«Spiller det egentlig noen rolle hva barnehagefolket og andre uttrykker i høringen?»

Sektoren har uttrykt at den er fornøyd med den rammeplanen den har. Den er relativt ny og arbeidet med den og dens nye begreper og vektlegging har tatt tid å innarbeide.

Det er like før høringsfristen for forslag til ny rammeplan for barnehagen går ut (20.1). Regjeringen vil sette et tydeligere avtrykk på barnehagesektoren.

Engasjerte barnehagefolk skriver og diskuterer. Hva er viktigst å få formidlet? Leken må bevares. Myndighetene må fastsette en lenge forventet norm for barnehagelærere for å sikre den kvaliteten alle er opptatt av. De yngste barna, som ikke kan snakke for seg selv, må ivaretas! Barnehagen må ikke bli en førskole. Barnehagelærernes og barnehagens relative, faglige frihet må sikres. Eierstyringen må ikke bli sterkere. Barndommen må ivaretas, som filmskaperen Margreth Olin nå setter søkelys på med filmen Barndom som kommer den 3. mars.

Hva er det departementet ifølge høringsbrevet, ber om svar på?

For det første om forslaget til ny rammeplan fungerer som et tydeligere styringsdokument, og for det andre som et velegnet arbeidsdokument for barnehagepersonalet, for det tredje om det ivaretar barnehagens brede samfunnsmandat, og til sist om hvilke deler av rammeplanen som bør utdypes i veiledningsmateriell. Jeg vil svare i forhold til spørsmålene. Imidlertid har jeg en kommentar til innledningen som heter forord i utkastet 

Målet eller hensikten med rammeplanen bør framgå i dokumentet. Innledningen i den nåværende klargjør rammeplanens mål samtidig som den viser til forpliktelsen i internasjonale konvensjoner. Dette bør videreføres, også med prikkpunktene som nåværende rammeplan har, idet de gir god veiledning. Om målet heter det:

«Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring og vurdering av barnehagens virksomhet. Rammeplanen gir også informasjon til foreldre, eier og tilsynsmyndighet».

Samfunnsmandatet

Samfunnsmandatet er grunnleggende. Det er det som ifølge barnehagelovens formålsparagraf, §§1 og 1 a, gir både barnehagen og barnehagelærerne legitimitet.

I loven står samarbeidet med foreldrene, verdier og verdiforankring først, ikke uten grunn (jf. Menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og forarbeidene til loven i Stortingets Innstilling). Foreldresamarbeidet får ikke en så framtredende plass i utkastet som i loven. Det bør imidlertid ha samme rang i rammeplanen, og derfor endres.

Når det gjelder det brede samfunnsmandatet, så omfatter både foreldresamarbeid, verdier og verdiforankring, samt sammensatte og i barnehageloven likeverdige oppgaver, omsorg, lek, læring og danning.

Utkastet gir liten om i det hele tatt noen veiledning til å ivareta barnehagens verdier og verdiforankring som Stortinget har vedtatt etter omfattende prosesser. Departementet vet at mangfoldet av tro og livssyn er økende, dilemmaene i skole og barnehage åpenbare – og både kunnskapen om og innsikten i, samt håndtering av dette området mangelfull.

De verdiene ifølge §1, som alle barnehager er forpliktet på, og som har vært grundigst utredet og drøftet i politiske dokumenter, og dessuten står først i loven, får ingen utdyping. Det får imidlertid utvalgte temaer under rubrikken «barnehagens verdigrunnlag». Det er temaer som barndom, demokrati, mangfold og gjensidig respekt, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse, samt likestilling og likeverd. Med hvilken begrunnelse omgår eller unngår man de forpliktende verdiene? Dessuten får §1a Særlige formål, som gjelder private barnehage, en mer omfattende behandling enn §1, første ledd.

