underveis i byggeprosessen. Det er et skolebygg som kommer til i samspill med brukerne og prosjektledelsen, i en offentlig verden. Eiendomsavdelingen står for byggeprosjektet, og der blir vi enig om hva slags dimensjonering som er på det. Jeg er kjent med at han ønsker mer plass, sier Skogseng.

Beklager

Rektoren er ikke kjent med planene om å flytte deler av undervisningen ut i næringslivet.

– Det er ukjent for meg, det er ikke noe han har tatt opp. Det kan være noe som er diskutert i avdelingen, så det er ikke noe jeg har hørt om. Sånn som jeg vurderer det, har polarsirkelen veldig flotte og moderne lokaler til elektrofag, sier Skogseng.

– Hva tenker du om at en av dine lærere beskriver situasjonen som det verste skoleåret han har hatt som lærer?

Slik skal skolene forberede seg på fire nye yrkesfag

– Det beklager jeg, at han opplever det sånn. Så kan jeg og si at byggeprosjektet har vært noe forsinket, og arbeidet med innflytting og starten av skoleåret har vært krevende. Vi har tatt i bruk et skolebygg før det har vært ferdig, så jeg vil berømme de ansatte og lærerne ved elektro, og i den konteksten har jeg forståelse for at det har vært et vondt skoleår.

Skogseng mener plassmangelen dreier seg mer om at de ikke har fått møblert ordentlig i tide, enn antall kvadratmeter. Rektoren mener prosessen med å bygge ny skole ble gjennomført på en god måte.

– Jeg opplever at vi har hatt et godt samarbeid med eiendom og prosjektledelsen, og at vi har jobbet godt i lag. Og det ferdige resultatet er veldig bra. Vi forholder oss til økonomiske rammer og de politiske, og opplever at vi i stor grad har funnet fram til det beste resultatet.

NHO-bekymring

NHO-organisasjonen Norsk Industri deler yrkesfaglærernes bekymringer. De mener det blir bygget for små undervisningslokaler, med begrenset mulighet for fleksibilitet.

– Vi er klar over at Forening for eiendomsavdelinger i fylkeskommunene har laget en FEF-modell for dimensjonering av arealer for prosjektering av nye skolebygg. Det har vi forståelse for, men det er bekymringsfullt hvis utfallet av FEF-modellen blir at undervisningslokalene for den praktiske undervisningen blir for små og ikke ivaretar tilfredsstillende krav til undervisning, sier Tone Belsby i Norsk Industri.

– Helse, miljø og sikkerhet må være i førersetet slik at det er mulig å oppfylle læreplan-målene på en praktisk, forsvarlig måte i undervisningslokalene, sier hun.

Belsby viser til at Norsk Industri har tatt til orde for at det bør være et minimumsnivå på undervisningsutstyr innen yrkesfag, og at læreplangruppene som nå jobber med nye læreplaner for vg2 og vg3, har fått i oppdrag å foreslå en bransjestandard.

– Læreplanene skal sendes på høring 15. august, så det begynner å haste hvis det skal gis et oppdrag til læreplangruppene, sier Belsby, som også er leder i Faglig råd for teknikk og industriell produksjon.

– Kjempeutfordring

– Vi har vært og sett på skoler, diskutert med lærere og fått en presentasjon av FEF-modellen. Det ser ut til at den i seg selv er en utfordring for elektrofagene. Tilbakemeldingene fra elektro-lærerne er at de får for lite plass, og så er vi ute på skolene og ser at det er store, åpne arealer, mens klasserommene er veldig små. Det synes vi er merkelig, sier LO-mannen Are Solli til Yrke.

– Man bør ha en revisjon av FEF-modellen for å se om det er svakheter i den på elektrofag. Hvis modellen er unøyaktig, så må den revideres. Så tenker jeg at lærerne må veldig tidlig inn i prosessen, de kommer som regel inn etter at arkitekten har tegnet bygget. Det er alt for seint, sier Solli.

LO-mannen rister på hodet av synes som møter ham på enkelte nye og moderne skoler.

– Jeg har vært på skoler hvor jeg har sett at de har så store, åpne arealer at de må henge kunst i taket for å dempe lyd, og samtidig klager lærerne på at de har for små klasserom, sier Solli.

Han lister opp en rekke skoler, fra Østfold til Nordland, der han får tilbakemeldinger om plassmangel. Også han har fått tilbakemeldinger om at Kuben i Oslo har altfor liten plass.

Fra første spadetak

– Denne kritikken kommer stadig opp når det bygges nye skoler, jeg var i Østfold nylig og der var lærerne kritisk til FEF-modellen før de fikk satt spaden i jorda, engang, sier Solli.

Solli er nestleder i faglig råd for elektro, og med på arbeidet med å lage nye læreplaner som trer i kraft fra høsten av. Han frykter at flere nybygde skoler er utdaterte med tanke på de nye kravene som kommer.

– Det er et kjempeproblem at skolebygget er så upraktisk at de egentlig ikke kan gi den opplæringen som skal være. Nå har vi laget nye læreplaner, da må skolene ha mye mer utstyr og behov for mer plass. Det blir mer teknologi og ting som de ikke har i dag, for eksempel store kjøleanlegg som skolene må ha. Den FEF-modellen er ikke oppdatert i henhold til det vi skriver i læreplanene nå. Ting kommer til å kreve mer plass, hvis ikke må de bare se det på en skjerm og tegne det.

Mest sannsynlig er FEF-modellen for gammel, sier Solli.

Han mener det er fornuftig å ha en modell for å bygge effektivt, men at den ikke må overstyre lærernes innspill, og avslutter med følgende oppfordring:

– Hvis modellen ikke er god nok, kan den likeså godt skrotes.

Det har ikke lykkes Yrke å få kommentarer fra FEF-gruppa.