Folkehelseforsker: Gratis skolemat kan være med å utjevne forskjeller

Ifølge en fersk undersøkelse gjennomført på videregående skoler i Oslo, dropper hver fjerde elev frokost før skoledagen.

Tufte Bere viser til at 4 prosent av elevene hoppet over lunsjen på skoledagene, bare 28 prosent spiste frukt på en vanlig skoledag, 26 prosent oppgir at de spiste grønnsaker i skoletiden, mens 35 prosent spiste kjøtt de fleste av skoledagene.

Til sammen svarte 7234 ungdomsskoleelever på undersøkelsen, og svarene viser at familiens økonomi har betydning for ungdommenes spisevaner. Elevene ble nemlig også spurt om hvordan de anser egen families økonomi sammenlignet med andres.

Økonomi betyr noe

– Blant de som mener at egen familie har dårligere råd enn andre, var det 38 prosent som svarte at de ikke spiste frokost. Til sammenligning opplyste 21 prosent av ungdommene som regnet familiens økonomi som bedre enn andres, at de spiste frokost, sier forskeren.

Resultatene var de samme for lunsj – langt færre med dårlig økonomi spiste lunsj enn de med god familieøkonomi.

Folkehelseforskeren mener at det er god grunn til å anta at flere vil spise frokost og lunsj dersom ett eller flere måltider blir gratis på skolen.

Gratis måltid

Elling Tufte Bere var også med på å gjennomføre et pilotprosjekt på norske ungdomsskoler våren 2020, der elevene fikk et gratis varmt måltid hver dag. Han oppsummerer med at det er mulig for skolene å servere et slikt måltid, men at en permanent måltid vil kreve andre ressurser enn det skolene i utgangspunktet rår over og personale med riktig kompetanse.

– Men er det overførbart til videregående skoler?

– Ja, det er ikke noe grunn til ikke å tro det. Behovet for et godt måltid til elevene, er kanskje vel så sterkt på videregående. Og de fleste skolene har også en kantine, der de har mulighet til å tilberede mat til elevene, sier han.

Pilot

Han viser til pilotprosjektet på Ål vidaregåande skole forrige skoleår, som et nyttig prosjekt, selv om det ikke er lett å si noe helt entydig om folkehelsen og hva gratis skolemat gjør for elevenes evne til læring.

Også i rapporten «Skolemat i ungdomsskolen», utgitt av Folkehelse-instituttet, konkluderer han og to andre forskere med at dette er et område det må forskes mer på: «Vi vet fortsatt for lite om hva som er den beste modellen for skolebespisning og hvilket potensial gratis skolemat har som et tiltak for å bidra til et bedre og mer bærekraftig kosthold, øke trivsel og utjevne sosiale helseforskjeller. Det er et behov for nye robuste studier for å kunne si noe om effekten av skolemat i en norsk kontekst.»

Kvikk og rask

Elling Tufte Bere sier at tankegangen med å gi elevene gode måltider og en god lunsj på skolen, må være at det gjør dem «kvikke og raske og klare for å lære».

– Hvis du spiser gode måltider, spiser du mindre usunne ting innimellom, jeg har tro på at det at du spiser skikkelige ting når det er måltid gjør at du ikke går og småspiser på noe annet hele dagen, sier han.

Mona Bjelland er spesialrådgiver i klinisk ernæring i Kreftforeningen. I 2013 bidro hun i arbeidet med den store undersøkelsen «Mat og måltider i videregående skole», som blant annet konkluderte med at tilbudet av mat og drikke på skolene da var i tråd med myndighetenes anbefalinger, at majoriteten av skolene hadde kantinetilbud og at utvalget av frukt og grønt var større enn det var ved forrige undersøkelse i 2000.

Pris og politikk

Hun sier til Yrke at hun mener det er viktig at regjeringen følger opp målet om å innføre et daglig skolemåltid gjennom konkrete bevilgninger og kompetanseheving.

Hun mener også at barn og ungdom bør bli bedre beskyttet mot markedsføring av usunne produkter i alle kanaler og at prisvirkemidler bør brukes for å dreie forbruket over til sunne produkter og et mer bærekraftig kosthold.

Bjelland ønsker også at en sukkeravgift med et klart folkehelseformål gjeninnføres.

– Hva vet vi om hvor viktig det er hva elevene spiser?

– Helsedirektoratet har laget to filmer som illustrerer dette veldig godt i prosjektet «Skolemateksperimentet». Der tester fire tiendeklassinger sine skolematvaner på førsteklassinger og observerer hvordan maten påvirker elevene og klassen. Eksperimentet er reelt, og barnas reaksjoner er ekte, sier Bjelland som anbefaler filmene på det varmeste.

Vil innføre gratis skolemat gradvis

I Hurdalsplattformen lover regjeringen gradvis innføring av et daglig, sunt skolemåltid.

Dette gjelder hele skoleløpet og også videregående skole, bekrefter statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ole Henrik Krat Bjørkholt (Ap) overfor Yrke.

– Vi ser at mange videregående skoler har tilbud om for eksempel frokost, siden mange hopper over dette måltidet. Det er viktig at elevene får i seg mat, samtidig vet vi at det skaper trivsel og fellesskap, sier han.

Han viser til at det på videregående som regel er tilrettelagt for matservering fordi skolene har kantiner og egnet utstyr.

– Slik sett enklere å etablere et tilbud, sier han.

Han sier at det derfor er naturlig at ambisjonen fra Hurdalsplattformen inkluderer hele skoleløpet, inkludert videregående skole.