Ny naturfagtrend blant norsk skoleungdom

På begynnelsen av 2000-tallet fikk den omfattende internasjonale undersøkelsen The Relevance of Science Education (ROSE) om 15-åringers holdninger til naturfag og teknologi stor oppmerksomhet.

Det viste seg at selv om ungdommene så på naturvitenskap og teknologi som viktig for samfunnet, så var elever i Norge (og i de fleste rike land) lite interessert i å lære om mange typiske naturfagtemaer, og få av dem ønsket selv å jobbe med teknologi eller naturvitenskapelig forskning. Forskerne fant også store og kjønnsstereotypiske forskjeller mellom gutter og jenter når det gjaldt faglig interesse.

I 2019-2020 gjennomførte vi en ny spørreundersøkelse blant norske 15-åringer: The Relevance of Science Education – Second (ROSES), som bygger på den tidligere ROSE-studien. Når vi sammenlikner de nye resultatene med svarene som ble gitt i den opprinnelige studien, finner vi en klar tendens: På mange spørsmål om naturfag og teknologi svarer jentene uendret eller mer positivt enn i 2002, mens utviklingen er den motsatte for guttene.

Typiske 15-åringer

837 elever fra 42 små og store skoler fra hele landet deltok i ROSES. Selv om flere skoler avslo å delta, fordi de hadde nok med pålagte undersøkelser og kartlegginger, er elevene som har svart – så langt vi kan vurdere – et typisk utvalg av norske 15-åringer.

I spørsmålene blir grad av enighet eller interesse markert på en 4-delt skala, for eksempel 1=Uenig, 4=Enig. Vi undersøkte om endringene i andel positive svar fra 2002 til 2020 er statistisk signifikante ved hjelp av standard statistiske tester (Pearsons kjikvadrattest).

Flere synes naturfag er vanskelig

Figur 1 viser hvordan svarene blant gutter og jenter har forandret seg fra 2002 (ROSE) til 2020 (ROSES) på en gruppe spørsmål om naturfag i skolen.

Vi ser at andelen jenter som synes naturfag er interessant har økt, mens guttene har en svak nedgang. Andelen jenter som liker naturfag bedre enn andre fag har økt markert, mens guttene bare har en liten og ikke statistisk signifikant økning.

Klart færre gutter enn før tror at det de lærer i naturfag vil være nyttig i hverdagen, og langt flere synes faget er vanskelig. Blant jentene finner vi bare små endringer på disse spørsmålene. Alt i alt vurderer jenter og gutter nå naturfag nær like positivt.

Nye og spennende jobber

Jentene knytter også naturfaget sterkere enn før til nye og spennende jobber. Men det er fortsatt nær tre ganger flere gutter som er interessert i å jobbe med teknologi (figur 2).

I valg av yrke legger nesten alle elever vekt både på lønn og å kunne arbeide med noe viktig og meningsfylt - uansett kjønn. Flere gutter og jenter ønsker å jobbe med mennesker og hjelpe andre enn i 2002, mens klart færre er opptatt av å lage, designe eller finne opp ting, og arbeide kunstnerisk eller kreativt (figur 3).

Stor tro på teknologi, men uro for miljøet

Andelen elever som er helt eller delvis enig i at vitenskap og teknologi er viktig for samfunnet har økt siden 2002, fra 79 til 86 prosent. 73 prosent mener at fordelene med forskning er større enn ulempene. Samtidig ser vi at særlig jentene ser mindre lyst på framtiden, og at flere er bekymret for miljøet (figur 4).

Jentene er også mer villig til å gi avkall på goder for å løse miljøproblemene enn de var i 2002. Det er økt bekymring også blant guttene, men økningen er mindre. Et stort flertall av begge kjønn tror at miljøproblemene kan løses, men guttene tror i langt større grad at de kan løses med vitenskap og teknologi framfor personlig innsats og ofre.

Mindre ekstreme forskjeller i interesser

I spørreskjemaet blir elevene spurt om hvor interessert de er i å lære om drøyt 70 ulike temaer, fra typisk skolekunnskap som «atomer og molekyler» til emner som «hvorfor vi drømmer og hva drømmene kan bety».

De ti mest populære temaene blant jentene handler om drømmer og deres betydning, kosthold og spiseforstyrrelser, alkohol og rusmidler, abort og kjønnssykdom, trening samt vektløshet i verdensrommet. Vektløshet og trening ligger også høyt hos guttene, sammen med sorte hull, meteorkatastrofer, verdensrommet og mulig liv utenfor jorden, farlige dyr, eksplosiver og biologiske/kjemiske våpen.

Interesseprofilen for gutter og jenter er altså klart ulik, men forskjellen er mindre ekstrem enn i 2002.

Trygghet veier tungt

At jentene viser høyere interesse for naturfag og teknologi på flere områder er oppmuntrende. At de samtidig viser større uro for framtiden er mindre positivt, og våre funn er også i tråd med at Ungdata viser økning i psykiske helseplager de siste årene, spesielt blant jenter.

Litt paradoksalt kan jentenes bekymring for framtiden også være noe av grunnen for den økte interessen for naturfag. I ROSE-studien fant forskerne at elever i land med stor økonomisk usikkerhet uttrykte langt større interesse for naturfag enn elever i rike land, fordi de oppfatter faget som nyttig for videre utdanning og karriere. I usikre tider får altså trygghet økt vekt, mens det føles mindre viktig for eksempel å arbeide kunstnerisk og kreativt.

Tankekors

Samtidig er det bekymringsfullt at guttene er mindre interessert i naturfag, og i større grad oppfatter faget som vanskelig og lite nyttig i hverdagen. Den negative utviklingen blant guttene kan ha flere årsaker, både i og utenfor skolen. Dette er uansett en trend skolen bør være oppmerksom på, ikke minst når man tar i bruk nye læreplaner. For eksempel er det et tankekors at astronomi er blitt nedtonet i den nye læreplanen (LK20), når vi samtidig ser at hos guttene handler fem av de ti mest populære temaene i spørreskjemaet om verdensrommet og romfart.

Det virker som om skolen lykkes godt med å vise naturfagets betydning for samfunnet, men betydelig dårligere når det gjelder å framstille faget som nyttig i elevenes hverdag. Likevel: Den umiddelbare nytteverdien er kanskje heller ikke det viktigste for elevene, så lenge faget virker engasjerende og mulig å mestre?

Kreditering: ROSES bygger videre på ROSE-studien, med tillatelse og støtte fra prosjektleder professor Svein Sjøberg. Detaljer om bakgrunn, utvikling og resultater fra ROSE framgår av sluttrapportene: Sjøberg og Schreiner (2019) og Schreiner og Sjøberg (2019).

Referanser:

• Bjar, H., Aschim, E. L. & Aae, R. (2022). Norske jenter og gutter i ungdomsskolen har blitt likere i naturfaginteresse – men mer ulike når det gjelder miljøengasjement. Første resultater fra den norske ROSES-undersøkelsen 2020. Norsk pedagogisk tidsskrift, 106(2), 116-130

• Sjøberg, S. & Schreiner, C (2019). ROSE (The Relevance of Science Education) The development, key findings and impacts of an international low-cost comparative project. ROSE Final Report, Part 1. University of Oslo

• Schreiner, C. & Sjøberg, S. (2019). ROSE (The Relevance of Science Education) Western youth and science. Final ROSE Report part 2. University of Oslo