Forsker:
– Elevmedvirkning trenger ikke være så komplisert

– Elever er medborgere, og skolen er en viktig arena der de kan være med i å utøve demokrati i praksis, sier Nora Elise Hesby Mathé.

Hun er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo og forsker blant annet på hvordan barn og unge kan involveres i tema som er viktig for dem på skolen.

Forskningen viser at det varierer hvor mye elevene er involvert i saker de er interessert i, sier hun.

– I mine studier har jeg funnet ut at mange elever mener at skolen er en viktig demokratisk arena, særlig når det gjelder å diskutere saker med venner og medelever. Men det er mange som opplever at de ikke har en rolle i demokratiet fordi de ikke er voksne ennå, sier Mathé.

– Det er viktig å la elevene få påvirke tema som er viktige for dem, som klassemiljøet, hvilke temaer de vil jobbe med og å snakke om ting de er interesserte i. Elevene bør medvirke både i skoledemokratiet og i de enkelte fagene.

La elevene være med på å forme skoledagen sin, er forskerens enkle råd.

– Medvirkning handler ikke bare om utvalget i kantina eller hvilken film klassen skal se. Skolen bør oppmuntre til en kultur for åpen dialog og kritisk tenkning. Det vil bidra til et skolemiljø som fremmer engasjement i klasserommet, sier hun.

Elever kan medvirke i en rekke saker som gjelder det faglige arbeidet i klasserommet i tillegg til skolen som helhet, mener forskeren.

– Det trenger ikke være så komplisert. Mange lærere har allerede i dag faglige samtaler med elevene sine om hvordan undervisningen kan legges opp, og det er jo en form for medvirkning dersom man tar hensyn til elevenes innspill. Det at elevmedvirkning nå blir diskutert, kan bidra til bevisstgjøring, sier Mathé.

Vekket reaksjoner

Da regjeringen la frem forslaget til ny opplæringslov i slutten av mars, ble elevmedvirkning trukket frem av både kunnskapsminister Tonje Brenna og hennes partifeller i Arbeiderpartiet. I et intervju med Utdanningsnytt uttalte Aps Elise Waagen at poenget ved å løfte elevmedvirkning inn i selve lovteksten i opplæringsloven er å gi rettighetene en rettslig status.

–Å få dette inn i loven er egentlig på overtid, sa Waagen.

– Den nye lovteksten er rundere og favner bredere. Den sier at elevens rett til medvirkning gjelder i alle saker som gjelder dem selv.

Men nettopp det vekket blanda reaksjoner blant lærerne. På Facebook-kontoen til Utdanningsnytt var meningene delte:

«Bedre seint enn aldri!»

«Kanskje de skal få bestemme noe også. Kan bli bra det.»

«Da må alle elever bli opplært i pedagogikk og metodikk.»

«Venter på en definisjon av «alle saker»!»

Rektor ved Marienlyst skole, Knut Erik Brændvang innrømmer at han også ble overrasket da han så ordlyden. Ved hans skole jobber de systematisk med elevmedvirkning. Og den ene sjuendeklassen skårer som en av de beste i landet på akkurat det temaet i Elevundersøkelsen.

– Jeg skvatt litt. I den nye lovteksten heter det at «elevene skal få medvirke i alt som gjelder dem selv etter loven». Det er litt skummelt når et begrep som «i alt» kommer i absolutt form, uten at det defineres nærmere, sier han.

– Må gi slipp på kontrollen

Samtidig støtter han spissingen av loven. Han mener det er bra om alle i skolen blir mer bevisst hvordan de jobber og tenker over hvordan de kan engasjere elevene mer i sin egen læring.

– Det er viktig at vi inkluderer elevene og forklarer hvorfor vi gjør som vi gjør. Elevene må få følelsen av at de er med på å medvirke. Sånn sett støtter jeg lovforslaget, det vil sørge for at vi alle tenker mer overordnet over hva elevmedvirkning er.

– Hvorfor tror du noen lærere uttrykker skepsis til mer elevmedvirkning?

– Jeg tror de opplever at de må gi slipp på kontrollen i klasserommet, og det er nok vanskelig for mange lærere. Vi har en forestilling om at dersom vi bestemmer, foregår det læring. Men kanskje vil vi oppleve at det blir læring likevel.

I vinter spurte KS og Elevorganisasjonen elever, lærere, skoleledere og skoleeiere om elevmedvirkning. Svarene ble samlet i rapporten «Når eleven blir sett på som ressurser». Der kommer det frem at selv om alle mener det er viktig at elevene blir hørt i skolen, har de ulike oppfatninger av hva elevmedvirkning egentlig innebærer.

Direkte sunt

Både KS og Elevorganisasjonen oppfordrer skolene til å ikke la medvirkning i fagene kun handle om presentasjonsform – muntlig fremføring eller PowerPoint, men faktisk inkludere elevene i planleggingen av undervisningen, vurderingsform og evaluering av undervisning og eget arbeid.

«Ved å systematisk involvere elevene i hele læringsprosessen, endrer læreren rollen fra å være underviser til å bli veileder, og kraften i elevgruppen benyttes både til innlæring og utvikling av ferdigheter som samarbeid, utforskning, strategisk tenkning, problemløsning og refleksjon», heter det i rapporten.

De mener også elevmedvirkning kan være direkte sunt.

«Ved å la elevene medvirke i så stor grad i læring kan det også virke helsefremmende i form av økt motivasjon og mestring, og økt tilhørighet til fellesskapet», står det i rapporten.

Førsteamanuensis Nora Elise Hesby Mathé påpeker at mange norske skoler jobber godt med demokrati og medvirkning allerede.

– Jeg er opptatt av hvordan elevmedvirkning praktiseres. Elevene skal inkluderes, men det er læreren som har ansvaret for undervisningen. For eksempel kan en involvere elevene i hvordan de tenker at en skal jobbe med konkrete kompetansemål. En har mye å tjene på å få mer aktive elever, sier hun.

Hun har selv vært ute i klasserom og sett hvordan elevmedvirkning kan praktiseres.

– I tråd med læreplanene

– Da krigen i Ukraina startet, drev vi i EDUCATE-prosjektet og filmet undervisningen i samfunnskunnskap på videregående. Da fikk vi sett et godt eksempel på hvordan elevmedvirkning kan praktiseres. Lærerne snudde seg rundt lynraskt for å tilpasse undervisningen. De ba elevene sende inn de spørsmålene de lurte på. De lot også klassen stemme opp hvilke spørsmål de lurte mest på, og så tok lærerne for seg disse. Spørsmålene var faglig gode og viktige. Dette er et eksempel på en god måte å involvere elevene.

Mathé er også opptatt av at elevmedvirkning ikke må bli en post som ender opp med å handle om dokumentasjon. At opplæringsloven blir tydeligere på at elever skal medvirke i større grad, mener hun er viktig.

– Det er helt i tråd med de nye læreplanene, og jeg tror det er gode muligheter for å utvikle elevmedvirkning videre. Det vil variere hvor mye elevene mener at de får medvirke, så det er også viktig at lærere og skoler synliggjør resultatene av medvirkningen. Og så er det heller ikke slik at elevmedvirkning handler om at elevene skal slippes helt fri og ta alle valg. Det er fortsatt lærerne som har ansvaret for hvordan undervisningen skal legges opp, sier Nora Elise Hesby Mathé.