Elevpanel ga Tonje Brenna råd om hva som motiverer for læring

Regjeringen skal om ett år legge fram en stortingsmelding som skal ta for seg hvordan skolen bedre kan ivareta og fremme elevenes motivasjon, mestring læring og utvikling. I tillegg skal den si noe om hvordan skolehverdagen kan bli mer praktisk og variert.

21. september samlet kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) for første gang elevpanelet hun har tenkt å rådføre seg med. Til sammen 30 elever på 5. til 10. trinn fra hele landet var invitert til statsministerens representasjonsbolig, der de fikk høre Brenna fortelle om oppdraget. Elevpanelet er etablert for å lytte til til elevenes meninger.

Brenna delte elvene inn i seks team. Gjennom høsten og våren 2023 skal det avholdes flere nettbaserte møter. Så skal elevpanelet samles igjen en siste gang om ett år.

Mestringsfølelse

Første oppgave elevene fikk, var å si noe om hva som motiverer til læring.

«Team solo» var først ut. Da gruppeleder reiste seg, sa hun at det de opplever som motiverende er gode og engasjerte lærere, å få kjenne mestringsfølelse og at elevene lærer noe de har bruk for.

«Team halvt utlending»» trakk fram gruppearbeid, gjøre forsøk i naturfag og være mer ute. De ville gjerne ha oppdrag som gjør at elevene må bruke mer tid på å finne ut av ting selv. En oppgave kan for eksempel være å finne ut hvordan jordplatene har beveget seg opp gjennom årene.

«Team Nordlending» savner mer fysisk aktivitet. De sa også at kroppspress kan gi dårlig motivasjon. Mens karakterer kan gi både mer, men også mindre motivasjon. Derfor mener elevene at tilbakemeldinger på hva du skal gjøre for å bli bedre er enda viktigere.

Gruppeleder sa at for å motivere må det først og fremst legges vekt på det positive, men du må også få vite hvordan du kan gjøre det enda bedre, så du lærer å yte ditt ytterste og ta ut ditt potensiale.

– Lærerne gjør noen ganger kjedelige valg og da må vi få vite hvorfor. Lærerne må involvere oss, vi må ha samtaler, debatter og gruppearbeid, gjerne også i språklige fag, ikke bare i for eksempel naturfag, sa gruppeleder.

Prosjektjobbing

«Team cola» ønsker seg mer tverrfaglig arbeid og mer prosjektjobbing som involverer flere fag. De ønsker seg også også mer fysisk aktivitet inn i fagene. Ett eksempel var å blande fysisk aktivitet og matematikk, som en av elevene hadde fått prøvd ut, og som hun mener er motiverende.

Dette teamet foreslo også å ha teoretiske fag tidlig på dagen og praktiske mot slutten. Det er lettere å starte dagene med tunge fag som norsk, matematikk og naturfag, mente de. På slutten av dagen kan man ha fag som kroppsøving, musikk og mat og helse.

«Dreamteam» snakket om at skoledagene ville bli bedre hvis man varierte mer mellom praktiske og teoretiske fag gjennom skoledagen. Mer variasjon i metodene for å lære, var et annet forslag, for eksempel å se en film som forberedelse til et tema.

Gruppeleder sa: – Vi ønsker oss en plan for hvordan man kan skape mestringsfølelse hos ulike typer elever. Elever må få utfordringer på sitt nivå og derfor foreslår vi undervisning delt etter faglig kompetanse.

Demping av karakterbruk

«Team musikere» var sist ute. De ønsker seg mer faglig variasjon.

– Ett eksempel er å gå ut og gjøre noe annet det siste kvarteret, for da begynner mange elever å bli ukonsentrerte.

Demping av karakterer, fordi karakterer kan føles som en stressfaktor for mange elever, ble etterlyst. Elevene vil heller ha andre former for tilbakemeldinger som sier mer om hva hver elev må jobbe videre med.

Teamet hadde også snakket om betydningen av at lærerne ser hver enkelt elev og gir oppgaver ut fra hvilket nivå den enkelte elev er på.

– Det er viktig å forsikre seg om at elevene henger med i stedet for bare å suse igjennom temaene, mener de, sa gruppeleder.

Siste var å tenke igjennom om alle prøver som gis er nødvendige og hvilke som skal telle.

Ærlige meninger

Møtet med statsråden fant sted i regjeringens representasjonsbolig. Brenna forklarte bakgrunnen for hvorfor hun har opprettet elevpanelet.

– Grunnen til jeg har samlet dere her, er fordi jeg vil at dere skal bli kjent og dere skal få føle dere som en del av gjengen. Så vil jeg at dere skal fortelle meg om hva som er gøy, hva som er kjedelig og hvordan dere kan få det bedre på skolen.

Hun oppfordret elevene til å være ærlige.

– Ikke tenk at mamma og pappa forventer at dere skal si at dere elsker nynorsk, oppfordret statsråden, til latter fra salen.

Så understreket hun at hun ikke har tenkt å utforme framtidens skole kun basert på opplevelsene og meningene til folk på hennes egen alder og enda eldre.

– Da blir skolen ikke slik den burde være. Vi skal nå lage en stortingsmelding og da spør vi dere, forskere og andre som kan noe om det å gå på skolen og så samler vi alt det i ett dokument. Så skal stortinget bestemme om vi får gjøre som vi vil. Så det dere forteller oss, kan være med på å endre norsk skole.

Brenna la til at Kunnskapsdepartementet allerede vet en del ting om hvordan elever har det.

– Vi vet at de fleste elever trives og har det bra på skolen. Samtidig har vi noen utfordringer. For noen elever synes ikke at det å gå på skolen er motiverende, gøy eller interessant. Vi vet også at noen elever mobbes. En annen ting vi vet, er at i den alderen dere er nå, så sitter dere mer stille enn barn og unge gjorde for ti år siden.

Brenna viste også til at Elevundersøkelsen sier at jo eldre elevene i grunnskolen blir, jo mindre motiverte blir de.

Til slutt presenterte Brenna sine medarbeidere og statssekretærer som skal være med i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.