Elefanten i leksedebatten
Debatt: Er det egentlig lov å pålegge elever lekser i dag? Svaret på dette spørsmålet burde vært utgangspunktet for leksedebatten, men er likevel godt gjemt.
Elefanten i rommet er et uttrykk for en åpenbar sannhet som ikke nevnes, og kan også referere til et åpenbart problem ingen ønsker å diskutere. Elefanten i leksedebatten handler ikke om det er fornuftig å gi elever lekser. Den debatten har mange fått med seg og latt seg engasjere av. Elefanten kan heller ikke knyttes til spørsmålet om skolen kan gi eller oppfordre elever til å gjøre lekser. Selvsagt kan de det. Derimot handler det om hvorvidt det i dag egentlig er lov å pålegge elever å gjøre lekser, og for så vidt også om foreldrene i tilfelle skal ha ansvaret for at leksene blir gjort.
Debatten i etterkant av forslaget til ny opplæringslov har vekket elefanten. 5. september i år publiserte Utdanningsnytt en sak med tittelen: «Regjeringen vil lovfeste lekser: – Det er en innstramming jeg reagerer sterkt på». Den som reagerte sterkt, var stortingsrepresentant Mona Fagerås fra SV. Utdanningsnytt kan fortelle at hun får støtte av både MDG og Rødt, samt at lekseforsker Kjersti Lien Holthe også reagerer på bruken av ordet «pålegge» når det kommer til lekser. Fylkesleder i Utdanningsforbundet, Ottar Stordal, blir også sitert på at «det kommer til å bli en spennende og muligens litt krevende prosess». Jeg kan ikke skjønne annet enn at alt dette peker i samme retning for de aller fleste lesere: Elever kan ikke pålegges å gjøre lekser i dag.
Statssekretær Anja Johansen uttaler seg imidlertid i samme sak: «Det står bare at skolen kan gi (min kursivering) lekser». Trolig underforstått for de fleste: på samme måte som i dag. Men det står ikke at skolen kan gi lekser i utdraget Utdanningsnytt siterer til. Der står det: «Skolen kan pålegge (min kursivering) elevene å gjøre oppgaver (lekser) utenfor skoletiden.» NAOB (Det Norske Akademis ordbok) forklarer å pålegge som «befale; gi ordre til (noen); gjøre det til plikt for (noen)». Personlig er jeg av den oppfatning at jeg alltid kan takke nei til det noen ønsker å gi meg. Personlig var dette mer enn nok til at min egen nysgjerrighet ble pirret: Er det egentlig lov å pålegge elever å gjøre lekser i dag?
Jeg gjorde som de fleste andre som lurer i 2021: jeg googlet. Da traff jeg fort på Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse om lekser fra 2014. Her står det blant annet at «Det er skolen selv som avgjør om den vil pålegge elevene lekser, (…)». Videre kan vi lese at «Foreldre har ansvar for at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme.».
Så da er vel alt oppklart? Er det slik at statssekretær Johansen bommet på verbet – men har rett i at dette kun handler om å lovfeste det Utdanningsdirektoratet allerede har fastslått som gjeldende rett gjennom sin tolkningsuttalelse? Nei da, på ingen måte. Jeg kontaktet Utdanningsdirektoratet og spurte om deres tolkningsuttalelse var bindende for skoleeiere – og om muligheten for å pålegge lekser da i tilfelle allerede var avklart. 14.september fikk jeg svar fra Utdanningsdirektoratet:
«Spørsmål om dette må statsforvalteren (tidligere fylkesmannen) svare på. De er statens representant i fylkene og blir delegert tolkningsansvaret og er regional veiledningsmyndighet. Deler av opplæringsloven er åpen for tolkning som gjør at det kan forekomme variasjoner.»