Styringsdokument

En barnehage er ingen vanlig bedrift. Det er små menneskers livsutfoldelse som barnehagens ansatte skal ivareta. Men departementer vil altså sikre rammeplanen som et (sterkere) styringsinstrument. Det kommer til uttrykk med de mange "skal" som pålegges barnehagen. Fordi eier har et spesielt ansvar, legges det i og med «skal»-bruken opp til at eier vil sikre seg med dokumentasjon, krav om rapportering, og følgelig mindre rom for faglig skjønn og faglig frihet, som er en profesjons kjennetegn og ansvar.

Det er åpenbart på de fleste samfunnsområder at myndighetene styrer sterkere enn før. Hele den rådende styringsideologien legger vekt på effektivitet, dokumentasjon, rapportering og kontroll. Regjeringen vil gi mindre rom for faglige medarbeideres skjønnsutøvelse og faglige handlingsrom, den styrker eiers styringsrett og muligheter. Det gjør den ikke minst ved ikke å videreføre et avsnitt fra gjeldende rammeplan som er svært viktig for profesjonen:

«Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnehage og nedfelles i barnehagens årsplan.»

Med de erfaringer som sektoren har, der eier pålegger barnehagen spesielle instrumenter i arbeidet, (kartlegging blant annet,) møter dette sammen med alle påleggene, sterk motstand. 

Imidlertid ble det under høringskonferansen i Vestfold uttrykt følgende fra KD sin side på spørsmålet om hvorfor metodefrihet var tatt ut av RP i utkastet:

"I lov om bhg er eier juridisk ansvarlig for kvaliteten og innholdet. Det er derfor behov for å sikre at eierne kan ta i bruk de systemer og metoder som de mener er viktig for nettopp å sikre dette. Men en klok eier vil selvfølgelig søke råd hos sitt personale. Store bhg eiere har felles innkjøp av systemer og programmer som de i dag har full rett til å benytte seg av jf. loven. Derfor er metodefriheten bevisst tatt ut i høringsforslaget."

I forbindelse med Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 heter det:

"Stortinget ber regjeringen sikre at det er lærernes ansvar og faglige skjønn som skal avgjøre hvilke metoder og virkemidler som skal tas i bruk i undervisningen for å nå kompetansemål og oppfylle skolens generelle samfunnsmandat" (Vedtak 9, Meld. St. 28 (2015-2016)).

Det bør gjelde det samme for barnehagens lærere.

Utkastet gir eier en større rolle enn eier har nå, og den enkelte barnehage mindre råderom, jf., Private barnehagers Landsforbund og Kommunenes Sentralforbunds KS sine kritiske merknader til kapittel 6, Ansvar og roller.

Veiledningsmateriell

Veiledningsmateriell fra Utdanningsdirektoratet vil fungere som ytterligere et styringsverktøy i tillegg til lov og rammeplan. Vekten vil bli lagt på det som kommer derfra, Fylkesmannen vil bli bedt om å bidra til det, og ikke minst vil trolig barnehageeier bidra til hvor fokus skal være i den enkelte barnehage. Begge instanser er tilsynsmyndighet. Erfaringer fra 2006 viser fokusforskyvning henimot den departementale styringen, (jf. rapporten Alle teller med fra 2009). 

La fagmiljøene og utdannings- og forskningsmiljøene levere fagstoff til veiledning og barnehagens styrere se hva de ansatte trenger, slik at en får et mangfold av faglige perspektiver.

Arbeidsdokument

Sektoren er fornøyd med rammeplanen som arbeidsdokument, slik den foreligger. Den definerer oppgavene og gir barnehagens fagfolk det handlingsrom de trenger. Viser for øvrig til punktene ovenfor.

Det er hevet over tvil at rammeplanen blir mer av et styringsinstrument i tråd med rådende styringsideologi, enn et pedagogisk dokument som gir både rammer og innhold, og ikke minst tillit til barnehagens fagpersonale.

Påleggene vil trolig føre til mindre tid anvendt på arbeid med barn enn på rapportering og dokumentasjon. Blikket flyttes. Og det var vel ikke meningen med rammeplanen som skal ivareta rammer og innhold for barnas liv i barnehagen.

• Ingeborg Tveter Thoresen er førstelektor em.