Stortingspolitikerne er lunkne til å fjerne karakterene i orden og oppførsel i videregående for godt. Høyres Turid Kristensen mener slike karakter bør brukes i kombinasjon med god oppfølging og veiledning fra lærere. Foto: Hans Kristian Torbjørnsen/Høyre.

Stortingspolitikere er lunkne til å fjerne ordenskarakterene

Elevorganisasjonen og skoleledere i Rogaland ønsker å fjerne karakterer i orden og oppførsel for godt i videregående skole. Men ønsket blir lunkent mottatt hos skolepolitikere på Stortinget.

Publisert

Både skoleledere og opplæringssjef i Rogaland fylkeskommune håper karakterene i orden og oppførsel skrotes for godt i videregående skole . Fylkeskommunen fikk nylig avslag på å forlenge et prøveprosjekt hvor elevene ikke fikk karakterer i orden og adferd.

Men stortingspolitikere som sitter i Utdannings- og forskningskomiteen er lunkne til å fjerne karakterer i orden og oppførsel for godt.

Høyres Turid Kristensen sier at hun nå vil følge med på den nye evalueringen som kommer i høst om prøveprosjektet i Rogaland. Og hvis den viser klare fordeler med å fjerne karakterene får hun ta stilling til det da.

— En ny evaluering må i så fall være mye mer entydig på at det er klare fordeler med å fjerne karakterene, sier Kristensen.

Ikke entydige funn

Hun mener resultatene fra den forrige evalueringen i 2017 (https://forskning.no/barn-og-ungdom-universitetet-i-stavanger-partner/hva-skjer-nar-skoler-kutter-ut-karakterer-i-orden-og-atferd/301308) viser at resultatene av å fjerne ordens- og oppførselskarakterene ikke er entydige. Hun peker på at forskerne sier at utvalget er relativt lite, og at dataene ikke gir grunnlag for entydige konklusjoner.

Hun mener generelt at slike karakter bør brukes i kombinasjon med god oppfølging og veiledning fra lærere.

— Det er ikke snakk om enten eller. Jeg sier ja, takk, begge deler. Det ene utelukker ikke det andre. Bruk av karakterer bør uansett ikke være en hvilepute som gjør at lærere ikke følger opp elever med god veiledning, sier Kristensen.

— Om en voksen arbeidstaker i arbeidslivet kommer for sent, glemmer en gjenstand/et arbeidsverktøy, får hen ikke en anmerkning, men etter hvert en prat med sjefen om hva dette dreier seg om. Hvorfor skal det være annerledes for elever?

— Også i arbeidslivet får du tilbakemeldinger både på kvaliteten på arbeidet du utfører og adferd. Du får på mange måter også indirekte en «karakter» på jobb i form av forfremmelse, høyere lønn, bonus osv. I verste fall kan du få sparken som negativ reaksjon. Å venne seg til både mer direkte tilbakemeldinger og dialog er bra også for elevene, sier hun.

SV: Politisk tuftet avslag

Sosialistisk Venstrepartis Mona Fagerås mener søknaden om å forlenge prøveprosjektet i Rogaland var basert på meget positive erfaringer fra de seks skolene som har deltatt i forsøket de siste årene. Hun ser det også som et tiltak for å ta den forestående fagfornyelsen og den nye overordnede delen av læreplanverket på alvor. Hun syns det er «merkverdig» at ikke prøveordningen får fortsette.

— Jeg kan ikke forstå annet enn av dette er et politisk tuftet avslag og må ses i sammenheng med at det er Høyre som styrer Kunnskapsdepartementet. Og Høyre ønsker som kjent mer karakterer, ikke mindre, skriver hun i en e-post.

Høyres Kristensen sier at Fagerås' påstand er «fullstendig grunnløs».

— Det er ganske grovt å insinuere at vi påvirker Utdanningsdirektoratet. Et prøveprosjekt er tidsavgrenset, og de blir vanligvis kun forlenget der man ser at det er en ordning som skal innføres permanent, sier Kristensen.

Ap: vil høste flere erfaringer

Arbeiderpartiets Torstein Tvedt Solberg syns det er synd at prøveprosjektet i Rogaland ikke får fortsette. Men han syns det er for tidlig å si om det er riktig å skrote karakterene i orden og oppførsel for godt.

— Det hadde vært bra å høste flere erfaringer og fått med flere, ulike typer skoler med i forsøket, sier Solberg. Han sier funnene så langt i prøveprosjekt er «kjempeinteressante», men at de ikke er entydige nok.

— Å fjerne karakterene for godt er en ganske stor endring. Vi bør være litt varsomme med å gjøre dette før vi har mer kunnskap om det, sier Solberg.

SMS fra Kroatia

Kristelig Folkepartis Hans Fredrik Grøvan er egentlig på ferie, men sier det lyner og tordner i Kroatia, slik at han kan ta seg tid til å sende over noen tanker på SMS.

— Grunnlaget for ordens- og oppførselskarakterer har alltid vært et problem fordi lærerne legger ulik forståelse av kriteriene til grunn. Om man velger å beholde eller avvikle disse to karakterene vil det likevel være helt grunnleggende å skape forståelse hos elevene for at handling medfører konsekvenser. Bryter man regler må det føre til en konsekvens, skriver han.

— Hvis fjerning av karakterene i orden og oppførsel fører til at man jobber mer med sammenhengen mellom handling og konsekvens, er det uproblematisk. Betyr det mindre vekt på denne viktige sammenhengen, blir fjerning helt klart et problem, sier han.

Hans konklusjon er at det ikke er disse to karakterene som avgjør om skolen har søkelys på denne delen av dannelsesarbeidet.

— Men karakterene kan være til god hjelp for å få til viktige og gode samtaler om handling og konsekvens mellom lærer og elev når eventuelt et prøveprosjekt er over, sier han.

Utdanning har kontaktet Fremskrittspartiets Roy Steffensen for en kommentar, men har ikke fått svar. Tidligere i vår sa han til Rogalands Avis at han var skeptisk til å fjerne karakterene for godt.

Elevorganisasjonen: fjern karakterene

Elevorganisasjonens påtroppende leder Alida D'Agostino syns det er på tide å fjerne slike karakterer.

— Det er en veldig gammeldags måte å gjøre det på. Jeg tror det kommer av at lærerne vil ha et sanksjonsmiddel hvis de ikke helt har kontroll i klasserommet, sier hun. Hun mener at det er bedre hvis læreren snakker sammen med eleven om hva som har skjedd i stedet for å bare sette en anmerkning.

Powered by Labrador CMS