«Pedagogikken kan trumfe politikken»

Ny Rammeplan ble bebudet i Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring: Bedre innhold i barnehagen. Den utløste barnehageopprør 2016.

Barnehagens fagpersoner har opplevd en sterk styring av sektoren både fra myndighetens og barnehageeiers side.

De opplever en faglig drift i en retning som bekymrer. Dessuten har mange hatt en opplevelse av å få innsnevret sitt profesjonelle handlingsrom. Derfor har engasjementet og spenningen vært stor.

Barnehagen befinner seg i spenningsfeltet mellom pedagogikk, politikk og jus. Det kommer til uttrykk ved at Stortinget har gitt barnehagen Lov om barnehager med samfunnsmandatet i §1, første ledd: «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene».

Kunnskapsdepartementet utformer forskriften, Rammeplan for barnehagen, som utdyper og fortolker loven. Den er like forpliktende som loven. Barnehageeiere (kommuner eller private eiere), juridiske ansvar er å sørge at barnehagen er i tråd med lov og forskrifter.

Samfunnsmandatet legitimerer både barnehagen som pedagogisk virksomhet og barnehagelæreryrket. Det pedagogiske ansvaret og handlingsrommet for å utøve det faglige skjønn, ligger hos barnehagens styrer og det pedagogiske personalet.

Og særdeles viktig er det å være oppmerksom på at barnehagens virksomhet som visst skal skje i «samarbeid og forståelse med hjemmet», som loven sier. For en som har valgt å være pedagog er relasjonen til barnet og den unge det en først og fremst kjenner seg forpliktet på, og som en vil stå vakt om i møte med både politikk og jus.

Som lærer og barnehagelærer kjenner en godt mulige lojalitetskonflikter. De oppstår i forhold til myndigheter, eiere, kolleger foreldre og barn. Derfor vil mange lese den nye planen nøye. Sammen med det mulighetsrom som jus og politikk der gir, vil barnehagelæreren alltid, ut fra sin kunnskap, sitt etiske og faglige skjønn, sammen med foreldre, måtte ha barnets beste for øye.

Da kan pedagogikk og etikk trumfe politikk. For loven (jusen) står fast, og hva og hvordan en pedagogisk praksis skal utøves, er delegert til den som har fagkunnskap og faglig skjønn, barnehagelæreren.

• Ingeborg Tveter Thoresen er pensjonert høyskolelektor