Akkurat. Utdanningsdirektoratet er altså ikke lenger like kategoriske som de var 5. februar 2009. Da gikk daværende utdanningsdirektør hos Fylkesmannen i Hordaland, Kjellbjørg Lunde, ut i BT med en krystallklar melding: «Ingen kan pålegge skolelever å gjøre lekser». I tilsvaret fra Utdanningsdirektoratet samme dag, var de allerede siterte vendingene fra tolkningsuttalelsen ferdig formulert. Hege Nilssen, (den gang fungerende) direktør i Utdanningsdirektoratet ble sitert på at «det er skolene selv som avgjør om de vil pålegge elevene lekser,» og at «Foreldre har ansvar for at barna gjør lekser, men skolen kan ikke forutsette at det gis faglig hjelp hjemme».
Da daværende kunnskapsminister fra SV, Bård Vegard Solhjell, kastet seg inn i debatten – også samme dag – svarte han nei på Aftenpostens spørsmål om hjemmelekser bør avskaffes i skolen. «Det skal være lov med lekser og hjemmearbeid, og man bør ha noe arbeid utenfor skoledagen. Hvis du skal bli god i noe, må du trene», var det oppfølgende resonnementet den gang.
I 2021 er Utdanningsdirektoratet tydelig på at det faktisk er Statsforvalteren i de ulike fylkene som har «tolkningsansvar og regional veiledningsmyndighet». Dermed er det vanskelig å forstå det annerledes enn at det faktisk er dagens «Kjellbjørg Lunde-r», sammen deres juridiske team, som vil ha det avgjørende ordet i dette spørsmålet. Og svaret kan dermed bli ulikt fra fylke til fylke, og som Utdanningsdirektoratet skrev i sitt svar til meg: «(…) det kan forekomme variasjoner».
I 2021 er også stemmen fra SV annerledes. SV vil erstatte hjemmelekser med skolelekser. Arbeiderpartiet skriver i sitt partiprogram om lekser, at «Hjemmearbeid er en del av lærernes metodefrihet og ansvar, (…) », noe som fremstår som upresist knyttet til gjennomgangen over. De skriver imidlertid også at de vil «ha som hovedregel at skolearbeidet skal bli gjort i løpet av skoledagen». Uansett sammensetning av ny regjering er dette altså kjøttvektas formuleringer, så ingenting tyder på at leksedebatten er død. Alt peker mot at den vil forsterkes i løpet av kort tid.
I en slik situasjon er det etter min mening viktig at både elever, foreldre, lærere og skoleeiere, vet om det i dag er lov å pålegge elever skolearbeid/lekser hjemme. Som det heter i overordnet del av læreplanen: «Skolen må gi tydelig uttrykk for hva den skal og kan tilby, og hva som forventes av hjemmet». Utdanningsdirektoratet pekte i sin tolkningsuttalelse fra 2014 på opplæringslovens beskrivelser av at det er en plikt til å delta aktivt i opplæringen – og at «det er ingen tvil om at lekser er en del av skolens ordinære aktivitet».
Når statsforvaltere nå muligens får spørsmål om å avklare dette spørsmålet for sitt fylke, er det ingenting i veien for at de også kan trekke inn formuleringen fra overordnet del av læreplanen om at «Foreldrene og foresatte har hovedansvaret for barnets oppdragelse og utvikling». Gjerne i sammenheng med vissheten om at forskning viser at en av de negative konsekvensene ved lekser er at det kan føre til negativt stress.
I enn kunnskapsoversikt fra Kunnskapssenter for Utdanning (Lillejord et al, 2017) kan vi lese at «Både Galloway m fl. (2013) og Kackar m.fl. (2011) finner en sammenheng mellom opplevd stress og lekser. Stress som skyldes lekser virker inn på elevenes søvnkvalitet og fysiske velvære, og for mange lekser gir dem for lite tid til fritidsaktiviteter». I lys av dette kan det å pålegge lekser, virke mindre fornuftig enn alternativet. Nemlig å gå i dialog med den enkelte elev og deres foresatte om både form på, og eventuelt omfang av lekser. Jeg avslutter med nok en gang å sitere overordnet del av læreplanen: «God og tillitsfull dialog er et gjensidig ansvar».
