Hvorfor sier stadig flere elever at de mobbes av voksne?

Lærerne må ikke bli stående alene. Vi må slå ring om skolen, som forvalter den viktigste ressursen vi har; barn og unge.

Denne uka ble resultatene fra Elevundersøkelsen 2023 offentliggjort. Det er ingen tvil om at dette var svært dystre tall, og som mobbeforskere, gjør det direkte vondt at så mange elever opplever å bli mobbet i skolen. Mobbing preger elever mens de går på skolen og senere i livet, og forringer kvaliteten på hele klassemiljøet. For hver elev som mobbes er det mange flere som opplever utrygghet som følge av mobbingen.

Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret) har forsket på mobbing i over 40 år, og vet derfor mye om hva som kreves for å forebygge og redusere mobbing i skolen. Vi vet blant annet at det er viktig at de ansatte opplever å ha kapasitet til å utføre dette helt fundamentale arbeidet. 

Kapasitet handler om å ha rett kompetanse, motivasjon til å utføre arbeidet og holdninger som tar elevenes opplevelser på alvor. Og det krever systematisk arbeid over tid. Det finnes ingen «quick fix» for å bli kvitt mobbing.

Samtidig er det mye vi kan gjøre for å forebygge mobbing, eller redusere konsekvensene hvis det skjer. Som Alexander Sandtorv fortalte på Dagsrevyen denne uka, den som mobbes opplever ofte at det er deres egen skyld og at det er dem det er noe galt med. Støtte har derfor stor betydning. Vi er mange voksne som kan bry oss og vise omsorg; skole, foreldre, lokalmiljøet og andre. 

Vi må blande oss inn i hvordan barn og unge samhandler, og selv være gode og inkluderende rollemodeller.

Flere elever blir mobbet av læreren

Apropos rollemodeller, er det urovekkende at stadig flere elever opplever seg mobbet av en voksen på skolen. Tallene fra elevundersøkelsen viser at 2,5 prosent, det vil si 9500 elever, i 5.-10. trinn oppgir at de blir mobbet av en voksen på skolen 1-3 ganger i uken. 

Vi vet fra forskning at «voksenmobbing» også skjer i veldig mange andre land, og at svært mange av elevene som opplever mobbing fra lærere eller andre voksne på skolen, også blir utsatt for mobbing fra sine medelever. Lærerens negative atferd kan altså smitte over på elevene og påvirke hvordan de oppfører seg mot hverandre. 

Det er viktig at elevenes svar i elevundersøkelsen blir tatt på alvor, og at den enkelte skole iverksetter undersøkelser som er egnet til å finne ut hvilke elever som opplever dette og hva som ligger til grunn for elevens opplevelser, og at vi nasjonalt prøver å forstå hvorfor denne økningen skjer og hvordan vi kan unngå at det skjer.

Det kreves en velfungerende skoleledelse som prioriterer å sette dette sensitive temaet på dagsorden, slik at de ansatte vet hvordan de skal følge med, gripe inn og varsle rektor dersom de oppdager krenkelser eller mobbing, også om det er en kollega som gjør det. Å gripe inn dreier seg både om å gi støtte til elevene som blir utsatt, og melde fra til skoleledelsen om det som har skjedd, slik at den aktuelle læreren følges opp på best mulig måte. 

Som kollega kan man også tilby den andre støtte dersom den krenkende oppførselen skyldes at man har stått i en særlig krevende situasjon med elever.

Hvorfor skjer dette, og hva kan vi gjøre med det?

Forskningen på mobbing fra lærere viser at dette kan foregå på flere måter. Elevene kan oppleve å bli sagt sårende ord til, bli ledd av eller at den voksne får de andre til å le eller skape følelsen av å holdes utenfor. Andre opplever mer fysisk mobbing i form av å bli holdt hardt i armen, dyttet eller slått av den voksne. Forskningen og elevundersøkelsen viser at det er de eldre elevene, og flest gutter, som er mest utsatt. Hvem er så disse elevene? Utfordrende atferd, slik som bråk, forstyrrelser og konsentrasjonsvansker, kan gjøre elever særlig utsatt for krenkelser fra voksne.

Men hvorfor skjer dette? Motivet for mobbing varierer, men en følelse av tilkortkommenhet i krevende situasjoner ser ut til å utgjøre en risiko, og det at lærere selv har opplevd mobbing tidligere i livet. I tillegg vil en dårlig relasjon mellom elev og lærer øke sannsynligheten for at læreren krenker elevene sine. Forskningen viser likevel at enkelte lærere utsetter elever for mobbing fordi de kjenner et behov for å opprettholde makt og dominans i klasserommet. Dette kan være snakk om elever som utfordrer læreren, og læreren kan da føle seg trengt opp i et hjørne og tyr gjerne til sarkasme og ironi i et forsøk på å gjenopprette kontrollen.

Lærere og skoler må ikke bli stående alene

Når vi vet hvordan situasjonen i mange norske klasserom er, med lærere som er presset på tid og forventinger fra elever og foreldre, læreplaner som skal følges opp og foreldresamtaler som skal holdes, så vet vi også at lærere står overfor et enormt press. 

I 2013 publiserte NTNU en omfattende rapport om lærerrollen, der man blant annet så på stressfaktorer i læreryrket. Tidspress og disiplinproblemer var blant de mest utbredte stressfaktorene for ti år siden, og det er ingen tegn til at dette har bedret seg i skolen verken før, under eller etter pandemien. En rekke aktører med svært gode intensjoner vil både mene noe om dette, og ønsker å endre praksis i skolen. Oss selv inkludert.

For at vi skal klare å gjøre noe med symptombildet og snu de negative trendene som elevundersøkelsen viser, må vi gjøre noe med arbeidshverdagen til de ansatte i skolen. Skolen må ikke bli stående alene med utfordringer som mest sannsynlig reflekterer et samfunnsproblem, selv om de selvsagt har et soleklart juridisk, etisk og moralsk ansvar for å forebygge og håndtere mobbing og annen skolemiljøproblematikk. 

Men siden dette er komplekse saker, så er det også et faktum at skolens ansatte må ha tilstrekkelig overskudd, og opplever støtte, til å arbeide grundig med det.

Økning blant elever som oppgir at de blir mobbet

Politiet henlegger 96 prosent av anmeldte mobbesaker mot skoler

Det var de fattigste som ble mobbet mest, mens barna til de bedrestilte gjerne slapp unna