– Voksne er ettertraktet som fagarbeidere

Vi møter Mari Skogstad Østgård mens hun monterer stikkontakter og nye kurser i sikringsskapet i en hytte i Hodalen nord i Innlandet fylke. Målet hennes er å ta fagbrev som elektriker.

– Jeg har fått jobb som hjelpearbeider i firmaet Eltron. Jeg tar teorien mens jeg arbeider i til sammen over fire år.

Hun går ikke på videregående skole, men får undervisning via Opplæringskontoret for elektrofag i Hedmark. Hun er med på samlinger og studerer selv.

– Jeg er topp motivert, sier Mari Skogstad Østgård før hun hjelper til med å montere kurser i et sikringsskap.

Mens hun arbeider, ringer vi opplæringskontoret.

– Voksne lærlinger er ettertraktet i bransjen. Det er også voksne hjelpearbeidere som er bestemt på å ta fagbrev, sier Eirik Borgen som er daglig leder i Opplæringskontoret for elektrofag i Hedmark.

– Dette er folk som virkelig har tenkt igjennom hva de skal bli. De blir flinke fagfolk og stabil arbeidskraft. Bedriften får ofte beholde dem etter at de er ferdig utdannet, sier han.

Velge tidligere

Ungdom må ta et valg tidligere enn de voksne, allerede når de bare er 16–17–18. Det kan være vanskelig.

– Mange oppdager at de har valgt feil yrke når de har tatt fagbrev som elektriker i ung alder. Noen av disse tar videre utdanning, andre skifter yrke. Det er stor gjennomtrekk, sier Borgen.

Våren 2021 hadde Hedmark 130 lærlinger som skulle bli elektriker. Blant disse var det åtte voksne. I tillegg kommer Mari og andre hjelpearbeidere. Noen av disse er sykepleiere som Mari, andre er tømrere eller utdannet i andre fag.

– Det er lett å få arbeid som elektriker. Dette er et sikkert yrke. Men det er vanskelig for voksne å begynne med lærlinglønn. Lærlinglønnen første halvår er om lag 82 kroner i timen. Voksne er avhengige av bedre lønn. Hjelpearbeiderlønn er mellom 180 og 190 kroner i timen, fastslår Borgen.

Absolutt krav om praksis

Den som har vært sykepleier, får fratrekk for studiespesialisering, ikke noe annet.

Alle som skal bli elektriker, må ha 2 ½ års praksis, dette kravet er absolutt.

Opplæringskontoret for elektrofag i Hedmark kjører teorien selv for hjelpearbeidere som skal ta fagbrev.

– Vi leier inn noen lærere fra elektrofag på videregående skole til en del av denne opplæringen, sier han.

Opplæringskontoret har tett samarbeid med videregående skole for opplæring av dem som er ordinære lærlinger. Og da snakker han om de som går vanlig studieløp, 2 år på skole og 2 ½ år som lærling i elektrofaget.

Vi takker for praten med Borgen. Mari Skogstad Østgård tar en kort pause.

Møtte veggen

– Hvorfor skiftet du yrke?

– Jeg møtte veggen. Jeg måtte begynne med noe annet. Etter at jeg sluttet som sykepleier, forsøkte jeg resepsjonsfaget. Det var ikke noe for meg.

– En dag kom en elektriker fra Eltron hjem til meg for å gjøre en jobb, og han fortalte at deres firma hadde behov for folk. Da snakket jeg med dem, og dermed ble jeg hjelpearbeider.

– Jeg har ønsket å bli elektriker helt siden jeg måtte velge videregående utdanning etter grunnskolen. Men den gang var det liksom mer status å velge allmennfag enn å velge yrkesfag. Nå gleder jeg meg til å bli ferdig utdannet elektriker. Det er noe jeg virkelig har lyst til å bli.

– Hvordan var det å arbeide i et kvinnedominert yrke som sykepleier, sammenlignet med det å være i et mannsdominert yrke som elektriker?

– Jeg synes det er topp å arbeide blant menn. Er det noe mannfolka ikke er fornøyde med, sier de klart ifra. De er direkte. Jeg vet hvor jeg har dem, og hva de står for. Jeg skal ikke skjære alle over en kam, men mange kvinner er ikke så direkte, det var mer baksnakking der jeg arbeidet som sykepleier.

– Hva kan du overføre fra sykepleierfaget til elektrikerfaget?

– Det å arbeide systematisk, og kundebehandling. Arbeidet med pasienter er i prinsippet som å arbeide med kunder. Jeg arbeidet flere år i hjemmesykepleien og var rundt omkring i mange hjem. Som elektriker har jeg faktisk vært hjemme hos de samme folkene.

– Jeg har fått noen skeive blikk. Hva gjør du her? De blir veldig overrasket, men tar godt imot meg, som vanlig.

Som sykepleier arbeidet hun både på sykehus og i hjemmesykepleien.

Da vi møtte henne på hytta, arbeidet hun under faglig ledelse av elektriker og elektroingeniør Harald Jordet hos Eltron.

– Det er veldig positivt med kvinner i vårt mannsdominerte yrke. Vi setter pris på våre kvinnelige elektrikere. De myker opp miljøet. De er strukturerte, og de lærer raskt, sier han.

Harald Jordet ber Mari om litt mer hjelp. Noen minutter senere er sikringsskapet ferdig. Dermed har de gjort alt de skal gjøre på hytta. Og arbeidsdagen er over. Mari Skogstad Østgård ser allerede fram til neste dag på jobben.