Er ikke engelsk lenger et fremmedspråk?

 
Der opplyses det nemlig at elever i videregående skole nå skal få ekstrapoeng for fordypning i alle språkfag, unntatt engelsk! Vi vil be utdanningsmyndighetene begrunne dette skillet mellom engelsk og andre fremmedspråk, og vi ønsker også å få en forklaring på hvorfor de mener at systemet med å gi ekstrapoeng for enkelte fag er det beste. Noen forslag til hva som bør gjøres for å styrke språkfagene tar vi oss dessuten frihet til å komme med. 

Hvorfor skal ikke elever som velger engelsk behandles likt med elever som velger andre fremmedspråk? Vi som har erfaring med undervisning i engelsk i videregående skole opplever ikke, slik mange kanskje tror, at norske elever generelt har høy kompetanse i dette språket. Visst er de flinke i muntlig engelsk til dagligdags bruk, men noe helt annet er kunnskapsnivået de behøver for å klare seg i høyere utdanning og i mange yrker senere i livet.

Læreplanen i Kunnskapsløftet stiller store krav til elevenes kompetanse i språkkunnskap, litteratur, kultur og samfunn, og det er ofte svært stor forskjell på nivået de har oppnådd på ungdomsskolen og nivået de møter i læreplanen på vg1. Derfor er det svært viktig at det også satses på engelskundervisningen! Engelsk er fortsatt et fremmedspråk for norske ungdommer, og derfor må også dette språket prioriteres. Alternativet måtte være å sidestille engelsk med norskfaget, noe som ville kreve helt andre ressurser.

Videre ber vi om en forklaring på hvorfor det skal opereres med ekstrapoeng for enkelte fag. Etter en periode med satsning på realfagene skal nå altså elever som velger fordypning i språk honoreres med ekstrapoeng. Er ikke alle fordypningsfag i videregående skole like viktig og bør har lik status? Hvorfor mener myndighetene at dette systemet er det beste for å lokke elever til fordypning? Vi tror en slik forskjellsbehandling kan virke urettferdig på elevene, og vi tviler på at det vil føre til en langsiktig løsning på problemet vi når står ovenfor.

Hva bør vi så gjøre for å styrke språkfagene? Meningene og ønskene er mange, men vi vil trekke frem følgende punkter:
– Først og fremst må vi nå få arbeidsro i skolen. Gi oss anledning til å bruke tiden på å forberede god undervisning! Tiden vi har brukt på å tolke de nye planene og til å bryte ned læreplanmålene har gått ut over andre oppgaver, og mange er oppgitt over dette. Vi ønsker å være i klasserommet og formidle og veilede i faget vårt, ikke tilbringe en uforholdsmessig stor del av tiden på kontorarbeid.
– Vi trenger dessuten læreplaner som gir klarere retningslinjer for hva elevene skal lære, slik at de kan bli godt forberedt både til eksamen og til bruk av språket på et høyt nivå senere. Dette mener vi vil bidra til å inspirere så vel elever til å velge faget som lærerne til å undervise det.

– God erfaring med språk på ungdomstrinnet vil kunne bidra til at flere ønsker å ta fordypning i fremmedspråk i videregående skole. Det må derfor satses ytterligere på styrking av fremmedspråkundervisningen på ungdomstrinnet, engelskfaget inkludert. Vi har tatt et skritt i riktig retning ved å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk på ungdomstrinnet, men vi har derimot tatt et skritt tilbake ved å flytte en engelsktime fra ungdomstrinnet ned til mellomtrinnet. Det er ikke der den faglige tyngden ligger. Sats heller på lærere med spesialkompetanse i språkene på ungdomstrinnet, både i engelsk og i andre fremmedspråk. Det trengs mer engelskundervisning både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring, ikke en reduksjon, slik vi har sett den siste tiden.

– I sammenheng med forrige punkt er etterutdanning av lærerne sentralt. Vi ønsker god rettledning i hvordan vi kan gjøre undervisningen praktisk, relevant, spennende og rik på opplevelse. Flere tilbud om kompetanseutvikling har allerede kommet, om enn noe sent i forhold til innføringen av Kunnskapsløftet, og mange av oss har vært på gode kurs. Likevel er det grunn til å minne om at dersom slike kurs skal være matnyttige for oss, krever dette kursholdere som har erfaring fra klasserommet, som kjenner aldersgruppen, og som vet hvor skoen trykker.

– Elevene må få reise til målspråklandet. Det vil være en stor motivasjonsfaktor for dem å få anledning til et studieopphold som en del av opplæringen. Hvorfor ikke legge slike opphold inn i læreplanene? En forutsetning er selvsagt at det utarbeides et solid faglig innhold som stiller krav til elevene, slik at læringsutbyttet blir maksimalt.

Norge trenger mennesker med god språkkompetanse, ikke minst fordi dannelsesaspektet og internasjonal forståelse og samhandling utgjør en like viktig del av språkkunnskapene som det rent språklige. Derfor er det riktig av myndighetene å gjøre noen grep for å heve språkfagenes status. Er kunnskapsministeren overbevist om at det er tilleggspoeng som nå skal motivere elever til å velge språk, bør fordypning i engelsk telle på lik linje med andre fremmedspråk. Noe annet er etter vår mening uakseptabelt. I tillegg må de ansvarlige myndigheter fortsette arbeidet med å finne en langsiktig løsning på problemet med sviktende rekruttering til fremmedspråkene.

Artikkelforfatterne er henholdsvis fagleder for fremmedspråk og fagansvarlig for engelsk ved Kristelig Gymnasium.