Skolepolitikk er vår viktigste sosialpolitikk

Et fagbrev eller vitnemål i hånden blir en stadig viktigere billett inn i arbeidslivet. Selv om rekordmange elever nå fullfører videregående, så er det fortsatt 1 av 5 som ikke gjør det. Og vi vet at det er de med minst eller ingen utdanning som er mest sårbare i møte med et arbeidsliv i stadig endring. En god utdanning er derfor det aller viktigste vi som samfunn kan gi barna våre. Og i sentrum av det arbeidet står alle dere lærere og andre ansatte i barnehage og skole.

I 2013 gikk Høyre til valg på et lærerløft som har gitt resultater. Grunnskolelærerutdanningen har blitt en femårig masterutdanning med større rom for fordypning, praksis og bedre innsikt i forskning og utviklingsarbeid. Etter at vi innførte krav om karakteren fire i den enkleste formen for matematikk i videregående for å komme inn på lærerutdanningen, gjennomfører studentene utdanningen raskere, uten forsinkelse.

Kompetansekravene i norsk, engelsk og matematikk sammen med et historisk videreutdanningsløft bidrar til at flere elever møter en lærer med fordypning i faget de underviser i. Nye karriereveier i skolen gjennom lærerspesialistordningen kan bidra til å beholde gode lærere i klasserommet og til det pedagogiske utviklingsarbeidet.

Den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring er dere lærere. Og derfor skal vi fortsette å investere i kompetanseutvikling og nye karriereveier for å skape en skole der elevenes resultater ikke henger sammen med hvor de bor eller hvem foreldrene deres er.

Fordi det er dessverre slik at foreldrenes utdanningslengde har altfor mye å si for hvordan det går med elevene på skolen. Aller tydeligst kommer den sosiale bakgrunnen til elevene frem i matematikkfaget, hvor spennet i karakter mellom de som har foreldre med lang utdanning og de som har foreldre med ingen utdanning er størst. Det er noe av grunnen til at Høyre står fast på å beholde kompetansekravene og firerkravet i den enkleste formen for matematikk for å komme inn på lærerutdanningen.

Selv om rekordmange elever nå fullfører videregående skole så er det fortsatt 1 av 5 som ikke gjør det. Høyres mål er at 5000 flere elever fullfører og består videregående skole hvert år innen 2025 og at innen 2030 så skal minst 9 av 10 elever fullføre og bestå.

For å lykkes med det målet må vi skape en skole som i enda større grad løfter alle elever. Forskningen er helt tydelig på at desto tidligere vi klarer å avdekke og fange opp elever som sliter, jo større er sannsynligheten for at de ikke blir hengende bak klassekameratene sine.

Altfor mange elever går ut av grunnskolen uten å kunne lese, skrive og regne skikkelig. Av de elevene som ligger på laveste mestringsnivå på nasjonale prøver i regning i 8.klasse fullførte kun 32 prosent av elevene videregående på normert tid. For lesing er tallet 34 prosent.

Derfor vil vi sikre enda bedre lese-, skrive- og regneopplæring for de yngste barna, blant annet ved å innføre en plikt om at alle skoler har tilgang til lærerspesialister i begynneropplæring innen 2025.

Vi vil gjøre ungdomsskolen mer motiverende, mer praktisk og mer større valgfrihet for elevene. Vi vil gi elevene mulighet til å velge mer praktisk tilnærming i norsk, matte og engelsk, samtidig som vi vil innføre et obligatorisk yrkesfaglig valgfag som er bygget på de yrkesfaglige linjene på videregående. Og vi vil prøve ut tidsavgrenset nivådeling i skolen slik at både de som trenger ekstra hjelp og de som trenger ekstra utfordringer kan få dette på sitt nivå.

I videregående skole vil vi gi tilbud om ekstraundervisning til elever som har karakteren 1 eller 2 i norsk, matte eller engelsk når de går videre til neste trinn. Vi har som mål at alle som underviser på yrkesfag skal ha godkjent yrkesfaglærerutdanning, fordi vi vet at frafallet er størst på yrkesfag.

For Høyre er skolen, læreren og andre ansatte i barnehage og skole det aller viktigste vi har for å gi muligheter til alle.